Uttaleleser fra årsmøtet i Rødt Bergen 2024

Bygg Slettebakken idrettsby nå

På Slettebakken i Årstad bydel er det planlagt en ny idrettsby. Innholdet i denne har variert med planene, men utgangspunktet er å gi de eksisterende klubbene nye bygg og haller, samt ruste opp fotballbaner i sammenheng med saneringsprosjektet av den gamle bossfyllingen mellom Fysak og Bergenshallen.

Idrettsklubbene på Slettebakken har i de siste årene vært avgjørende i arbeidet med bedring av miljøet på Slettebakken. Klubbene gjør mye sosialt arbeid ved siden av å være rene idrettsklubber med fokus på sport, der mange av dem deltar i ett eller flere sosiale tiltak. Slettebakken kommer dårlig ut i levekårsundersøkelser, og slike innsatser er uvurderlig for lokalmiljøet, der det offentlige kommer til kort med sosial utjevning.

Idrettsklubbene sliter i dag med tilgang på nok tid i haller, samt tilstrekkelige fasiliteter for å møte behovet og klubber må til tider avvise ungdommer på grunn av kapasitet i haller og på baner.

Det trengs en rask behandling av områdeplan, slik at byggeprosesser kan settes i gang.

Bergen kommune må bidra til at finansiering kommer på plass og sørge for at et av de fattigste områdene i Bergens sosiale- og idrettssentrum slutter å være en plagsom byggeplass, og kan bli nyttig og effektivt utnyttet areal.

Det haster å komme til en avgjørelse, da utbedring av Slettebakken skole er satt til start 2028, og dette vil være opprivende for lokale møteplasser.

Haakonsvern-basen - ei kjelde til uro

Heile Norden vert no militarisert i eit rasande tempo. Kva er det våre leiarar gjer no? Dei manipulerer oss borgarar i ei endå meir krigshissande skodde. Ho er jammen meg tjukk nok frå før. Større og større militærøvingar og fleire og fleire nye USAnske basar er vår tid sitt mantra. Nato si storstila opprusting er ein annan stor og farleg faktor i konfrontasjonen mellom Vesten og Russland.

1. Baseavtalen Solberg-regjeringa inngjekk med USA i 2021 vart godkjent av Stortinget, mot Raudt og SV sine stemmer. Det gjeld 4 basar, og har lenge vore eit ikkje-tema i det offentlege ordskiftet.
2. Avtalen bind Noreg endå sterkare til USAs militære maktspel og stormaktsrivalisering i vårt område.
3. Avtalen forverrar eit allereie spent nabotilhøve til Russland.
4. Baseavtalen vart ikkje avklart om den er i strid med Grunnlovens § 25, som omtalar avståing av sjølvråderett.
5. Støre-regjeringa har no inngått nye baseavtalar med USA, denne gongen 8 stk. I blant dei, Haakonsvern.
6. Slike basar vert sjølvsagte bombemål i ei eventuell storkonflikt.

Haakonsvern er ein av Nord-Europas største maritime militærbasar. Dei siste åra har eit stigande tal på atomubåtar kome der kvart år. Desse ubåtane har om lag alltid med seg atomvåpen om bord. Basen vart rusta opp for 350 millionar kroner, m.a. med nye «ubåtfasilitetar». På toppen av dette vert no større deler av basen USAnsk myndigheitsområde, der norske styresmakter gjev frå seg suvereniteten sin. Dette meiner Raudt er brot på grunnlova og norsk suverenitet. Hemmeleghaldet rundt tilkoma av atomubåtar vert endå større enn før. Noko som gjer at befolkninga i stor grad er uvitande om farane desse representerer, militært og ved eventuelle atomubåtulykker. I tilfelle ei ulykke vil konsekvensane for Bergen og heile Vestlandskysten verte katastrofale.

Me i Raudt Bergen er veldig uroa over denne eskalerande militære opptrappinga i Noreg og på Haakonsvern. Og i verda elles! Me har også medlemmer som bur tett opptil basen. Raudt arbeidar i staden for freds- og nedrustingsavtalar gjennom m.a. FN-systemet. Det vart gjort mellom stormaktene på 1980 og 1990-talet. Det kan gjerast på nytt. Men då må me som folk velje leiarar som vil dette og ikkje dei som er i henda til den mektige våpenindustrien. Norsk sikkerheitspolitikk har vore i kneståande for USA lenge nok, det er på tide å snu tvert om. Denne konflikthissande moglegheit for krig» stemning kan fort verte sjølvprofeti. Dette kan me protestera mot også i gatene.

Det er eit godt val å ta!

