Uttalelser fra Rødt Bergens årsmøte 2026

På denne siden finner du følgende uttalelser (oppdatert 26.3.2026)

• En mer rettferdig tjenestepensjon
• Ja til søndagsfri!
• Mer fritid for folk
• Bergen havn må regionaliseres - ikke desentraliseres
• Bevar minimumsnorm for lærertetthet på skolenivå!
• Ikke glem Palestina!
• 100 dagar lønna pleie/omsorgspermisjon

En mer rettferdig tjenestepensjon

Den obligatoriske tjenestepensjonen (OTP) er en lovpålagt pensjonsordning der arbeidsgiver må spare minst 2 % av den ansattes lønn for å sikre en fremtidig alderspensjon for alle arbeidstakere. Loven er ment å gi en garantert pensjon og sikre flere en alderdom fri fra fattigdom.

Det er gjort et viktig arbeid med å tette hull i tjenestepensjonsloven ved å sikre at alle har rett til pensjonsopptjening «fra første krone». Likevel gjenstår det et betydelig arbeid for å gjøre loven mer rettferdig og likhetsskapende.

Rapporter utarbeidet av Actecan på vegne av LO-forbund viser tydelig den urettferdige effekten av dagens lovverk. Dette er en individuell pensjonsordning der den maksimale grensen for hva arbeidsgiver kan spare for de ansatte er 7 % av lønn opp til 12 G, pluss en tilleggsparing på opptil 18,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Kombinert kan dette utgjøre opptil 25,1 % på toppen av lønnen. Minstesatsen er 2 %.

Når vi ser på standardene i ulike bransjer, blir forskjellene tydelige. I detaljhandelen er standarden 2,6 %, og i hotell- og restaurantbransjen var den gjennomsnittlige satsen 2,3 % i 2022. Innen olje og gass, finans og forsikring samt kraftbransjen er standarden over 6 %, i tillegg til at det ofte gis ekstra innskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G.

Dette skaper store forskjeller i prosentvise satser, som igjen fører til enda større ulikheter. Når vi i tillegg tar inn over oss at de som tjener mest, har langt høyere satser gjennom et helt arbeidsliv, blir forskjellene enorme. Det bidrar til å viske ut den omfordelende effekten som alderspensjonen i folketrygden har. Dette er en betydelig forskjellsdriver i samfunnet vårt.

Det er på tide å heve gulvet for dem med minst og øke minstesatsen i tjenestepensjonsloven fra 2 % til 4 % av opptjent lønn.

Forslag: Minstesatsen i tjenestepensjonsloven heves fra 2% til 4 %.

Ja til søndagsfri!

Retten til søndagsfri er en verdi for fellesskapet vårt. Det sikrer at dem som kan skal ha fri denne dagen. En felles fridag der en kan senke skuldrene, og være sammen med dem man er glad i. Den retten må vi hegne om, og styrke.

Omtrent 1/3 av landets kommuner har fått ett- eller annet unntak fra lov om helligdager og helligdagsfred av statsforvalteren i sitt fylke. Dette er basert på grunnlaget av påstander om at det er turistkommuner. Når ca. 120 av 359 kommuner har fått unntak, er det åpenbart at intensjonen i loven om å sikre retten til søndagsfri, ikke forvaltes godt nok.

Et av problemene med dagens lovverk er at dersom det gis unntak på permanent helårsbasis, så gjøres det gjennom forskrift av statsforvalter, hvor det etter forvaltningsloven ikke gis mulighet til å anke på vedtaket. Gjøres det et periodisk unntak, så er dette å anses som et enkeltvedtak, hvor aktører som f.eks. HK Norge har ankemulighet dersom de mener det ikke er i tråd med lovverket. Her bør en gjøre endringer slik at samfunnet har ankemuligheter i begge former for vedtak av statsforvalter.

Hovedregelen er at søndagen skal være fellesskapets annerledesdag, hvor hensynet til arbeidstakere skal særlig vektlegges i spørsmål om unntak.

Det er på tide å styrke disse rettighetene for de ansatte.

Forslag: Sikre at det innføres ankemuligheter i alle vedtak fra statsforvalter i spørsmål om unntak fra lov om helligdager og helligdagsfred.

