Samtykkelov nå!

Er det noen her som aldri har vært redd for å bli voldtatt?

Som aldri har gått omveier, sjekket rømningsveier over skulderen til noen som kommer litt for nær, som aldri har knuget nøkler i hånden, latt som de har snakket i telefonen, latt som om de har sovet?

1 av 5 kvinner har vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang eller når man har sovet eller vært ute av stand til å gjøre motstand. Hvor mange er vi her i dag? 2000? Flest kvinner. Det betyr kanskje 400 av oss.

Folk som opplever voldtekt opplever det ofte flere ganger, og utsettes ofte for andre typer vold i tillegg. En stor andel forteller at de fryktet å bli drept under voldtekten. De aller fleste kjenner den som voldtok dem, mange er i nære relasjoner.

Voldtekt er noe av det verste man kan oppleve. Det å få sine grenser sprengt, oppleve tap av kontroll over egen kropp, egen person, frykte for sitt liv. Det er en skrekk som kan sette seg i kroppen din for alltid. Noen får livene sine ødelagt etter en voldtekt. De faller ut av utdanning, arbeidsliv, faller ut i fattigdom, faller ut av samfunnet. Å fortelle om det innebærer risiko for å miste venner, familie, falle utenfor sosialt. For å fortelle om det innebærer risiko for å ikke bli trodd.

Folk som opplever vold og tar steget til å si fra om det, må være trygge på at de ikke tar steget ut i fritt fall. Folk som opplever voldtekt skal ikke falle! De skal tas imot med omsorg og støtte.

Og det skal ikke være den utsattes ansvar å ikke falle. Det er samfunnet, fellesskapet sitt ansvar at vi ikke skal miste noen!

De viktigste grunnen folk oppgir til å ikke anmelde - nå leser jeg fra NKVTS-rapporten som kom i fjor, var at volden ikke opplevdes alvorlig nok, at hendelsen skjedde i situasjoner der vold på noe vis var å forvente, og at folk føler skyld eller skam. De fleste som var utsatt for vold og overgrep oppga at de ikke hadde oppsøkt helsehjelp. «Jo mer vold man hadde opplevd, desto lavere tillit, både til rettsvesenet, politiet, helsevesenet, og til folk flest».

Hvordan møter helsevesenet, politi og rettsvesenet mennesker som har fått grensene sine sprengt? Hvordan møter vi hverandre som samfunn, som kollega, som venn? Hvordan skal vi få den tilliten som trengs for at voldtektsutsatte skal anmelde, søke hjelp og fortelle om det de her opplevd?

Vi trenger lovendring!

Rødt jobber for samtykkelov. Vi er nødt til å endre og skjerpe dagens lovverk, hvor hele bevisbyrden faller på offeret. Det er en helt urimelig belastning.

Vi trenger en praksisendring!