Sofie Marhaugs appell på kvinnedagen 2020

Den internasjonale kvinnedagen handler om å vise solidaritet på tvers av landegrenser, men også innenfor landets grenser.

Den internasjonale kvinnedagen handler om å vise solidaritet på tvers av landegrenser, men også innenfor landets grenser.

«Internasjonal» er et ord som forplikter – samme hva slags hudfarge du har eller hvor du kommer fra.

Likevel fører Norge en politikk som setter kvinners liv og helse i fare til fordel for såkalte innvandringspolitiske hensyn. Disse er ikke hensynsfulle. Disse er ikke solidariske. Det finnes ikke noe sånt som en streng og rettferdig innvandringspolitikk.

Den internasjonale kvinnedagen har hele tiden vært forbundet med fredsarbeid og med solidaritet hinsides nasjonale grenser.

Det finnes derimot en streng og urettferdig innvandringspolitikk. Og den rammer kvinner.

Den rammer kvinner som utsettes for internasjonal menneskehandel. Kvinner som selges som sexslaver i Norge. De tør ikke å kontakte politiet fordi de frykter at norske myndigheter vil kaste dem ut av landet.

For noen år siden kunne vi lese og se dokumentar om Yasmin som hadde rømt fra sine bakmenn. På tross av store psykiske lidelser i kjølvannet av hva hun hadde opplevd, ville Utledningsnemda kaste henne ut av Norge.

Yasmins fortelling sier noe om hva som skjer når innvandringspolitiske hensyn får sabotere kampen for kvinnefrigjøring – kampen for å ikke bli solgt som sexslave i fremmede land.

Et annet eksempel! En annen Yasmin, Yasmin Kristensen, blir også offer for den samme politikken. Hun skal nå kastes ut av Norge, fordi hun løy om hvor hun kom fra for snart 20 år siden. Den strenge og urettferdige innvandringspolitikken bestemmer at hun skal skilles fra sine fire barn. Barn som hun har født og oppdratt i Norge.

Dette har ingenting med likestilling å gjøre. Dette har ingenting med barns beste å gjøre. Dette handler kun om å straffe innvandrere.

Innvandringspolitikken rammer kvinner som selges som sexslaver i Norge. De tør ikke å kontakte politiet fordi de frykter at norske myndigheter vil kaste dem ut av landet.

Vi i kvinnebevegelsen finner oss ikke i at en streng og urettferdig innvandringspolitikk gang på gang skal få sabotere kampen for full kvinnefrigjøring og likestilling. Vi krever at hensynet til kvinnens trygghet, og til mor og til barns beste alltid skal ha forrang.

Den internasjonale kvinnedagen har hele tiden vært forbundet med fredsarbeid og med solidaritet hinsides nasjonale grenser. Dagen ble grunnlagt av sosialisten og kvinnesaksforkjemperen Clara Zetkin. Hun opplevde første verdenskrig, og så behovet for å forene kvinner og arbeidere på tvers av landegrenser. Krig mellom klasser – ikke nasjoner!

Også vi lever i en tid der det er nødvendig å forene våre krefter på tvers av landegrenser! Igjen må kvinnebevegelsen gå foran. Vi skal ikke etterlate andre i skuddlinjen, fordi vi er for feige til å ta imot flyktninger selv. Vi krever at norske myndigheter viser solidaritet med Hellas, og tar sin del av ansvaret for flyktningkrisen vi nå står overfor. Vi må ta imot mennesker på flukt. Vi krever at Moria-leiren evakueres, og at det settes inn akutte tiltak for å hjelpe flyktningene i Middelhavet.

Vi krever at norske myndigheter viser solidaritet med Hellas, og tar sin del av ansvaret for flyktningkrisen vi nå står overfor.

Det er også nødvendig å vise solidaritet med kurderne. I de kurdiske områdene har kampen for kvinnefrigjøring stått enormt sterkt. Deres frihet trues på flere fronter: fra IS og Syria på den ene, og Erdogan og NATO på den andre. Dette er giftige fiender. En av verdens viktige drivkrefter for kvinnefrigjøring, kurdiske kvinner, er nå under hardt press. Vi krever at norske myndigheter slutter all våpenhandel med Tyrkia, og at den norske regjeringen fordømmer ethvert angrep på kurderne.

Også er det nødvending å vise solidaritet med de palestinske kvinnene som er fanget i verdens største fengsel: på Gazastripen. Der er den voksne befolkningen drept eller fengslet. Barn og kvinner sitter igjen, uten ressurser og uten håp for fremtiden. Våre tanker går til de palestinske kvinnene. Hev blokaden! For ingen er fri, før alle er fri.

Den internasjonale kvinnedagen må være internasjonal. Det betyr at vi skal ta imot og hjelpe kvinner som kommer til Norge, kvinner som utsettes for menneskehandel, kvinner som er på flukt og kvinner som vil være med barna sine.

I en tid der grensene skjerpes, og der de mest sårbare blant oss plasseres i skuddlinjen, da er det på tide at feminister hever stemmen sin. Da er det på tide at vi protesterer mot uretten våre medsøstre utsettes for. Jeg gjentar: Ingen er fri før alle er fri!

Det var dette kvinnedagen handlet om da den ble organisert for første gang – for over hundre år siden. Det handlet om å stå opp mot krig, sjåvinisme og tranghjertet nasjonalisme. Kvinnedagen handler fortsatt om alt dette.

Kampen fortsetter, og gratulerer med dagen!