Mer fritid for folk

I en stadig mer teknologisk utviklet verden, hvor arbeidslivet blir mer og mer effektivt. At vi produserer mer- og mer pr. time arbeidet er et utelukkende gode for samfunnet og økonomien. Vi får hjulpet flere mennesker i velferden, samtidig som vi får flere varer for ressursene våre. Vi bør nå undersøke hvordan vi kan bruke denne teknologien og effektiviteten til å sikre folk mer fritid.

Gjennom den teknologiske revolusjonen som verden nå opplever ligger det til rette for å oppdage nye innovative løsninger for fremtiden. Den nye teknologien er verktøy, som kan brukes fornuftig, eller til å forårsake harme. En tydelig utfordring for arbeidslivet er et skille mellom arbeid og fritid skilles stadig mer ut. Arbeidsgiver kan alltids kontakte arbeidstaker, det er alltids anledning for å arbeide, eller planlegge for arbeidet en skal gjennomføre. Å få opprettholdt en bedre balanse mellom arbeid- og fritid må være et mål samfunnet vårt.

For å sikre tryggheten i arbeidslivet, og realisere målet om at flere skal kunne stå i arbeid gjennom livet uten å bli arbeidsufør må vi sørge for at folk jobber i mer helsefremmende arbeidstider. Nattarbeid er strengt regulert i Norge av gode grunner. Det er veldokumentert at nattarbeid er helseskadelig over tid. Det er om natten flest arbeidsulykker forekommer, det er da virksomheter er mest ransutsatt og voldshendelser utføres.

Arbeid skal etter arbeidsmiljølovens formålsparagraf være helsefremmende. Da må vi sørge for at folk jobber til mer helsefremmende arbeidstider.

Forslag:

- Igangsette prosjekter i kommunen og fylkeskommunen om å øke andelen fritid for arbeidstakere med full lønnskompensasjon for å se om det medfører kostnadsbesparelser og et lavere sykefravær.

- Støtte opp om målet om kortere arbeidstider.

- Klargjøre skillet mellom arbeid- og fritid gjennom å styrke arbeidstakeres rettigheter i lovverket.

- Redusere andelen nattarbeid i arbeidslivet til det absolutt nødvendige.

Bergen havn må regionaliseres - ikke desentraliseres

Årsmøtet i Rødt Bergen uttrykker sterk bekymring for forslaget om å flytte deler av Bergen Havns virksomhet til Ågotnes, noe som i praksis betyr en oppsplitting og desentralisering av havna som vil skape et A og B lag av havneansatte. En slik oppsplitting vil svekke både arbeidsvilkår og miljøambisjoner av havneaktiviteten i regionen. Raudt Bergen mener at havnen må utvikles som en helhetlig, moderne og samlet havn – ikke splittes opp i mindre enheter.

Arbeidsforholdene i og rundt havnen er i dag preget av små aktører, stor grad av deltid, løsarbeid og krevende arbeidstidsordninger. Mye av havnearbeidet foregår allerede i dag utenfor Dokken. Ytterligere fragmentering av havneaktiviteten vil forsterke dette og gjøre det vanskeligere å oppnå faste, hele stillinger og trygge arbeidsforhold. Rødt Bergen mener havnevirksomheten må organiseres i større og mer solide enheter som gir bedre HMS arbeid, faglig utvikling og mer stabile arbeidsplasser.

Årsmøtet er også bekymret for svekket politisk kontroll over anløp når skip i økende grad bruker private kaier. Dette åpner for at miljøkrav, sikkerhetsstandarder og godkjenningsregler omgås. En samlet havn i Bergen er nødvendig for å sikre er i stand til å etterleve innseilingsreglene vi setter for oss selv.

En delt havn vil også få betydelige miljøkonsekvenser. Når logistikk og anløp spres på flere lokasjoner og små aktører, øker utslippene gjennom mer transport, flere parallelle maskinparker og mindre mulighet for elektrifisering og stordriftsfordeler. Ågotnes har ikke kapasitet til å samle regionens havnebehov, og en delt løsning risikerer å presse fram ytterligere inngrep i strandsonen og mer gods på vei. En samlet havn i Bergensområdet vil derimot gi grunnlag for bedre arealutnyttelse, mer effektive logistikkløsninger og betydelige klimakutt gjennom samordning og elektrifisering.

