Rødt-bloggen

Big business

Det er behov for et oppgjør med profitten i velferden.

Foto: Magne Hagesæter

De offentlig finansierte velferdstjenestene er til for befolkningen, ikke for at velferdsprofitører skal tjene penger. En av de største debattene vi kommer til å ta i 2021 er hvordan vi skal få aktører med profittmotiv ut av vår felles velferd.

Velferdstjenesteutvalget som ble satt ned for å kartlegge pengestrømmer i velferden, konkluderer med at dette var en «svært krevende» oppgave. Vi har fortsatt ikke oversikt over pengestrømmene, fordi kommersielle konsern tåkelegger hvordan skattepenger bevilget til velferd ender opp som privat profitt. Kompliserte selskapsstrukturer, internprising, eiendom og forutsigbare inntekter, finansiert av skattepenger, har gjort sektoren så lønnsom at velferdsprofitører har blitt mangemillionærer.

Det er en del interessante funn i den nesten 600 sider lange rapporten, etter to års arbeid fra ekspertutvalget. Men det har også en betydning hvilken informasjon offentligheten har tilgang til. Det finnes ikke informasjon om hvor alle velferdsmidler det offentlige bevilger, til slutt havner. De har heller ikke data som sikrer at overskudd i private leveranser ikke går på bekostning av kvaliteten i tjenesten, eller som kan underbygge om private faktisk videreutvikler tjenesteinnholdet på de ulike velferdsområdene. Vi vet med andre ord ikke om kommersielle aktører har noe positivt å bidra med, eller hvor det blir av alle pengene, men vi vet at flere av våre velferdstjenester har blitt «big business».

Profittmotivet står i veien for tillit og omsorg

RØDT-LEDER: Bjørnar Moxnes. Foto: André Løyning.

Kommersielle aktører har profittmotiv, og i en sektor som er offentlig finansiert og arbeidsintensiv, vil profitt til velferdsprofitørene i hovedsak gå ut over personalkostnader og tilbudet til mennesker velferdstjenesten er til for. Utvalget skriver nemlig at vi må forvente at det er «potensial» for innsparinger på lønns- og pensjonskostnader, på grunn av utvikling i retning sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere. Det er nøyaktig det som skjer, når det er dokumentert at kommersielle aktører har i gjennomsnitt lavere lønn enn hos offentlige.

Kommersielle barnevernsinstitusjoner har både de yngste ansatte og de med lavest utdanningsnivå. Utvalget skriver også at det er rimelig å legge til grunn at private (les kommersielle) blant annet motiveres av økonomiske hensyn, og at når dette faller sammen med at tjenestene som leveres er vanskelig å observere eller få innsikt i, er det en fare for at rettssikkerhetsgarantiene kan vike til fordel for økonomiske hensyn. Denne faren snakker NHO og regjeringspartiene lite om.

Kommersiell ensretting skaper verken mangfold eller valgfrihet, tvert imot. I de fleste sektorene har konsern vokst på bekostning av mindre selskap. Innenfor barnevern og kommunale helse- og omsorgstjenester har utenlandske konsern vokst langt raskere, og det har vært betydelig reduksjon i ideelles andeler av private i de samme sektorene. Blant annet har andelen driftsinntekter for ideelle sunket fra 72 prosent til 41 prosent i løpet av åtte år, hvor de utenlandske konsernene i samme periode har økt fra 12 til 39 prosent. Det er tydelig at de ideelle blir skvist ut til fordel for store, kommersielle konsern.

Velferdstjenester har blitt et attraktivt marked, og det truer fellesskapsløsningene og skatteviljen. Jeg har til gode å få et godt svar på hvorfor det skal være greit at skattepenger bevilget til barnehagebarn, barnevernsbarn, eldre og pleietrengende skal gå til privat berikelse. Velferdstjenester er ikke som andre tjenester. De som trenger velferdstjenestene er ofte i en sårbar situasjon, og avhengige av andres prioriteringer og beslutninger. Det kommersielle profittmotivet står i veien for tillit og omsorg. Framtidens velferd må være fellesskapsbasert og profittfri. Rødt har folkeflertallet i ryggen når vi vil hindre at velferdskroner går til privat profitt.

Publisert i Klassekampen torsdag 24. desember 2020.