Uttalelser fra årsmøtet 2025

En by for innbyggerne, ikke utbyggerne

Mens byrådet hopper bukk over at det økende utenforskapet skyldes økonomiske forskjeller, mener Rødt at kampen mot Forskjells-Bergen må være selve ryggraden for samfunnsutviklingen.

I disse dager er byrådets forslag til ny kommuneplanens samfunnsdel på høring. Selv om planen er døpt «Et nystemt Bergen», mener vi i Rødt at forslaget er heller ustemt, og i utakt med store deler av befolkningens interesser. Om dette stemmes gjennom i bystyret, vil bergenserne fortsette å se økte forskjeller, mer sentralisering og mindre demokratisk kontroll over samfunnsutviklingen. Det er det stikk motsatte av hva byen vår trenger.

Bolig har blitt en forskjellsmaskin. LOs “Fagarbeiderindeks” viser at en fagarbeider bare har råd til å kjøpe 1 av 100 boliger i Bergen. Samtidig vet vi at alle som leier bolig er prisgitt sin utleier, og skrekkhistoriene er mange når det kommer til standard. Det er derfor kritikkverdig at det boligsosiale ansvaret, som kommunen er lovpålagt, er totalt fraværende i byrådets plan. Vi vet at private utbyggere har altfor mye makt over byutviklingen, og denne trenden må snus. Rødt vil ta tilbake kontrollen over boligsektoren, og sikre en by for innbyggerne, ikke utbyggerne. Da trengs det en kommuneplan som tar sosial boligpolitikk på alvor.

Kommuneplanen består av to deler. Også arealdelen skal oppdateres, og Rødt frykter at dette vil føre til et frislipp for private utbyggere som setter både byen, innbyggerne og naturen i fare. Rødt krever derfor at oppdateringen av arealdelen sørger for strengere regler for å ta vare på naturen og sikre en byutvikling som har innbyggerne i sentrum. Heller enn å gi private mer makt, må politikerne bruke muligheten til å legge til rette for ulike eieformer, boligkjøpsmodeller og strengere regler for korttidsutleie. Slik kan vi bidra til å skape en boligsektor på innbyggernes premisser og for folk flest.

Rødt krever en kommuneplan som får ned forskjellene:

• Kampen mot Forskjells-Bergen skal være ryggraden i Bergens nye kommuneplan
• Både KPS og KPA skal bidra til å ta tilbake kontrollen over boligsektoren og bidra til å utjevne forskjellene i boligsektoren
• Bergen kommune må styrke Boligkontoret for å kunne gi bedre informasjon om hvem som kan få Husbankens startlån til kjøp av egen bolig og gi bedre veiledning til søkere.
• At hensynet til naturen og menneskers kontakt med denne vektlegges i byutvikling
• At innbyggere, ikke utbyggere, er kommunens førsteprioritet i det boligsosiale arbeidet

Boligreform nå

Mens boligprisene stiger til godt over 100.000 kroner kvadratmeteren for nye boliger i Bergen sentrum, minsker mulighetene til å oppnå drømmen om å eie en egen bolig for unge, enslige, aleneforeldre og personer med normal inntekt. Det politiske flertallets svar på boligkrisen med å bygge seg ut av den, fungerer ikke så lenge boligene blir et attraktivt marked for spekulanter, hushaier og Airbnb-verter. Det trengs en annen løsning på boligkrisen.

Årsmøtet i Rødt Bergen mener det nå er på tide å gjennomføre grep som faktisk reduserer boligprisene og gjør drømmen om å eie egen bolig reell for langt flere.

Den viktigste driveren for at det er lønnsomt å spekulere i bolig, kjøpe mange leiligheter, drive med Airbnb-utleie, etc er rentefradragene. Rødt Bergen ønsker å fjerne rentefradrag helt for lån knyttet til sekundærboliger, og på sikt redusere rentefradraget også for primærboliger. I tillegg bør døgnutleie underlegges politisk kontroll, for eksempel gjennom et konsesjonssystem der det tas særlig hensyn til totalbelastningen og utviklingen for området før det gis konsesjon til døgnutleie.

Stortinget må øke startlånsbevilgningene i tråd med økende boligpriser. Bergen kommune må følge Husbankens retningslinjer for startlån slik at flere økonomisk vanskeligstilte og førstegangskjøpere kan få lån til kjøp av egen bolig. Bergen kommune må styrke Boligkontoret til å kunne utføre bedre informasjon til potensielle søkere og veiledning til de som trenger det.