LIM i alle bydeler

LIM, som står for lekser, idrett og mat, er et tilbud til barn i barneskolealder som er for store for SFO. Her har barn et sted å gå etter skoletid, der de blir aktivisert, får hjelp og oppfølging av lekser og noe å spise. Per i dag finnes LIM på Slettebakken, Fridalen, Loddefjord og Ny-Krohnborg skole, og er delvis kommunalt finansiert.

Kommunen må fullfinansiere LIM, slik at tilbudet kan utvides til fem dager i uken der det allerede er etablert, samt å utvide tilbudet til alle bydeler. En utvidelse av tilbudet må ikke føre til at det blir lagt ned et annet sted, slik som Møhlenpris ble da Loddefjord fikk sin oppstart av tilbudet i 2023. Per i dag, er det bydeler med områdesatsning som har fått støtte til LIM, men alle bydeler har behov for et slikt tilbud.

Bergen kommune må ta ansvar for at elevene skal ha et trygt og nyttig tilbud, også etter skoletid.

Kommunen saboterer vern - stopp skogsbruksplanene

Har bymiljøetaten i Bergen sett programserien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen eller NRKs dokumentasjon av omfattende «bit for bit»-nedbyggingen av norsk natur? Man kan lure om fagetaten har tatt alvoret inn over seg når bystyrets vedtak fra september 2022 om varig vern av Kandaskogen stanses. Etter initiativ fra Kandaskogens Venner og deres innbyggerforslag, vedtok et flertall bestående av Rødt, SV, Ap, KrF, Venstre, Sp og en uavhengig å starte prosessen for vern hos Statsforvalteren.

Sist natur ble vernet i Bergen var på 90-tallet, så vi er langt på overtid for å verne mer, gjerne som naturreservat. Alternativt kan man få i gang frivillig vern blant grunneierne, og Rødt vil kjempe for dette om andre muligheter nå saboteres av kommunen og byrådet.

Bakgrunnen for at vi trenger statlig vern er at nåværende status som landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF) ikke har hindret nedbygging. Spelhaugen og Nipedalen er for lengst gått tapt til boliger og næringsområde, og i 2022 ønsket byrådet å bygge gravplass og krematorium i Tennebekk. Nå opplever vi at definisjonen om landbruk kan tillate hogst.

Kommunen foreslår skogsbruk i naturskogen bestående av gammel kystfuruskog. Totalt er 80 kvadratmeter, og av dette utgjør plantet kulturskog av gran kun 1/4. Med andre ord vil opptil 300 år gamle trær, rødlistete arter og et mangfoldig dyreliv stå i fare.

Rødt reagerer for det første sterkt på at bymiljøetaten griper inn i et demokratisk vedtak etter bredt lokalt engasjement for å bevare den unike naturperlen mellom Loddefjord og Fyllingsdalen. Området er mye brukt som tur- og friluftsområde, og er viktig for folks trivsel og helse. For det andre synes vi det er utrolig at begrunnelsen er at skogen «ikke er gammel nok»! Ja, den blir ikke eldre av at den hugges ned!

Sp, som har Byråd for næring, sier til BT at byrådet ikke kommer til å ta «aktivt grep» for å starte skogsdrift. Men hvorfor står Kandaskogen og andre viktige naturområder som Hjortland i Åsane da oppført i kommunens planer for tømmerhogst! Usikkerheten Sp skaper er uholdbar. Partiet var sågar med på flertallet for vern i 2022!

Skogsdrift vil også skape behov for seks-åtte meter breie skogsveier. Dette er oppskrift på ødeleggelse, mindre naturskog og flere rødlistede arter. Vi har ikke mer natur å miste.

Kommunens plan må umiddelbart legges i en skuff, og nøkkelen må smeltes om.

Rødt vil igjen kjempe naturens, Kandaskogens Venner, Naturvernforbundet og andre bergensere sin sak i bystyret, og delta i lokal mobilisering.

Prioritering av idrett og friområder i sentrumsutbygging

Idrettsplanen for Bergen kommune viser at Bergenhus bydel er grovt underrepresentert på anleggsfronten i mange idretter. Spesielt vanskelig er situasjonen for fotballen. I hele indre by er det en 11-erbane og to 7-erbaner tilgjengelig for fotballen, og det er omtrent halvparten så mye anleggskapasitet i Bergenhus bydel som det er i Bergen som helhet.

Vi vet at idrett er en svært viktig faktor i både integrerings- og oppvekstarbeid. For svært mange har fotballen vært avgjørende for at de har kommet seg helskinnet gjennom ungdomsårene.

