Rødt Bergens appell på Krystallnattmarkeringen 2022
Hege Elna Mikkelsen, leder for Rødt Bergen, holdt følgende appell på Krystallnattmarkeringen 9. november:
I dag er det 84 år siden novemberpogromene, og vi er samlet her for å aldri glemme.
9. november 1938 ble jøders eiendom, forretninger og synagoger rasert og satt i brann, navnet Krystallnatten kom som kjent av det knuste glasset i gatene. Hundrevis ble myrdet og rundt 30.000 jøder ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer i dagene og ukene som fulgte, til tilværelser fylt av vold, frykt og død.
Krystallnatten var nazistenes første store massevoldaksjon mot jødene. Men den fant ikke sted uten forvarsel – Jødene var forfulgt og ble systematisk diskriminert og undertrykket i Europa og i Norge. De levde side om side, men ofte uten de samme rettighetene som andre borgere. Mange land, deriblant Norge, nektet forfulgte jødiske flyktninger trygge havner like frem til folkemordet var et faktum.
To år før Krystallnatten skrev Arnulf Øverland diktet «Du må ikke sove», og Nordahl Grieg sitt dikt «Til ungdommen». Vi må sørge for å ruste barnene våre med disse diktene til møtet med historie som truer med å gjenta seg selv.
I 1936, to år før Krystallnatten, fire år før 2. verdenskrig og iverksettelsen av masseutryddelsen av jøder, skrev Øverland strofene som aldri kan gjentas for ofte:
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si:
Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
Den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Vold, diskriminering, undertrykkelse og folkemord stoppet ikke 10. november 1938, ved synet av glasset i gatene, blodet og de utbrente bygningene. Det stoppet ikke i 1945, da regnskapene over nazistenes systematiske masseutryddelse ble funnet og gjort kjent. 6 millioner jøder og like mange politiske fanger, fagforeningsfolk, motstandsfolk, sosialister, ble slaktet i dødsfabrikkene sammen med minst en halv million sigøynere, rom og andre minoriteter, homofile, funksjonshemmede.
Jødehatet oppstod ikke med Hitler, det var utbredt i folket. Nazistene brukte fremmedhat til politisk vinning, de satte sårbare og undertrykte grupper opp mot hverandre, ga folk syndebukker og fremstod selv som redningsmenn for de store krisene Europa stod i – arbeidsledighet, dårligere kår, større sosial ulikhet. Folket stemte dem frem, møtte opp i tusentall for å høre på taler og få utløp for raseri, fortvilelse og høre om løsninger. Det var vanlige folk som lot den utenkelige volden utspille seg, og det er vanlige folk som kan stoppe det, kjempe mot det.
Vårt internasjonale samfunn har stått i en rekke kriser over tid nå. Kriger og destabiliserte områder, klimakrisen, finanskriser, flyktningekriser, pandemi, arbeidsledighet eskalerende sosiale forskjeller, økende fattigdom og nød. Land har innført de mest inngripende tiltak overfor sine innbyggere siden andre verdenskrig. Det skrives om de største kriser siden andre verdenskrig. "Siden andre verdenskrig", hører vi igjen og igjen. Største knapphet, behov for rasjonering av ressurser, om høyeste internasjonale, nasjonale og individuelle beredskap siden 2. verdenskrig. Folk lever livene sine og barn blir født og vokser opp i flyktningeleirer i umenneskelige kår, drukner i middelhavet, dehumaniseres gradvis. Folk forfølges, lever i frykt og blir drept for sine politiske meninger, for sin religion og sin legning. Også her i Norge. Og igjen har vi krig i Europa. Samtidig høres gjenklang av retorikken på 30-tallet i både gater og fra langt inne i maktens korridorer, fra både folkebevegelser og voksende despoter i øst og vest. Fascistiske bevegelser blåser i medvind over flere kontinenter, de velges inn i parlamentene og mobiliserer masser, stenger grensene sine, sorterer flyktninger på hudfarge, setter marginaliserte grupper og minoriteter opp mot hverandre, opp mot våre felles mål. Nynazister tramper gjennom gatene våre. VI MÅ IKKE SOVE! Vi må snakke med ungene våre, med hverandre, om grusomhetene, om konsekvensene av å ikke stå opp mot hat, undertrykkelse og diskriminering. Vi har ikke lov til å gå der og glemme. Men vel så viktig som å huske grusomhetene er det å forstå hvordan hatet fikk anledning til å vokse og blomstre. Det holder ikke med holdningskampanjer mot intoleranse og hat. Vi må jobbe for et samfunn med små forskjeller, der alle opplever at de betyr noe og kan leve verdige liv. Vi må stå opp mot urett og kjempe sammen for samfunn med menneskeverd i sentrum, som gir trygge og gode liv for alle – Slik skaper vi samfunn der hatet ikke kan vokse og gro.For: Edelt er mennesket, jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik.Vi må kjempe for mangfold, likeverd og toleranse – men vi skal ikke tåle vold og rasisme. Vi skal ta vare på ytringsfriheten – men så skal vi også si imot, rope ut når den brukes til å spre hat, skape splittelse, frykt, ta fra oss eller andre friheten.
Kanskje du spør i angst,Udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med,Hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,Her er ditt sverd:
Troen på livet vårt, Menneskets verd!
Vi kan ikke, skal ikke, må ikke la historien gjenta seg, aldri mer nazisme!