Nasjonale strategier har i flere år pekt på behovet for regionalisering og profesjonalisering av havner, og representantskapet mener at Bergen Havns eiere må følge disse føringene. Oppsplitting og desentralisering bryter med faglige anbefalinger og svekker regionens samlede logistikkmiljø. I tillegg stilles det spørsmål ved om havnen er tilført nok kapital til å møte framtidige behov, særlig etter at store verdier er overført til kommunens frie midler. Når havnen står foran store investeringer i miljø, infrastruktur og modernisering, må lovens krav om «tilstrekkelig kapital» tas på største alvor.

Derfor krever årsmøtet:

1. At desentraliseringen og hasteflyttingen til Ågotnes stanses

2. At Bergen Havn utvikles som en samlet og framtidsrettet havn med kapasitet til regionens behov.

3. At all videre oppsplitting stanses, og at flytting ikke gjennomføres uten en helhetlig og faglig forankret plan.

4. At politiske myndigheter sikrer havnen tilstrekkelig kapital til grønn omstilling, elektrifisering, modernisering og gode arbeidsvilkår.

5. At havnevirksomheten organiseres slik at offentlige kontrollmekanismer styrkes, ikke svekkes, og at faste, trygge arbeidsforhold blir hovedregelen.

Bevar minimumsnorm for lærertetthet på skolenivå!

Rødt Bergen støtter kravet om at minimumsnormen for lærertetthet skal opprettholdes som et nasjonalt, lovfestet minstekrav til antall elever per lærer på skolenivå og ikke på kommunenivå. Kravet skal fortsatt være minimum 1 lærer per 15 elever på 1.–4. trinn, 1 lærer per 20 elever på 5.–7. trinn og 1 lærer per 20 elever på 8.–10. trinn.

Begrunnelse: Å oppheve minimumsnormen for lærertetthet vil skape store forskjeller mellom rike og fattige kommuner, og dermed for mulighetene for barn og unge i hele landet til å få lik rett til utdanning. Lærernormen fungerer i dag som et sikkerhetsnett som gir et minimumsnivå av kvalitet og ressurser over hele landet. Rødt Bergen frykter at dersom minimumsnormen blir fjernet eller skal gjelde på kommunenivå, vil det bety at mange kommuner vil trenge færre lærere enn i dag og dermed svekke lærertettheten. Ved innføringen av lærernormen ble det ansatt 2500 flere lærere. Erfaringer fra skolehverdagen viser at når det ikke finnes bindende krav på skolenivå, blir lærertetthet raskt et spørsmål om økonomi og prioriteringer – ikke om elevenes behov.

En lærernorm på skolenivå er ikke et uttrykk for mistillit til kommunene, men et nødvendig minimumsvern for kvalitet og likeverd. Den sikrer at ressursene kommer elevene til gode der de går på skole, og hindrer store forskjeller mellom skoler – også innenfor samme kommune. Uten en slik norm vil de mest sårbare elevene være de første som taper.

Ikke glem Palestina!

Situasjonen i verden er mer turbulent og usikker enn vi noen gang har opplevd etter andre verdenskrig!

Russland går inn i det femte året med sin okkupasjon og brutale angrepskrig mot Ukraina, og USA angriper og truer ikke bare land i Midtøsten og Latin-Amerika, men også sine allierte i Nato.

Ikke fred for palestinerne

I skyggen av disse store geopolitiske hendelsene lever palestinerne i en uutholdelig situasjon etter to år med folkemord på Gazastripen.

På tross av store ord om fred og våpenhvile fortsetter Israel med brutale overgrep mot palestinerne på Gaza og Vestbredden. Størstedelen av Gaza er fortsatt under den israelske hærens kontroll, grensene er fortsatt stengt for nødhjelp og internasjonal presse, og livsviktige hjelpeorganisasjoner har mistet sin tillatelse til å drive arbeid.

I slutten av september måtte bl.a. Leger uten grenser evakuere sine ansatte fra Gaza by, til stor fortvilelse både for de ansatte og befolkningen som mister livsnødvendig helsehjelp. Daglig skytes, bombes, fengsles og fordrives palestinere fra sine hjem både i Gaza og på Vestbredden. Settlerne får herje fritt, med støtte og beskyttelse av den Israelsk okkupasjonshæren! Behovet for oppmerksomhet og støtte til palestinerne er fortsatt kritisk!

