Ta tilbake kontrollen!

På tross av at vi har sagt nei til EU ved to anledninger har likevel EU mye makt over hvilken politikk kommunene har får føre.

Å stemme og aktivt delta i de demokratiske arenaene vi har tilgjengelig er viktig, også i fylkes- og kommunevalgene. For hver valgperiode som går blir vi også minnet på at det kommende valget er det viktigste på lang tid, noe som dessverre stemmer i en epoke med fremvekst av udemokratiske krefter, klimakriser og dyrtid. Samtidig er det da et paradoks at for hvert valg siden 1992, er antallet politiske saker som er opp til det norske demokratiet å bestemme, blitt stadig mindre.

Selv om EU og EØS er noe vi ofte forbinder med regjering, Storting og internasjonal politikk, påvirker de i aller høyeste grad også lokalpolitikken. Skulle folket gi venstresiden få rent flertall i fylket og kommunene, med ønske om å ta kollektivtransport, renhold og flere velferdstjenester tilbake i offentlig kontroll, vil dette være i strid med EØS-reglene.

EUs lovfesting av fri flyt og krav til anbudsutsetting gjelder også for lokalpolitikken, og er med på å presse kommunepolitikken i én bestemt retning, uavhengig av hvilke partier som får flertallet. EØS stiller seg også i veien når det offentlige må rydde opp etter private aktører, da det fort blir stemplet som «konkurransevridende».

EU og EØS bygger på de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette er ikke den friheten som arbeiderbevegelsen kjempet frem, hvor alle er garantert medbestemmelse, og å være herre i eget hus. Derimot er det kapitalistenes «frihet» til å fjerne arbeiderbevegelsen seire med et pennestrøk. Den norske modellen blir til stadighet utfordret av EØS, gjennom svekking av faglige rettigheter, oppsigelsesvern og arbeidsmiljøloven.

Gjennom den uregulerte flyten av arbeidskraft får utenlandske selskaper som ikke forholder seg til norske tariffavtaler en fordel. Dette bidrar til å presse ned lønns og arbeidsvilkår. Med EØS-avtalens velsignelse kan arbeidsgiverne etablere selskap i land hvor de kan handle de dårligst mulig vilkår. Sammen med at EU-regler triumfer rettigheter kjempet frem av arbeiderbevegelsen, brukes de som brekkstang mot lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

Med EØS ser vi en stadig uthuling av velferdsstaten. Opprettholdelsen av ryddige lønns- og arbeidsvilkår er i alle arbeideres interesse, uansett hvor du bor og kommer fra. I etterkant av finanskrisen har EU presset på for flere reformer som skaper cowboy-tilstander i det europeiske arbeidslivet.

EU og deres tilhengere liker å fremstille seg selv som demokratiets høyborg, og har de siste årene blitt stadig mer høyrøstede i deres støtte til en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Deres håp om man bare spør nok ganger vil man til slutt få et ja. Vi må ikke la oss lure og tro at dette har noe med demokrati å gjøre. Ved den anledningen av at man skulle få et ja, kan man se lenge etter en ny avstemning ved senere anledning. EU-medlemskap er kun på valgseddelen så lenge de kan håpe på et ja. I en tenkt situasjon med et Norge i EU, vil nei-siden måtte se lenge etter en ny omkamp. Et godt eksempel på dette er det norske EØS-medlemskapet, som aldri har vært noen avstemning om. Og en avstemning om EØS har Ja-siden kjempet med nebb og klør mot i over 30 år.

Siden finanskrisen startet for halvannet tiår siden har vi sett en økning med antallet europeere som trenger dagpenger og sosialstønader for å få økonomien til å gå rundt – selv om de står i fullt arbeid.

Vi i Norge har lenge stått på utsiden av denne utviklingen, med en stadig tettere kobling opp mot EU, gjennom en EØS-avtale som stadig omfatter større deler av regelverk og hverdag, begynner vi å se lignende utvikling her også. Dette ser vi blant annet gjennom vår stadig tettere kobling til EU sitt markedsstyrte strømnettverk, med følgene konsekvenser for strømprisene over hele unionen – uavhengig av bruk, behov og lokale forhold. Gjennom tilslutningen til ACER og EUs fjerde energipakke, ser vi stadig større deler av kontrollen over kraften har blitt flyttet fra kommune og stat, over til ikke-folkevalgte organer som vi ikke har noen kontroll over.

Energisikkerhet er essensielle for ethvert samfunn, og Rødt kjemper for nasjonal, politisk kontroll over strømmen. Videre vil vi være en lokal motsats til EUs sitt overnasjonale overformynderi, og kjempe på alle nivåer for at demokratiet igjen utvides – også der det går på tross av Brussel sine ønsker.

Henrik Madsen

6. kandidat for Rødt Bergen