Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2017-2020

Mangfold og forskjellighet er nødvendig og bra i ethvert fellesskap, også i et lokalsamfunn som Bergen. Det finnes likevel ulikheter og forskjeller som er uønskede og urettferdige. Økonomiske og sosiale forskjeller har enten stått på stedet hvil eller økt de siste tiårene – i verden, i Norge og i Bergen. Med økt økonomisk ulikhet og større klasseforskjeller blir samfunnet kaldere og hardere – solidariteten og fellesskapet svekkes. Høyresiden ser som oftest ikke på økende ulikhet som et problem. Derfor har vi en regjering som kutter i formueskatten for de aller rikeste samtidig som den struper kommuneøkonomien, til tross for at det er kommunene som har ansvar for økonomisk utjevnende og universelle velferdsordninger.

Et vel så farlig svar på den økende ulikheten og nedbygging av velferdsstaten, er ytre høyres tendens til å peke ut enkelte grupper som syndebukker. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har gjort sitt ytterste for å demonisere mennesker på flukt. Hun påstår at flyktninger er en trussel for den norske velferdsstaten: «Den globaliserte verden vi står overfor setter velferdssamfunnet vårt under press.» («Hvem er denne personen de snakker om?», Sylvi Listhaugs blogg, 22.11.2016) I virkeligheten har Norge hatt historisk lave ankomster av flyktninger det siste året («Korttenkt budsjettforslag», NOAS, 6.10.2016), selv om vi lever i en tid der svært mange er på flukt fra krig og katastrofer. Velferdssamfunnet er ikke under press pga. innvandring; velferdssamfunnet bygges ned som følge av privatiseringspolitikken Sylvi Listhaug og andre politikere arbeider for.  

Bergen er intet unntak. I desember i år la kommunen frem en ny levekårsundersøkelse for Bergen som viste at de økonomiske og sosiale forskjellene fortsatt er like store som i 2011, da den forrige undersøkelsen ble lagt frem. Vi ser en stor avstand fra områdene som kommer best ut (Nattlandsfjellet, Bønesskogen og Sandsli) til de som skårer dårligst (Loddefjord, Solheim nord og sør, Laksevåg og Slettebakken), på bakgrunn av indikatorer som inntekt, utdanning, helse og forventet levealder. Og disse forskjellene er urettferdige: Ingen har lyst til å vokse opp i så stor fattigdom at de ikke kan være med på de samme fritidsaktivitetene som andre barn. Ingen har lyst til at giftlokket over bydelen deres skal forverre helsen.

Sammen med folk må lokalpolitikerne arbeide for å fjerne slike usosiale forskjeller. Vi må sørge for at pengene går til universelle velferdsordninger, slik at størrelsen på foreldrenes lommebok ikke begrenser barn og unges muligheter. Vi må dessuten ha offentlig infrastruktur, kultur og idrett i alle bydeler – ikke bare i de bydelene som allerede kommer godt ut i levekårsundersøkelsen. Politikerne må sørge for en sosial boligpolitikk som et motstykke til det private boligmarkedet. Bare slik kan vi dempe de høye prisene og redusere boligkøene. Samtidig må den sosiale boligbyggingen være lur: Boliger må plasseres hensiktsmessig i alle bydeler og bygårder istedenfor å samle alle på en og samme plass.

Bergen må våge å ta radikale grep for å omfordele økonomien og planlegge byen av hensyn til folk flest fremfor private pengeaktører. Bergen må, i likhet med andre kommuner, også jobbe opp mot staten for å styrke kommuneøkonomien. Det er i kommunene vi kan gi innbyggerne sosiale og rettferdige velferdsordninger, og det er kommunene som vet hvor skoen trykker.

Helt konkret foreslår Rødt at vi tar følgende grep for å minske forskjeller og øke solidariteten i Bergen kommune.

1. Styrk Indre Laksevåg

I mange år har Indre Laksevåg blitt forsømt. Levekårsundersøkelsen som ble lagt frem i år viser at både Indre Laksevåg og områdene i umiddelbar nærhet kommer like dårlig ut som for fem år siden med tanke på inntektsfattigdom og helseutfordringer.

Det var en tragedie at byrådspartiene (H, Krf og Venstre) i 2007 solgte kommunehuset på Damsgård, og dermed la ned biblioteksfilialen i bydelen. Samtidig har skolene i bydelen forfalt. Damsgård og Holen skole er nå i ferd med å bygges om eller rehabiliteres fullstendig mens elevene busses avgårde til andre skoler. Det siste tilskuddet i forsømmelsen av Indre Laksevåg er at Ap, Krf og Venstre har lagt ned de to bassengene da bystyret vedtok Skolebruksplanen for 2016.

Rødt vil gjenopprette et levende og ikke-kommersielt bydelssentrum i Indre Laksevåg. Vi vil:

- Ekspropriere det gamle kommunehuset, som per dags dato står nesten ubrukt, og gjøre dette om til et bydelshus med bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevåg bydels stolte historie.

Vi ønsker dessuten å rehabilitere eller bygge nye svømmebassenger i Indre Laksevåg; barn og unge fortjener skikkelige svømmefasiliteter i en bydel som ellers har lidd under dårlig og tilfeldig byplanlegging.


2. Kamp mot fattigdom

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble det mellom 2005 og 2013 1500 flere barn som vokste opp i fattigdom i Bergen, dvs. en økning i barnefattigdommen på 35 prosent. Levekårsundersøkelsen fra i år viser også at den negative trenden er så å si uendret siden 2011. En annen indikator på den samme utviklingen ser vi når i overkant av hundre barn har mistet plassen sin i SFO, fordi foreldrene ikke har klart å betale for plassen. 

Politikerne i Bergen har i de siste årene ført en svært usosial politikk overfor pengesvake grupper i befolkningen: kulturbudsjettet for barn og unge er kuttet i byrådspartienes forslag til budsjett, barn kastes ut fra SFO ved utestående foreldrebetaling, husleiesatsene på de kommunale boligene er justert til markedspris, og regelen om at sosialhjelpsmottakere skal sitte igjen med minimum 80 prosent av minstepensjon (etter at utgifter til husleie og strøm er trukket fra) ble fjernet for flere år siden. Denne usosiale politikken har blitt gjennomført parallelt med en rå utvikling i boligmarkedet, der markedskreftene har fått herje fritt.

Her er noen av tiltakene Rødt ønsker for å gjennomføre for å få bukt med den økende fattigdommen i Bergen kommune:
- Innføring av gratis SFO, i første rekke i de områdene som kommer dårligst ut på levekårsundersøkelsen av 2016 med hensyn til barn i fattige familier.
- Nedjustering av husleien for de kommunale boligene, samt økt bostøtte til sosialhjelpsmottakere.
- Gjeninnføring av 80-prosentregelen.
- En mer progressiv eiendomsskatt: økt bunnfradrag og skatteprosent, samt mulighet til å søke om fritak i særskilte tilfeller: Å innføre en ordning der husstander som av økonomiske årsaker (høy boligverdi kombinert med lav inntekt) ikke kan betale eiendomsskatt, skal få hjelp.