Nå planlegges det store utbygginger i Bergenhus, med Nøstet, Dokken og Marineholmen som de største. Mange tusen mennesker skal flytte inn i bydelen, men byrådet ser ut til å prioritere utbyggerne framfor innbyggerne.

Spesielt tydelig blir det i arealplanen for Dokken Sør. I bestillingen fra Bystyret lå det inne en ny 11-erbane for fotball her.

På informasjonsmøte i januar 2024 ble det orientert om at man ikke finner rom til baner på bakkeplan, og vil arbeide for å bygge denne type idrettsanlegg på hustak. Da er det verken rom til 9’er eller 11’erbane, men planlegges for en 7’erbane.

Årsmøtet i Rødt Bergen er sterkt bekymret for at utbyggingen på Dokken vil skje på utbyggernes premisser og at helt avgjørende områder for blant annet idrett viker av hensyn til utbyggerne. Rødt Bergen mener det er svært viktig at det prioriteres utbygging av sosial infrastruktur og idrettsanlegg slik at det er på plass før eller samtidig med boligutbyggingen, i tråd med enstemmig vedtak i Bystyret i juni 2023.

Rødt Bergen krever nedrustning

Rødt Bergen går inn for en kraftig militær nedrustning. Våpenindustrien og politikere som ser seg tjent med en verden med skjerpede motsetninger, opplever tidenes opptur i disse dager, mens freden og vanlige mennesker taper. Per i dag finnes det dessverre ikke noen opposisjon mot opprustningsjaget på Stortinget. Vi mener at venstresiden må ta dette ansvaret.

De siste årene har vi globalt sett en kraftig opprustning. Ifølge svensk fredsforskningsinstitutt brukte verden 24 000 milliarder kroner på våpen og forsvar i 2022, noe som var en ny og dyster rekord. Siden 2000 har penger brukt på forsvar og våpen økt jevnt og trutt. I snitt brukte verdens land 2,2 prosent av samlet brutto nasjonalprodukt på våpen, militær og forsvar i 2022, og NATO har vært en pådriver i denne utviklingen, både innad og utad. Krigen i Ukraina ser ut til å ha akselerert denne farlige utviklingen, med en eksplosiv opprustning hos Japan og Tyskland, og med Sverige og Finland innlemmet i NATO. I Norge varslet regjeringen i februar en langstidsplan med de største bevilgningene til Forsvaret etter andre verdenskrig.

I en tid med store og alvorlige kriser, som blant annet på klima og miljø, natur og forsyning, velger altså verdens land å legge til en farlig, kostbar og ødeleggende opprustningsspiral. Denne opprustningen innebærer i seg selv en massiv sløsing av knappe ressurser, i tillegg til at den ødelegger både klima og miljø. Utgiftene går på bekostning av velferden, og den fører til økt spenning og utrygghet.

Vi mener at det eneste ansvarlige å gjøre i denne situasjonen, er å jobbe å snu denne utviklingen, ved å jobbe for nedrustning. Opprustningsspiralen handler om at stater og blokker konkurrerer med hverandre om å ha de sterkeste militære musklene. Helt konkret skjer det ved stadige påplussinger i hver enkelt stats forsvarsbudsjett, gjerne kombinert med kutt i velferd. Vår oppgave blir da å jobbe for kutt i det norske forsvarsbudsjettet. Øverst på lista står kutt i de delene av forsvaret som er innrettet på aggressiv krigføring i andre land. Samtidig er det et selvstendig poeng i det å kutte selve størrelsen på forsvarsbudsjettet, for å dempe det globale militære kappløpet. Å kutte i de nasjonale militære utgiftene vil være en solidarisk handling overfor vanlige mennesker i andre land, og det vil være solidarisk overfor de i vårt eget land som da kan bli tilgodesett med mer velferd og mindre fattigdom.

Solidaritet med fredsaktivister – frigi boris kagarlitsky

Titusenvis har demonstrert mot angrepskrigen i Russland, og et stort antall mennesker er blitt arrestert for å ville ha fred. Nylig ble en presidentkandidat nektet å stille fordi han snakket Putin midt imot.

Rødt mener det er viktig å vise solidaritet med den russiske opposisjonen i kampen mot den vanvittige, imperialistiske krigen. Vi har på Stortinget krevd at regjeringen tar imot politiske flyktninger og desertører fra Russland. Også ukrainske krigsmotstandere trenger beskyttelse.

I BT Magasinet i februar kunne vi lese at rundt 20.000 ukrainere har flyktet fra krigen, og like mange er blitt arrestert for å forsøke. I Ukraina risikerer man nå 12 års fengsel for desertering.

Rødt forsvarer den politiske friheten til å velge andre løsninger enn militære.

