Årets jordbruksavtale redder ikke bøndenes inntekt

Det er først og fremst alvor for norsk sjølforsyning og beredskap. Med krigen i Ukraina som bakteppe har det kanskje aldri vært viktigere å sikre økt norsk matproduksjon for framtida.

Den viktigste oppgaven til myndighetene i en stat er å sikre befolkninga trygghet og mat på bordet. Matproduksjon på norske ressurser er et av de aller fremste totalberedskapstiltakene vi kan gjøre. De neste årene mener forsvarskommisjonen vi skal bruke opp mot 140 milliarder på forsvar. Jeg etterlyser samme vilje til å sikre at vi har matproduksjon og matberedskap i Norge.

Et viktig grep for å sørge for den fremtidige matproduksjonen, er å sørge for at folk vil produsere mat i Norge. Da må vi se på den største elefanten i jordbruksnorge: bondeinntekta. Årets jordbruksavtale vil fortsatt føre til at gapet mellom bønder og resten av samfunnet øker i 2024, stikk i strid med alle føringer fra Stortinget.

Opposisjonspartiene SV, MDG og Rødt har siden i mai kritisert årets jordbruksavtale for å ikke gå langt nok i å sikre norsk sjølforsyning eller bøndenes inntekt. Å sikre en inntektsjamstilling mellom bønder og resten av befolkninga, og å få norsk sjølforsyningsgrad opp på 50 prosent korrigert for importert forråvare, er mål som regjeringa har lovet i Hurdalsplattformen.

Det er også målsetninger som Stortinget ved flere ganger har vært enige om at skal være sentrale føringer for jordbrukspolitikken, både når vi behandlet strømstøtte til jordbruket i 2022, og i behandlingen av forrige års jordbruksoppgjør. Derfor er det ekstra skuffende når jordbruksavtalen ikke leverer på inntektsutjamning, heller ikke etter forhandlingene med SV.

Enigheten mellom SV og regjeringa er tre plaster på såret for årets avtale. De er enige om at regjeringa skal levere en sjølforsyningsstrategi i løpet av året, se på løsninger for et teigbasert tilskudd, og innføre skjerpet toll på en rekke landbruksvarer.

Alle grepene er etterlengtet, og Rødt kommer selvfølgelig til å stemme for dem. Likevel kommer vi ikke utenom at det viktigste mangler.

I stortingsdebatten kommer det sikkert til å komme beskyldninger om at Rødt ikke aksepterer forhandlingsinstituttet. Dette er ikke en beskyldning jeg aksepterer. Årets jordbruksforhandlinger var en spesiell opplevelse, hvor staten kun forhandlet med et av faglagene i landbruket, og på den måten sendte store deler av Norges bønder på dør.

Det var uheldig at staten dyttet Bonde- og Småbrukarlaget ut på gangen i forhandlingene. Men til syvende og sist så koker dette ned til at regjeringa verken kommer med penger for å sikre bondeinntekta eller leverer forpliktelser om at en plan for å jamstille inntekta skal ligge på bordet før neste års forhandlinger. Det kan vi ikke akseptere, og det bør heller ikke norske bønder akseptere.

Publisert i Nationen mandag 12. juni 2023