Barnehagen er til for barna våre, ikke «fri flyt av kapital»

Aslak Versto Storsletten fra høyresidens tenketank Civita, bommer grovt når han ikke evner å skille offentlig finansiert velferd og det private næringslivet. Bakgrunnen er at regjeringen har satt ned det såkalte «nullprofitt-utvalget» som skal se på hvordan kommersielt eierskap kan utfases i velferden.

Hele premisset for innlegget til Storsletten er at barnehage er en del av det ordinære næringslivet, bygget på private midler. Slik er det åpenbart ikke.

Innlegget er typisk for høyresidens argumenter i debatten om en profittfri velferd: påstander med lite rot i virkeligheten og full av skremselspropaganda om at velferden vår vil rase sammen om det ikke skal være mulig å hente ut profitt.

Ikke som andre tjenester

Barn i barnehagen, tenåringer i barnevernet og en bestemor i eldreomsorgen er alle sammen sårbare brukere av viktige velferdstjenester. De er ikke kunder i en butikk. De er utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger på en helt annen måte. Konsekvensene av beslutningene kan være store.

Derfor er ikke velferdstjenester som andre tjenester.

Velferdstjenester kjennetegnes av at de er arbeidsintensive, det vil si at det er store kostnader knyttet til personell. Kommersielle aktører, organisert som aksjeselskap, har som sitt formål nettopp å skape overskudd til eierne. Stadige avsløringer i media har vist hvordan dette profittmotivet går på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet til barna.

Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike type private barnehager. Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap, har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene.

Det er åpenbart: Kvaliteten på barnehagetilbudet reduseres når det er mange barn per ansatt.

Den viktigste forklaringen på det høye overskuddet er at barnehagene i de store kjedene har gjennomgående lavere bemanning. Er det dette som er innovasjon og effektivisering?

Ler hele veien til banken

Høyresiden roper høyt om den store risikoen de kommersielle barnehageeierne har tatt ved å drive barnehage. Profitt blir normalt sett på som betaling for den risikoen eierne har tatt ved å investere. Men de kommersielle aktørene løper ingen risiko med sin drift. De er fullfinansierte av offentlige midler og foreldrebetaling, og etterspørselen etter tjenestene er stabile.

Da barnehageforliket, med mål om full barnehagedekning, ble inngått i 2003, vedtok man at også barnehager med «forretningsmessig» drift skulle få offentlig støtte og de fikk muligheten til å søke på gunstige lån hos det offentlige gjennom Husbanken. Sidestillingen av kommersielle, ideelle og kommunale barnehager og tilgangen på slike gunstige lån, ble startskuddet for en storstilt utbygging av kommersielle barnehager.

I ettertid har det vist seg at rundt halvparten, 5,7 milliarder kroner, av disse barnehagelånene har gått til de fire største milliardkonsernene. Læringsverkstedet-kjeden fikk i juni 2019 innvilget boliglån på 57,8 millioner kroner med en rente på 1,6 prosent. Dette skjer samtidig som de i 2018 hadde et overskudd på 90 millioner kroner.

Bare ett år etter, i juli 2020, solgte ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, som eier Læringsverkstedet, barnehagebyggene til det svenske eiendomsselskapet SBB for den nette sum av 4,25 milliarder kroner. Læringsverkstedet skal fortsette å drive i byggene, men vil leie i stedet for å eie. Leieavtalen er på 35 år og har dermed sikret SBB sugerør ned i felleskassa i tiår framover, mens ekteparet Sundby kan le hele veien til banken.

Det samme kan Eli Sævareid, som eier Trygge Barnehager AS (FUS-barnehagene). SBB kjøpte også 142 norske barnehagebygg fra barnehagekjeden Trygge Barnehager for 4,58 milliarder kroner. De tegner samtidig en leieavtale på byggene på 25 år, med mulighet til å forlenge, slik at total leietid kan bli inntil 45 år.

Disse barnehagene er bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige. De har fått billige husbanklån, og ikke minst foreldrebetaling og penger fra det offentlige.

Dette er kroneksempelet på hvordan velferdsprofitører beriker seg hemningsløst på verdier de har fått fra det offentlige.

Potensielt ulovlig

Salgene av barnehagene er ikke innovasjon, men tvert imot potensielt ulovlige, med bakgrunn i Velferdstjenesteutvalget sine vurderinger. Utvalget mener slike leieavtaler potensielt kan være ulovlige, siden byggenes verdi er knyttet opp til de langsiktige leiekontraktene, ikke bare de fysiske byggene i seg selv: «En slik leieavtale kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»

I tillegg skriver Velferdstjenesteutvalget at «i den grad eventuelle gevinster kan tilskrives salg av eiendom under markedspris bør det vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte». Dersom barnehageeiernes gevinst på eiendomssalget kommer som følge av at de har fått billige tomter og andre gunstige, statlige ordninger, bør man altså vurdere å kreve støtten tilbake.

I tillegg til alle pengene som forsvinner til privat berikelse hos velferdsprofitørene, så har det offentlige betydelige årlige styringskostnader ved bruk av kommersielle aktører. Velferdstjenesteutvalget skriver: «Etter utvalgets vurdering kan dette tilsi at samlede kostnader ikke blir redusert, men i verste fall øker, ved bruk av private leverandører».

Deler av utvalget mener i tillegg at det er rom for mer tillitsbasert styring og dermed reduserte styringskostnader ved bruk av ideelle aktører som ikke har anledning til å ta ut overskudd ut av virksomheten.

Velferd foran privat berikelse

Ideelle aktører har spilt en viktig rolle i utviklinga av deler av den norske velferdsstaten. Slik bør det fortsatt være. Det Rødt er imot er de kommersielle aktørene, som driver velferd med sikte på private eieres overskudd.

Dersom selskapene virkelig er opptatte av barnehage, barnevern, helse og velferd, så er det ingenting i veien for at de kan omdanne til ideell drift. Dette er heller ikke særlig radikalt – det er slik vår felles velferd er bygget opp.

Gang på gang stemmer ikke høyresidens påstander med virkeligheten. Det er det mange som har forstått, derfor er det flertall mot kommersiell velferd i Norge.

I likhet med Rødt vil folk flest at penger til bevilget til velferd skal gå til velferd, ikke til privat berikelse.

Publisert i Nettavisen tirsdag 30. august 2023