Amerikansk etterretning har anslått at henholdsvis 120.000 og 70.000 russiske og ukrainske soldater var drept per august 2023. Bak dette enorme tapet av menneskeliv, er en historie om klasse og fattigdom.

Aleksej Saknin, ledende aktivist i den russiske organisasjonen Venstrefront, og skribent i Klassekampen, skriver om hvordan Kreml sin krigsmobilisering er en katalysator for revolusjon. Dette viste f.eks. Russlands utgang fra 1.verdenskrig.

Igjen, som under tsaren, blir fattige menn fra provinsene og byene brukt som «kanonføde» i imperialismens tjeneste.

Vi har ved jevne mellomrom hørt om hvordan soldater har angrepet mobiliseringskontor og nektet ordre. Dette er modige handlinger Rødt støtter.

Soldatenes opplevelser i skyttergravskrigens ved fronten samsvarer ikke med propagandaen de er servert, og da kan misnøye mot ukrainere bli rettet mot russiske ledere og generaler i stedet. Organisasjonen «Rådet for mobilisertes hustruer og mødre» krever at Putin starter fredsforhandlinger.

Det gir håp om forandring.

Urix på NRK viste 14.februar en reportasje om flyktninger og eksilmiljøet i Norge. Vi får lære om den modige Olesia Krivtsova som deltar i antikrigsdemonstrasjoner og poster meldinger på Instagram. Hun blir arrestert og flykter med fotlenke til Kirkenes.

Regimekritikere – journalister, aktivister, politikere av alle slag er utsatt og kan risikere det verste. Venstresiden forfølges, fengsles og får årelange straffer for latterlige anklager.

Den russiske sosiologen og marxisten Boris Kagarlitsky har hatt innflytelse på den internasjonale venstresiden, også i Norge, gjennom Verdens Sosiale Forum og kampen mot den globale kapitalismen. På begynnelsen av 2000-tallet inspirerte han også flere som seinere skulle få posisjoner i Rødt.

Nå har han fått fem år i fengsel for en løgnaktig påstand om å «forsvare terrorisme».

Sommeren 2022 ble han stemplet som «utenlandsk agent» for å vise åpen motstand mot invasjonen av Ukraina.

Kagarlitsky har alltid stått for demokrati og sosial rettferdighet.

Han var også aktiv i venstreundergrunnen på 80-tallet og har vært aktiv for å frigjøre sosialismen fra Sovjets undertrykkende arv. Nå risikerer han det verste.

Nå har en internasjonal støttekampanje samlet inn flere tusen underskrifter på change.org (per 29/2 rundt 2700). Rødt støtter oppropet og krever umiddelbar frihet for Kagarlitsy og alle andre krigsmotstandere!

Alle arbeidere i Ukraina og Russland – foren dere mot krig og imperialisme.

Stopp Israels folkemord

Palestina lider under et pågående folkemord. Ingen land kan hevde retten til selvforsvar ved å teppebombe sivile områder, bombe sykehus og skoler, myrde sivile, og journalister som rapporterer fra krigsområdet. Mer enn 80 prosent av befolkningen i Gaza er drevet på flukt, de fleste er fortsatt innesperret i krigssonen.

Israel struper tilførselen av mat, medisin, vann og drivstoff til sivilbefolkningen. Smittsomme sykdommer brer om seg, og legger enda flere døde til de over 30.000 menneskene som alt er drept av Israels bomber og soldater. Nærmere 80.000 mennesker er skadet, mange av dem lemlestet for livet som følge av krigshandlingene og tusenvis er savnet under ruinene av de sammenraste bygningene i Gaza. UNRWAs leder uttaler at 300 000 palestinere risikerer å dø av sult i nordre del av Gaza ettersom Israel har blokkert halvdelen av hjelpesendingene der siden årsskiftet.

Vesten, med USA i spissen, opererer med en svært kritikkverdig dobbeltmoral når det gjelder støtten til Palestina vs. Ukraina. Straks etter angrepet på Ukraina i februar 2022, ble Russland med rette møtt med omfattende sanksjoner fra et samlet Vesten, mens Israels okkupasjon, folkemord og folkerettsstridige krig i Gaza ikke møtes med samme reaksjon. Tvert imot. Et stortingsflertall sier fortsatt nei til forslagene om sanksjoner og boikott av Israel som følge av krigen i Gaza.

Som et antiimperialistisk parti mener Rødt at alle folk skal ha like rettigheter og muligheter til å kjempe mot en imperialistisk okkupant. Derfor støtter Rødt den palestinske motstandskampen og vil jobbe for å påvirke Stortinget og regjeringen til å gjøre det samme.