En annen driver er et helt uregulert utleiemarked. Rødt Bergen vil innføre makspris på utleieboliger og foreslår den satt til 200 kroner/kvadratmeter/måned. Bergen kommune kan begynne med å sette denne maksprisen på de kommunale boligene.

Om forslagene blir innført vil de ganske sikkert medføre misnøye fra kommersielle eiendomsutbyggere. Rødt Bergen mener Bergen kommune bør møte en slik situasjon med å øke sin egen eiendomsmasse betydelig for å kunne tilby rimelige leieboliger til folk flest.

Havnebyen Bergen - helhetlig uttalelse om Bergen Havn

Bergen er en havneby. Det mener Rødt at byen vår fremdeles skal være. I 2016 vedtok bystyret at Bergen Havn skulle flyttes ut fra sin nåværende lokasjon, og vedtok at Ågotnes skulle være den nye lokasjonen. Slik skulle man få plass til å utvikle en helt ny bydel: Dokken.

I løpet av de åtte årene siden bystyret gjorde sitt vedtak om å flytte Bergen Havn til Ågotnes, har det vært mange skjær i sjøen for planene. Derfor har byrådet undersøkt både muligheten for å la cruiseskip legge til kai ved Skolten, og gjennomføre mer utfylling i sjøen ved Jektevikten for å få mer kaiareal. Riksantikvaren var tidlig ute å varslet at cruise ved Skolten var uaktuelt. Nylig var også Forsvaret ute og sa at å etablere en havn på en øy, med bare én broforbindelse til fastlandet, er beredskapsmessig uforsvarlig.

Rødt mener at Bergen skal fortsette å være en havneby. Vi mener det er en uheldig trend at all industri skal flyttes ut av bysentrum. Havneaktiviteten er en viktig del av byens historie, og det skal være rom for arbeidsfolk i byrommet. Samtidig vil en kansellering eller utsettelse av flytting av havnen gå på bekostning av en ny bydel på Dokken.

Bergen Havn har kjøpt områder på Flesland, og det er flere som ønsker at havnen skal etablere seg der. Rødt er derimot skeptisk til dette, pga. viktige naturverdier.

For å sikre en bærekraftig utvikling av Bergen Havn, må det sikres at det er nok areal. Rødt mener at havneaktiviteten skal samles under ett selskap, og gjenspeile det reelle behovet. Avgjørelser må tas på arbeidsfolk sine premisser, og fremtidens havn må være mest mulig samlet for å sikre stordriftsfordeler.

For å sikre nok areal til godstrafikken, mener Rødt at en del av løsningen er åpenbar: forby cruiseskip i Bergen - eller i det minste regulere antall skip mye strengere. Da frigjør vi areal til nødvendig og samfunnsnyttig godstrafikk. Samtidig mener Rødt at for å kunne utøve offentlig kontroll med skipene må den offentlige kaimyndigheten gjenopprettes i samarbeid med omegnskommunene.

Det er på overtid å legge planene om Ågotnes død. En ny godshavn som ikke har plass til all godstrafikken, som er beredskapsmessig uklok, og som i tillegg bidrar til økt trafikk på veiene bør være uaktuell.

Rødt ber byrådet intensivere arbeidet med å finne en løsning for Bergen Havn. Vi mener en del av godstrafikken fint kan bli værende, selv om vi skal utvikle en ny bydel. Det vil likevel mest sannsynlig være behov for en annen, ny lokasjon. Den må vedtas på bakgrunn av reelle behov, bærekraft og ikke ødelegge natur.

Rødt krever:

• Legg planene om Ågotnes død
• Forby eller reguler cruise strengere - gi mer plass til godstrafikk
• At den offentlige kaiadministrasjonen gjennopprettes og utvides i samarbeid med omegnskommunene

Solidaritet med Palestina

Raudt Bergen støttar det palestinske folket sin kamp for fred og rettferd!

I meir enn 15 månader har Israel ført ein brutal krig mot befolkninga i Gaza. Meir enn 47 000 menneske er drepne, over 100 000 er skada og mange tusen er savna under ruinane. Rundt 70% av alle bygningar er øydelagde, det finst ingen skular eller universitet og dei fleste sjukehus er lagt i ruinar.

Israel er avhengig av vestleg våpenstøtte og økonomisk støtte. Noreg må sikre at ingen norske våpen eller våpendelar finn vegen til Israel. Oljefondet er ein betydeleg investor i israelsk økonomi, og er dermed med på å oppretthalde krigen og okkupasjonen.

