Åpne, ikke mørklegge

På samme måte som betydningen av setningen «Skyt ikke vent» avgjøres av hvor kommaet plasseres, står nå en politisk kamp som avgjør hvor kommaet i tittelen på denne teksten ender. Skal vi ha offentlig innsyn i politiske prosesser for staten Norge, som gir grunnlag for en opplyst debatt, eller skal det være mulig å mørklegge enda mer enn i dag?

Alle forvaltningsorganer i Norge er underlagt offentlighetsloven, som omhandler retten til innsyn i dokumenter i statlige virksomheter. Det kan høres teknisk ut, men loven er viktig for noen av de mest sentrale verdiene i vårt samfunn: Pressefriheten, ytringsfriheten og demokratiet. Offentlighetsloven er en viktig verktøykasse for de i samfunnet som ønsker å sikre at demokratiet praktiseres i det daglige, fra dedikerte privatpersoner, til journalister og oss folkevalgte. Det går altså en rød tråd direkte fra svulstig tale om demokrati og åpenhet, til de håndfaste paragrafene i offentlighetsloven.

Lovens hovedregel er at saksdokumenter i offentlig forvaltning og journaler eller liknende registre skal være åpne for innsyn og at enhver kan kreve innsyn.

Ingen regel uten unntak, som det heter. Etter offentlighetsloven unntaksbestemmelser kan enkelte dokumenter skjermes for offentlig innsyn. Dette gjelder blant annet organinterne dokumenter. Dette er dokumenter som organene har laget for sin egen interne saksforberedelse. Utstrakt bruk av denne bestemmelsen har møtt kritikk fra Sivilombudet, som er et ombud oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med forvaltningen og hindre urett mot den enkelte, tidligere omtalt som «Folkets advokat».

Høyre-regjeringa fikk i 2021 attpåtil fjernet Sivilombudets innsyn i regjeringsnotater og dokumenter knyttet til dem, men i fjor fikk heldigvis Rødt stortingsflertallet med på la «Folkets advokat» få se regjeringa i kortene igjen.

Regjeringa sendte i mars ut på høring et forslag til endringer i offentlighetsloven, med høringsfrist forrige uke. Forslaget er denne gang å «klargjøre» i loven at ikke bare kan organinterne dokumenter skjermes for innsyn, det samme skal gjelde journalføringer av disse dokumentene.

I høringsnotatet skriver Justis- og beredskapsdepartementet rett ut at offentlige myndigheter i dag bryter offentlighetsloven og arkivforskriften ved ikke å publisere journalene sine på internett, for å unngå at det bes om innsyn. Men svaret på lovbrudd kan ikke være å vanne ut loven enda mer.

Dette er et klart angrep på åpenheten og innsynsretten. Det hindrer uavhengig presse i å kikke makta i kortene, det kan true rettssikkerheten til folk som har fått rettighetene sine trampet på og det vil gjøre det vanskeligere for oss folkevalgte å føre kontroll med regjeringen.

Fremfor å rydde opp og sørge for at loven følges, foreslår regjeringa å gjøre hemmelighold lettere for offentlige organer. Det er i så fall stikk i strid med Hurdalsplattformen. Der slås det tydelig fast at Ap/Sp-regjeringa vil sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.

Flere viktige saker hadde aldri hadde blitt avdekket og nådd offentligheten med den foreslåtte lovendringen. Blant disse er ekspertutredninger i Nav-skandalen, som har vært sentrale for å belyse saken, for den politiske debatten og arbeidet med å rydde opp i etterkant. Hvis forslaget til offentlighetsoven som nå har vært på høring blir vedtatt, risikerer vi at den neste Nav-skandalen aldri blir avdekket.

I et frokostmøte jeg deltok i om endringsforslaget uttalte Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson at dette forslaget «egentlig har en byråkratisk grunn», fordi det skal legges om til et nytt arkivsystem. Det ble også hevdet at dagens lovverk gir for mye valgfrihet i hva som skal journalføres. Hvis hemmeligholdet legaliseres blir det selvfølgelig enklere å mørklegge, men det løser ikke det egentlige problemet.

Rødt jobber derfor for at kommaet plasseres på rett sted, så konklusjonen blir: «Åpne, ikke mørklegge». Forslaget fra regjeringa burde derimot trekkes tilbake og aldri se dagens lys igjen.

Publisert i Klassekampen fredag 14. juli 2023