Det er en skam for Norge og verden at Israels krig mot Palestina har fått foregå uten internasjonal inngripen. Årsmøtet i Rødt Bergen er svært skuffet over at posisjonen på Stortinget ikke evner å vedta selv de mildeste tiltak.

Vi krever at regjeringen iverksetter disse tiltakene:

• Ingen investeringer i Israel
• Ingen handel med Israel
• Ingen samarbeid med Israelske utdanningsinstitusjoner
• Trekke seg ut av alle investeringer i Israel omgående
• Utvising av Israel sin ambassadør
• Umiddelbar anerkjennelse av Palestina som stat

I Bergen har aksjonsgrupper, Palestinakomiteen og en rekke andre arbeidet hardt med å opprettholde oppmerksomhet om situasjonen på Palestina. De første månedene med daglige demonstrasjoner, i år noe sjeldnere.

Årsmøtet i Rødt Bergen berømmer alle som har gjort en innsats på gatene.

Trass i denne innsatsen har vi ikke klart å bygge en folkebevegelse til støtte for Palestinas sak. Skal Stortingsflertallet snus, må det skje gjennom press fra de mange som daglig rystes av okkupasjonsmaktens brutalitet.

Årsmøtet i Rødt Bergen ber derfor hele den politiske venstresiden, fagbevegelsen og progressive miljøer ellers, nå samle seg om å kreve våpenhvile og tilbaketrekking fra okkuperte områder på Gaza og Vestbredden. Folkemordet må opphøre umiddelbart.

Stopp vold mot kvinner

Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem. I tillegg til de fysiske og psykiske skadene og smertene mange bærer med seg hele livet, har voldsutsatte kvinner risiko for å gå glipp av utdanning, de faller utenfor arbeidslivet, og blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Og de står i en alvorlig høyere risiko for å bli drept.

Vi ser en skremmende utvikling. Mer enn én av ti kvinner utsettes for alvorlig fysisk vold av partner eller ekspartner, og på under ti år er antall kvinner under 29 år som forteller om alvorlig fysisk partnervold doblet – samtidig har anmeldelsestakten gått ned. Det vitner om liten tillit til at hjelpeapparatet virker, med god grunn – Bare i 2023 ble 13 kvinner drept av sin partner eller ekspartner, og i 2024 har vi blitt rystet av flere drap allerede, hvor to ble begått med barn i huset. Mange av disse kvinnene har hatt kontakt med politi og andre instanser over flere år, de var sikret av voldsalarm og besøksforbud, men ble likevel drept.

Å forlate voldsutøvere kan være livsfarlig. Mange blir i forholdet i frykt for å miste barna sine, og lever i konstant redsel for å bli drept. Når de endelig bryter ut av forholdet, blir mange kastet ut i fattigdom og økonomisk ruin. De møter et system som kaller vold og undertrykking «konflikt», og opplever at både bevisbyrden og ansvaret for å sikre seg selv og sine barn faller på dem selv.

Denne vinteren har voldsutsatte kvinner ropt ut om et hjelpeapparat som ikke samarbeider, som heller blir en ekstra belastning i en hverdag som allerede dirrer av stress, og gjør det vanskelig å beholde jobb, sikre inntekt og skjerme barna. Det er uholdbart, og krever et sterkt og systematisk arbeid for å endre systemer og strukturer.

Man må vite om man trer ut i frihet, eller fritt fall når man går ut av en voldelig relasjon. Rødt Bergen skal jobbe for:

1. At brudd på besøksforbud må få konsekvenser. Vi trenger mer bruk av omvendt voldsalarm, men også tydelige og forutsigbare konsekvenser når alarmen går. Politiet må styrkes med nok verktøy, ressurser og systematisk oppdatering av faglig kompetanse på vold i nære relasjoner.
2. At alle ansatte i Bergen kommune som møter mennesker i jobben skal kjenne til handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
3. At anmeldelse av voldsforhold skal gi automatisk rett til individuell plan og koordinator med spesialkompetanse på vold i nære relasjoner. Denne bør ligge under koordinerende enhet i kommunen og ivareta alle de byråkratiske prosessene voldsutsatte møter. Koordinatoren må vite hvilke tilbud som finnes, vite om rettighetene til de utsatte og hjelpe i dialogen med politiet og andre.
4. Støtte organisasjoner for voldsutsatte i Bergen som jobber for å bygge et ressurssenter for voldsutsatte, hvor utsatte kan møtes og støtte hverandre i alle livsfaser i ettervolden. Vi skal lytte og bruke kompetansen disse kvinnene bidrar med.