Raudt Bergen stiller seg solidarisk med det palestinske folket og krev:

• Våpenkvila i Gaza må halde fram til det blir varig fred.
• Palestinarne må sjølv få bestemme over eiga framtid.
• Nok naudhjelp må få sleppe inn i Gaza utan hindringar.
• Opphev den ulovlege okkupasjonen av Vestbreidda
• Trekk oljefondet ut av alle investeringar i Israelsk økonomi.
• Bergen og Norge boikotter Israel økonomisk, utdannelses- og forskningsmessig og kulturelt samt jobber for at denne boikott også blir internasjonal
• Opphev forbodet mot UNRWA sitt arbeid i Gaza og på Vestbreidda.

Solidaritet med Ukraina

Vi støttar Ukrainas legitime motstandskamp mot Russlands invasjon. Vi støttar arbeidet for ein rettferdig fred i Ukraina, bygd på Folkerettens prinsipp om statleg suverenitet og nasjonal sjølvråderett. Raudt vil støtte fredsinitiativ som har dette som utgangspunkt. Vi meiner at den hjelpa som blir gitt gjennom Nansen-programmet også må støtte opp om faglege rettar i Ukraina. Raudt Bergen støttar etableringa av solidaritetskomiteen for Ukraina som blei stifta 20. februar: "Faglig solidaritet Norge-Ukraina". Vi oppmodar alle fagorganiserte til å støtte opp om dette arbeidet, og melde seg i "Faglig solidaritet Norge-Ukraina". Raudt Bergen oppmodar laga til å løyve pengar til fagleg-solidaritet Norge-Ukraina.

Norsk tryggleikspolitikk på farlege vegar

Norske styresmakter har delteke i USA- og Nato-leia krigar fordi dei fryktar at Nato og USA elles ikkje vil kome Norge til unnsetnad dersom «me» skulle verte utsett for åtak eller truga. Gjennom Nato-medlemskapet deltek Noreg også i organisasjonen sin atomvåpenstrategi. Atomvåpen betrar ikkje norsk tryggleik, og bruk av atomvåpen vil årsake umenneskelege lidingar. Atomvåpen må difor avskaffast med forbod!

Heller ikkje det å skrive under på det internasjonale forbodet ot atomvåpen i Dei Sameinte Nasjonar (FN), kan Noreg vera med på. Både fleirtalet i Stortinget og regjeringa er så underdanig for USA og Nato at dei torer ikkje gjera nokon endring i opprustingsspiralen i det heile. Der må dei sitje dørgande stille og vente på ordrar.

Rødt Bergen undrar på om den veldig påfallande auke i USA-dominert nærver militært på norsk jord nokon gong går opp for oss i tilstrekkeleg grad til at me som folk protesterar på det? Eller om me vil halde fram med å sove «tornerosesøvnen» vår til det vert for seint og det smell på norsk jord for alvor? For i ein krig kan slikt hende, og atomubåtulykker har hendt og kan hende på ny. Når tidlegare generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, vart finansminister i ny AP-regjering og hylla av mange som den nye "frelsaren", så fortel det kor servile me i Noreg er.

At Noreg ligg heilt i toppen i Nato-klassen når det gjeld militærutgifter pr. innbyggjar, er det nok ikkje så mange som har fenge med seg: I 2019 hadde Noreg 1.384 dollar i militærutgifter pr. innbyggjar. I dagens kronekurs tilsvarar det 15 500 kr. for kvar einaste nordkvinne/mann. Berre USA brukte meir. Hurra for Noreg som nestbest i Nato- klassen! Hausten 2024 passerte Noreg Nato-målet på 2 prosent av BNP til militæret.

Militærbudsjettet er for 2025, 110,1 milliardar. I 2023 hadde me 1584 dollar i militærutgifter pr. Innbyggjar. 17 740 kr pr. norske hovud!

Vitjing av bombeflya frå USA, B1–B Lancer i militære øvingar og til USA sine basar på norsk jord, vitjing av reaktordrevne ubåtar, som t.d. USS New Mexico. Det vert mange vitjingar og ubåtane kan ha atomvåpen ombord. Ingen veit dette sikkert fordi dei vert ikkje inspisert slik norske styresmakter kan, men dei vil ikkje.

