Tåkelegging og hersketeknikker

Det kommer neppe som noen overraskelse på noen at Rødt er uenig i det meste av BTs leder 21. oktober, som går til angrep på byrådets plan om å øke andelen kommunale barnehager.

Rødt foreslo i sitt alternative kommunebudsjett for 2020 å sette av 100 millioner til oppkjøp av private barnehager. At en borgerlig avis er positiv til profitt i velferden, er vel heller ikke overraskende. Det jeg syns er mer oppsiktsvekkende er at lederen lar være å forholde seg til all tilgjengelig kunnskap om temaet, og heller benytter seg av tåkelegging og billige hersketeknikker.

Tilhengere av profitt i velferden bruker ofte to grep for å tåkelegge debatten. Det ene grepet er å ignorere skillet mellom kommersielle private og ideelle private, for så å late som om venstresida vil alle private til livs. BT uttrykker i lederen bekymring for «fraværet av privat konkurranse», som om en reduksjon til f. eks. 50 % private, som er det normale ellers i landet, ville føre til et slikt fravær. Det andre grepet er at de nekter å kalle kommersielle barnehager for kommersielle barnehager. I lederen kommer dette til uttrykk ved at den gir æren for barnehageutbygginga til «private og ideelle barnehager». Som om ideelle barnehager ikke er private. Det reelle skillet her, går ikke mellom privat og ideelt, men mellom kommersielt og ideelt. Dette burde BT vite.

Hersketeknikken som brukes i lederen er velbrukt, og lett gjennomskuelig. I stedet for å ta tak i meningsmotstanderens argumenter, stempler man vedkommende som kun drevet av ideologiske motiver. Om det er latskap eller mangel på kunnskap om ligger bak denne lettvinte måten å forholde seg til et så viktig saksfelt på, vet jeg ikke. Det holder uansett ikke mål.

Selv om BT kan være uenig, fins det nemlig mange rasjonelle grunner til å øke andelen kommunale barnehager. En større andel kommunale barnehager gjør det lettere å planlegge barnehagedekningen i bydelene ut ifra varierende barnetall. Flere kommunale barnehager gir også bedre styring over kvaliteten i barnehagene. Dersom kommunen for eksempel velger å øke grunnbemanningen for de yngste i barnehagen, vil dette føre til økte tilskudd til de private, uten at en har noen garanti for at pengene brukes til beste for barna hos alle private. I kommunale barnehager er de ansatte sikret ryddige og gode og arbeidsvilkår. De fleste private barnehagene tilbyr også gode arbeidsvilkår, men dessverre ikke alle.

Til sist, men ikke minst er man med kommunale barnehager sikret at pengene som bevilges til barnehage brukes på barnehage, i stedet for at de sendes til skatteparadis. Denne garantien får du også med private ideelle barnehager. Sånn sett kan dette vel så mye være en grunn til å favorisere ideelle barnehager fremfor kommersielle, men kommunalt eierskap har samme effekt. BT burde ha fått med seg at det tas store summer ut av sektoren hvert år, noe til og med Høyres Jan Tore Sanner erkjente som problematisk i sin tid som Kunnskapsminister.

Når det gjelder brukerundersøkelser, er det også et skille mellom ideelle og kommersielle. Det er de ideelle som gjør det best. Samtidig er det gode grunner til å stille spørsmålstegn ved hvor mye en foreldreundersøkelse egentlig sier om kvaliteten i barnehagen. Disse undersøkelsen måler bare foreldrenes inntrykk av kvaliteten, og ikke nødvendig den virkelige kvaliteten. Det vi vet, er imidlertid at de kommersielle barnehagene før innføringen av en minstenorm, hadde langt dårligere bemanning enn de andre barnehagene. Vi vet også at bemanning har mye å si for kvaliteten. Nå er de kommersielle blitt tvunget til å øke bemanningen, men motivet for å generere et størst mulig overskudd er like mye til stede. Kan det være at det er BT som kjører på ideologisk autopilot i dette tilfellet?

Odd Arild Viste
Bystyrerepresentant for Rødt