FN: Israel bryter folkeretten og palestinernes rettigheter

FN understreker at det palestinske folket har rett til selvbestemmelse, men det palestinske folk rammes av en ulovlig okkupasjon og Israel bryter folkeretten på flere måter i Palestina:

- Palestinernes rett til selvbestemmelse brytes

- Landområder annekteres, som i Øst-Jerusalem og i Jordandalen

- Palestinerne fjernes, og israelere bosetter okkupert land

- Okkupasjonen har vist seg å ikke være midlertidig

- Regler mot rasediskriminering og apartheid brytes

FN slår også fast at Palestinerne har rett til å gjøre motstand, men Israel forhindrer palestinernes identitet, politiske eksistens og motstand.

Forsvar folkeretten

Respekt for folkeretten, menneskerettigheter og internasjonale avtaler er spesielt viktig for et lite land som Norge. Uten folkeretten vil kun den sterkestes rett gjelde!

Boikott Israel

Som FN fastslår bryter Israel folkeretten på en rekke punkter, og dette må få konsekvenser! Det palestinske folket trenger vår aktive støtte og solidaritet. En konkret måte å gjøre dette på er å støtte arbeidet for boikott av Israel. Et viktig nasjonalt krav er å få oljefondet ut av Israel!

Men mye kan også gjøres lokalt: Her i Bergen har en rekke lokale virksomheter sluttet seg til den internasjonale boikottorganisasjonen BDS (boikott, deinvestering, sanksjoner) sin oppfordring og erklært seg som «Apartheidfri sone». Dette er fantastisk positivt, og vi håper enda flere slutter seg til!

Vår oppfordring er derfor: Fortsatt full støtte palestinernes kamp for selvbestemmelse og menneskerettigheter, forsvar folkeretten og boikott Israel!

100 dagar lønna pleie/omsorgspermisjon

Heimebasert gratis omsorg? Er det beredskapsplanen for den komande eldrebølga? Jonas Gahr Støre sitt valløfte om å gi 75.000 kroner til dei eldre, slik at dei kan få alderstilpassa bustaden sin vil kunne vere til noka hjelp. Både for dei eldre og for deira nermaste, altså dei pårørande. Men dette er nok eit døme på ein eldrepolitikk som legg til rette for heimebaserte omsorg. Antal sjukehusplassar har gått ned og dette aukar presset både på ein sprengt heimeteneste og familie i full jobb.

Denne politikken er ein av årsakene til ein stadig aukande påkjenning for dei pårørande. Den heimebasert omsorga stiller større krav til pårørande i følge Anita Vatland, leiar i Pårørendealliansen. Dette omsorgsarbeidet er ei årsak til auka sjukefråvær, at mange går frå heiltid til deltid og at 18000 arbeidarar ser seg nøydde til å slutte å jobbe tvert.

Dei pårørande jobbar gratis, men må altså betale ein heftig pris for at dei frivillig går inn og overtek arbeidet til helseforetaka. Dette omsorgsarbeidet er på inga måte gratis. Dei pårørande forsvinn ut av arbeidslivet, noko som resulterer i at 18000 årsverk forsvinn ut av det blå, i tillegg til kostnadane av fleire arbeidarar med sjukefråvær og på uføretrygd.

For å få pleiepengar til eldre i Noreg, så må den du pleiar vere ved livets sluttfase. Den pleietrengande må da bu heime hjå seg sjølv eller hjå den som søker om pleiepengar. Men kva med dei som er pleietrengande, og har framleis mange gode år att? I Noreg kan ein arbeidar ta ut permisjon til å gi naudsynt omsorg til familiemedlemmar i maks 10 dagar i året.

I Sverige kan ein få opptil 100 dagar. Dessutan får ei svensk dotter eller ein son pleiepengar òg viss foreldra havnar på sjukehuset. Det er ikkje tilfelle i Noreg. I 2017 var 71 prosent av dei som mottok pleiepengar frå NAV i livet sluttfase kvinner. Den typiske mottakarane er ei kvinne som har fylt 45 år og som pleiar 1 forelder.

Me har viktige velferdstenester som barnehagar, SFO, pensjon, men no skal jo folk stå lenger i arbeid og samstundes jobbe 100 % med å ta vare på nær familie fordi helsevesenet ikkje fungerer som det skal?

Me treng eit system og rammer, grenser for omsorgsarbeid, også for ta vare på dei eldre, tilrettelegging på jobben og stønad.

I denne oversikten mangler foreløpig to uttalelser. De har som tema henholdsvis forsvar og nasjonal selvstendighet, samt utfasing av støttekontaktordningen og gjenoppliving av institusjoner. Disse vil bli lagt ut når styret er ferdig med redaksjonelle endringer.