I 2021 gjekk Solberg-regjeringa inn for ein forsvarsavtale som opna for USAnske investeringar, soldatar og utstyr på fleire områder i Noreg. "Omfordelte områder" er regjeringa sin nytale. USA-basar er dei rette orda. I 2024 kom ein ny avtale om basar i Noreg, det vart 8 nye. No er det 12 slike baseområder i landet. Avtalen gjev USA større spelerom på norsk jord også juridisk, og er endå fleire spikarar i kista til den norske basepolitikken. Farvel til sjølvstendig norsk basepolitikk!

Det er mange som ikkje er klar over at Nord-Europas største marinebase ligg omlag åtte kilometer utanfor Bergen sentrum. I den tett befolka bydelen Loddefjord rustast det no opp militært for 350 millionar kroner, m.a. med nye ubåtfasilitetar. Dette er innhylla i hemmeleghald av tryggleiksomsyn. Det gjer at kystbefolkninga er uvitande og uførbreidde på det som kan kome. Det same kan seiast om dei styrande i Bergen.

Dei som bur og arbeidar i Bergen Vest, tett på marinebasen Haakonsvern, lever med ein høgrisikofare. Dei folkevalde påstår at USA-basen Haakonsvern gjev innbyggjarane tryggleik. Men fleire og fleire er redde for at Nato-medlemskapet og dei allierte atomubåtane gjev det motsette; utryggleik! Det er meir aktuelt enn nokon sinne med Trump som president.

Raudt Bergen krev at Noreg seier opp baseavtalane med USA, at styresmaktene nektar atomdrevne ubåtar i norske hamner, at det vert openheit og tilstrekkeleg informasjon til Bergen sine innbyggjarar om fårer og plan for eventuelle ulykker ved Haakonsvern, og at Bergen Kommune erklærar seg som atomvåpenfri sone. Raudt krev også at regjeringa kuttar i militærbudsjettet knyta til NATO-materiell og forkjøpskrigar, deriblant F-35 jagarflyene, frå og med 2026.

Ny forvaltningslov for spesialisthelsetenesta

Ifølge Lova om pasient- og brukarrettigheiter så må pasienten henvisast vidare, dersom kommunen ikkje kan gi pasienten forsvarlege helsehjelp.

Det gjeld ikkje for endometriosepasientar i Bergen, dei får no ikkje forsvarleg helsehjelp og lyt finne kompetansen i dyre private klinikkar som t.d. Volvat og Aleris.

1/10 kvinner får endometriose. Det tek i gjennomsnitt 7 år å få stilt diagnosen. Endometriose er ein alvorleg inflammatorisk og kronisk sjukdom som ikkje kan kurerast. Og som kan ramme heile kroppen. Vev som liknar livmorslimhinna veks utanfor livmora. I dette vevet veks det nerveceller som gir smerter. Ubehandla endometriose vil kunne føre til organskadar. Barn nede i 12 års alder får no endometriose. Kvinner og barn kan berre få forsvarleg hjelp hjå gynekologspesialistar som kan nok om endometriose. Feilbehandling er utbreidd- det er ikkje nok med 30 min frivillig forelesing på legestudiet. 40 % av infertile har endometriose. Endometriose kostar staten 13 milliardar i året, det er meir enn diabetes.

Jordmorforeningen, Sykepleierforbundet og Legeforeningen har varsla om bemanningsflukta i mange år. Flukta av gynekologspesialistar frå Kvinneklinikken til det private råkar pasientar frå heile fylket, og i særs dei med endometriose. Dette har pågått over eitt år no, kvinner får ikkje tilstrekkeleg og riktig oppfølging. Dei får no beskjed om at kreftpasientane lyt kome i første rekke. Klart pasientar med dei alvorlegaste diagnosane må prioriterast, men det skal vel ikkje vere slik at menneske med store helseplager vert sett opp mot kvarandre?

Mange klagar, men til inga nytte. Statsforvaltaren har gått ut med at dei ikkje får unna klagehaugen, og da vert ingenting gjort. Det har kome forslag m.a. frå pasientforeiningar om eit eige pakkeforløp for endometriosepasientar, med tilbod om tettare oppfølging. Det hadde vore heilt avgjerande for mange.

Me treng ei ny forvaltningslov for spesialisthelsetenesta.

• At Bergen kommune tar opp saka ovanfor Helse Bergen
• At Bergen kommune informerer om endometriose på helsestasjonane ogaukar kompetansen om endometriose i dei kommunale helsetenestene