Rapport fra Bergen bystyre 6. mars 2024
To dager før kvinnedagen var det duket for nytt møte i Bergen bystyre, og Rødt stilte med en kvinnesterk gruppe: våre faste representanter Mailiss Solheim-Åkerblom, Marte Teigen og 1. vara Sunniva Andresdottir Vik. Som vanlig bemerket våre representanter seg med stort engasjement, og en rekke innlegg og forslag i kampen mot Forskjells-Bergen og ikke minst i solidaritet med det palestinske folk.
Her kan du lese litt av de sakene vi debatterte og forslagene vi fremmet under bystyremøtet 6. mars.
Tiltak mot vold mot kvinner
Under en interpellasjon fra Eira Garrido om å hindre partnerdrap, foreslo Rødt en rekke tiltak
sammen med Ap og SV. Disse er inspirert av forslag fra organisasjonen Aldri Alene, som arbeider for voldsutsatte kvinner. To av forslagene gikk på oppfølging og hjelpetiltak etter innføringen av nye regler for omvendt voldsalarm, og å få opprettet RISK (risikoanalyse og kiminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner) i Bergen før 2025, etter modell fra Oslo.
Bedre psykisk helse for barn og unge
Krf foreslo å innføre et tilbud spesifikt rettet mot barn som opplever foreldrenes samlivsbrudd, etter modell fra Kristiansand kommune. Rødts Sunniva Andresdottir Vik holdt innlegg der hun berømmet intensjonen om å hjelpe barn i en vanskelig situasjon, men påpekte at forslaget kunne fremstille det som om samlivsbrudd alltid må være noe traumatisk, og at det ville være bedre å generelt styrke skolehelsetjenesten og å informere om tilbudet hos det kommunale familievernskontoret, som ikke så mange kjenner til.
Solidaritet med Gaza
Bystyremøtet behandlet også en interpellasjon om solidaritet med kvinner i Gaza, fremmet av Marte Teigen (Rødt) og Ann Kristin Ramstrøm (SV). Dessverre var det ikke mulig å få flertall for våre forslag om kr. 250.000,- i bistand til Gaza, eller å be Bergen kommune om å legge økt press på regjeringen for å kreve en våpenhvile.
Hvordan skal vi behandle hjemløse?
Det utløste betydelig debatt da ny lokal forskrift om politivedtektene var oppe til behandling. Særlig tydelige var motsetningene i spørsmålet om overnattingsforbudet. Her var vi medforslagsstiller på et forslag om å fjerne dette, som bare gjør situasjonen enda verre for de som har det aller tøffest. INPs representant argumenterte for at vedtektene skal ivareta fellesskapets interesser, hvorpå vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom påpekte at også fattige hjemløse og andre i en utsatt situasjon er en del av fellesskapet– og skal behandles som det. Hun sa ellers følgende i sin appell:
“Ordfører, Bergen begynner å bli en iskald by. Vi er i dag en menneskerettighetesby, men vi beveger oss raskt bort fra dette. Vi kan ikke se denne saken isolert, slik det kom tydelig frem i utsettelsesdebatten vi hadde i sted. Bergen er på landstoppen hva gjelder bostedsløse. Statsforvalteren har avdekket lovbrudd på lovbrudd når kommunen ikke evner å sikre et bosted for mennesker som ikke klarer å finne et sted å bo selv. Byrådet har stengt akuttovernattingen for fattige tilreisende. Vi har et politisk flertall som kutter i tilbudene til de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt. Skal vi virkelig gjøre det ulovlig å være hjemløs? Det kan ikke en menneskerettighetsby være bekjent.”
Marineholmen for hvem?
Du har kanskje lest våre vararepresentanter til bystyret Magne Hagesæter og Tora Finnes sterkt kritiske innlegg om Marineholmen-planene. Der skriver de om hvordan området kan bli et lukket samfunn for de med jobb i området, for folk med penger og ressurser.
Bystyret ferdigbehandlet onsdag reguleringsplanen. Rødt foreslo i bystyret å sende planen tilbake til byrådet. Vi ønsker et større parkområde, i tråd med innspill fra Naturvernforbundet, men er like opptatt av å hindre at Møhlenpris-området blir tatt over av folk med penger og næringslivet. Ny bebyggelse skal ikke sperre inne bydelen, som i Damsgårdsundet.
Rødt fremmet også forslag om at 10 % av boligene på Marineholmen skal settes av til kommunale boliger, og at det skal bygges studentboliger i området. Ingen av forslagene våre gikk gjennom.
Nemdene skal ut!
To dager før kvinnedagen, vedtok Bystyret også en høringsuttalelse om abort. Selv om Rødt ikke var enig i alt som står i uttalelsen, støttet vi denne subsidiært, blant annet fordi den tar til orde for å fjerne abortnemdene. Rødt var nemlig det første partiet som programfestet kvinnebevegelsens krav om å fjerne nemndene.
Vår representant Sunniva Andresdottir Vik holdt et innlegg der hun påpekte følgende:
Nemndene må ut, i alle former. Prosentdelen nemndbehandla aborter i forhold til alle aborter var i første halvdel av 2023 på 4,2 prosent og den ligger generelt stabilt på under 5 prosent. I 2019 ble abortloven utfordret og endret, retten til å ta fosterantallreduksjon ble redusert, men tross denne endringen så er det ingen endring i antall kvinner som har fått gjennomført fosterantallreduksjon, forskjellen er bare at kvinnene nå må i nemnd i stedet for å ta valget selv.
Vi fremmet også et forslag om at kommunen skulle gå inn for å åpne for fosterantallreduksjon, etter en innstramming i abortloven i 2019. Vi fikk en del støtte, men dessverre ikke flertall. Derimot fikk vårt andre tilleggsforslag om at “Bergen kommune primært ønsker å fjerne reservasjonsretten for helsepersonell”, flertall og ble vedtatt.
Sunniva bemerket i sitt innlegg at “Retten til å ta abort kan ikke være avhengig av at helsepersonell ikke har benyttet seg av reservasjonsretten.”
Under eventuelt tok vi opp to saker
Vi var medforslagsstiller med en samlet opposisjon om å gjenåpne akuttovernattingen for fattige tilreisende, enten i egenregi eller ved å legge til rette for organisasjoner som ønsker å drifte et slikt tilbud. I tillegg fremmet vi en egen sak om at kommunen må bruke sitt offentlige eierskap aktivt til å få reversert BKKs varslede økning i nettleie fra 1. april. Dessverre hindret byrådspartiene og deres samarbeidspartier begge disse sakene.