Ærlighet om strømpriskrisen

Odvar Nordli sa en gang at «Et langt liv har lært meg at markedskreftene har ennå ikke løst ett sosialt problem, men du verden hvor mange de har skapt».

Strømpriskrisen viser at Nordli har sine ord i behold: Den børsbaserte prisfastsettelsen på strøm fører til at nordmenn må by på sin egen vannkraft i konkurranse med meglere i Tyskland og Storbritannia. Strøm det koster 12 øre å produsere, selges for 6-700 øre.

Billig strøm har vært landets viktigste konkurransefortrinn i 100 år, men dette er vi i ferd med å miste fordi Høyre og Ap har overlatt prisfastsettelsen til en børs og bygd kabler til Tyskland og Storbritannia som kobler oss tett på svært dyre prisområder.

Vårt forslag om en innenlands makspris handler ikke om subsidier, slik VG framstiller det som. Vi vil sette et tak på den prisen kraftselskapene kan ta fra kunder i Norge. Det medfører ikke én krone i subsidier fra statskassa, men en begrensning av superprofitten kraftselskapene høster.

Dette er ikke et ja eller nei til krafteksport, vi er for å eksportere kraftoverskuddet. Norge har hatt kraftutveksling med til naboland siden 1960-tallet, lenge før Nordpool-børsen ble etablert. Problemet er at vi nå må betale en pris for vår egen strøm som om vi importerte den. Derfor trengs en bedre prismekanisme innenlands samtidig som vi bidrar med vårt overskudd utenlands.

På ett punkt har VGs lederskribent misforstått meg: Jeg mener ikke det er folkeforakt av Erna Solberg å avvise Rødts krav om en makspris på strøm, som åtte av ti nordmenn stiller seg bak, ifølge en meningsmåling.

Derimot mener jeg at Solberg undervurderer folk flest når hun angriper «de som lanserer enkle løsninger som å kutte kabler og annen kvikk-fiks», for dette har ingen tatt til orde for. Det vi og mange andre ønsker er styring av krafteksporten. Det betyr ikke å «kutte kabler», like lite som trafikkregler betyr å stenge veiene.

Likevel ser vi at Solberg (og Støre) gang på gang angriper denne kabelkutter-stråmannen i stedet for å diskutere det saken handler om. Det kan være et uttrykk for at de begynner å gå like tom for argumenter som vannstanden i Blåsjø.

Til slutt: VG skriver at «Rødts retorikk er med på å bryte ned tilliten til politikerne». Det er å rette baker for smed. Skal vi gjenreise tilliten til politikerne, må vi begynne å snakke sant om strømpriskrisa:

Ikke anklage folkevalgte for å «løpe Putins ærend» når vi tar til orde for en innenlands makspris på strøm. Ikke moralisere når minstepensjonister, uføretrygdede eller arbeidsfolk reagerer på de skyhøye strømprisene. Ikke late som prisnivået skyldes kraftmangel i kraftnasjonen Norge.

Jeg er overbevist om at en innenlands makspris på strøm vil være god medisin mot både splittelse og politikerforakt.

Publisert i VG fredag 26. august 2022