Vi snur ikke kappen i motvind
I august besøkte vi Bjørn West-fjellene ved Matre for å lære mer om vindkraftprosjektene i området. Der fikk vi høre om flere utbyggingssøknader i området. Den ene, fra firmaet Norsk vind A/S, vil innebære hele 235 svære vindturbiner.
Rødt Vestland oppfordret tidligere i år fylkestinget til å si tydelig nei til konsesjoner for vindkraftutbygging i Vestland. Som parti er vi konsekvent på at den totalt uregulerte utbyggingen må opphøre umiddelbart, i tråd med folkelig motstand og kommunene som tar avstand fra rasering av uberørt natur. Dessverre gikk Senterpartiet, Ap, H og Krf imot å realitetsbehandle dette i mars i år.
Samtidig har vindbaronenes fortelling om at dette er nødvendig for å få ned klimagassutslippene, fortsatt gjennomslagskraft i flere miljøer. Så la oss komme med noen presiseringer.
Fra avstand kan det se ut som om vindturbinene bare vokser opp av bakken, som om det var snakk om blomster. Men for å montere og drive 235 gigantturbiner i Bjørn West-fjellene er en avhengig av 170 km ny vei med nær europaveibredde oppi fjellene.
Dette er altså snakk om tilkomstvei til turbinene og veier mellom hver enkelt vindturbin. En vil ødelegge urørt natur i stor skala, og skape en industriell ødemark der det i dag er biomangfold. Også vindturbinenes roterende blader og lavfrekvente lyd, truer artsmangfoldet. En vil ødelegge natur som også fanger CO2.
for å montere og drive 235 gigantturbiner i Bjørn West-fjellene er en avhengig av 170 km ny vei med nær europaveibredde oppi fjellene.
I en tid med artsmangfoldskrise og økosystemer som kollapser, er dette fullstendig uakseptabelt. Kortsiktig kraftproduksjon får ødelegge fjellene permanent.
For de som bor i området og bruker disse fjellene som turområder – dette er en viktig grunn til at mange velger å bli i distriktene eller å vende tilbake dit – vil dessuten livskvaliteten bli kraftig forringet.
Så står en egentlig igjen med ett argument for: Klimagassutslipp. Problemet er at politikerne som har styrt Norge har somlet i mer enn en generasjon med å få disse ned og nå legger seg flat for private investorer som hevder å skulle løse en stor del av problemet med vindturbiner. Men det er ingen helhetlig strategi. Deler av energien skal brukes til å elektrifisere norsk sokkel og slik grønnvaske og forlenge fossilalderen. Vi kan ikke løse klimakrisen med å forsterke den andre miljøkrisen, nemlig naturmangfoldskrisen.
Tiden er inne for omlegging til et samfunn basert på økologisk planlegging. I det har imidlertid utbygging av vindturbiner som de som er nevnt, ingen plass.
Rødt vil ha en offensiv klimapolitikk. Vi vil gradvis trappe ned olje- og gassproduksjonen gjennom en styrt avvikling og en statlig styrt satsning på ny grønn industri. Vi vil ha plastgjenvinning og produksjon av resirkulert plast lokalt i fylket. Vi vil effektivisere eksisterende vannkraftverk og bygninger, vi vil ha flere bilfrie byer, legge til rette for at folk i større grad kan gå, sykle eller reise kollektivt. Storsatsning på tog og hurtigtog for å redusere flytrafikken. Få ned forbruk som fører til utslipp og naturødeleggelse i land i Sør, der mange av varene vi bruker produseres. Varene må i større grad produseres lokalt og ikke fraktes på skip verden rundt. Dessuten må vi sette høyere krav til varighet og gjøre reparasjon og gjenbruk mer attraktivt. Det nærmer seg et stortingsvalg og både by og land bør stemme på et parti som Rødt, som står mot storkapitalens press for å ta over fjellheimen vår.
Jeanette Syversen og Sofie Marhaug,
nominert til toppkandidater for Raudt Hordaland til Stortingsvalget 2021
Debattinnlegget har vore publisert i avisa Strilen (16.09.2020).
Foto: Erica Restoften / Raudt