Rapport fra Bergen bystyre 29. april 2026

Rødt tok mange ganger ordet og fremmet forslag under møtet. Vi foreslo f.eks. at Bergen skal ta initiativ for å forene de medisinsk evakuerte palestinske familiene i Bergen. Dette er familier som ble evakuert i all hast fra Gaza, og der flere familiemedlemmer ikke kom seg ut fra området og sitter igjen der.

Våre representanter talte også tydelig for arbeiderrettigheter, for en mer sosial boligpolitikk, å redusere matsvinn og bedre tjenester til personer med utviklingshemming.

Kutte, kutte, men ikke i egne lønninger

Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom åpnet sitt muntlige spørsmål til byrådsleder Christine Meyer med å vise til at politikeren har vært ute i BA og lovet at det kommer flere kutt i kommunen. Mailiss pekte på at dette er «(...) som en kalddusj for mange av byens innbyggere som allerede har fått redusert sosialhjelp og bostøtte, mistet sin tospråklige opplæring, eller står i en stadig voksende boligkø fordi gryteklare boligprosjekter skrotes.»

Spørsmålet handlet om hvor vidt byrådsleder Christine Meyer var villig til å redusere politikernes millionlønn for slik å få ned kommunens utgifter. Her fikk Mailiss til svar at lønnsnivået for den politiske ledelsen i Bergen blir fast satt med utgangspunkt i stortingspolitikernes lønn. Det visste vi fra før, det vesentlige her er at det er en formel som bystyret kan endre.

Mailiss ga seg ikke og stilte som oppfølgingsspørsmål: «Mener byrådsleder at vi politikere gjør en dobbelt så viktig jobb som en sykehjemsansatt eller en fagarbeider i barnehage?»

Til dette svarte byrådsleder blant annet at det er viktig å ha en lønn som gjør det attraktivt å være politiker. Dersom det hadde vært lov å stille flere oppfølgingsspørsmål, kunne det neste vel lyde slik: Men vil vi egentlig ha en klasse av politikere som er motivert av penger?

Støtte til de splittede palestinske familiene

Bystyret behandlet etter dette en interpellasjon fra Mailiss som tok for seg de tidligere nevnte medisinsk evakuerte palestinske familiene. De befinner seg i en uutholdelig situasjon, der hele familien har blitt bosatt i Bergen, men der noen familiemedlemmer ikke kommer seg ut av Gaza. Barna vet ikke om foreldrene vil overleve og om de vil møte dem igjen.

Vi er glade for at et flertall av bystyret stemte for at byrådet skal ta et slikt initiativ. Byrådspartiene fant ikke å kunne støtte forslaget, noe vi synes er litt rart siden byrådsleder Christine Meyer sa fra talerstolen at hun ville kontakte UD om dette, som Rødt ba om. I stedet stemte byrådspartiene for et eget forslag om å erklære sympati til de det gjelder. Rødts Torstein Dahle minte fra talerstolen at det for de det gjelder, er knekkende likegyldig med slike, tomme sympatierklæringer.

Mailiss pekte på situasjonen til de evakuerte palestinerne som befinner seg i Bergen, og at de alt er en del av samfunnet her. «Det bor nå palestinske barn i Bergen som savner mor og far. Og vi vet at disse barna og de voksne har begynt å lære seg norsk, de snakker bergensk med dialekt, og de synes at Bergen er den beste byen i Norge.»

Utviklingshemmedes rettigheter under angrep

Kort tid før bystyret diskuterte behandlet muntlige spørsmål og interpellasjoner, hadde politikerne blitt møtt av demonstranter utenfor Gamle Rådhus. Mange av dem var der for å kreve en bedre politikk for personer med utviklingshemming. Tilbudet til denne gruppen er preget av kutt i støttekontakter og tilbud, og de gamle institusjonene synes nesten å være på vei tilbake.

Da bystyret skulle behandle Statusmelding om tjenester til personer med utviklingshemming måtte høyrebyrådet forsvare seg mot krass kritikk.

Rødts Torstein Dahle konstaterte overordnet at vi «har en veldig foruroligende utvikling på dette feltet her». Deretter viste han til demonstrantene utenfor bygningen, som advarte om at større institusjoner gir mindre rom for individuell tilpasning og mindre frie liv. Han viste til til forskning som slår fast at store institusjoner ikke gir de gevinstene som tilhengerne sier, som økt sosial omgang for beboerne, tvert i mot. Det er heller ikke flere ansatte som har fagutdanning der, sammenliknet med mer desentraliserte og individuelt tilpassede botilbud.

Rødt var med på flere fellesforslag med venstresiden i bystyret. Der etterlyste vi blant annet en egen bystyresak om utfordringene med institusjoner, en rapport om hvordan medvirkning har blitt ivaretatt under de pågående omstillingene, og en raskere innfrielse av boligløftet. Dessverre falt alle disse forslagene. Debatten i bystyret om saken kan du se her.

Gjennomslag for flere tiltak mot matsvinn

Denne saken på bystyremøtet var et resultat av et tidligere Rødt-gjennomslag, og da Mailiss tok ordet i debatten gjentok hun noe av grunnen til at vi er så opptatt av temaet:

Over 450 000 tonn mat kastes i Norge hvert år, og det er høye mørketall. ⅓ av maten som produseres i verden kastes fakstisk. Står for 10% av de globale klimagassutslippene. Bare i Norge gir matsvinn et økonomisk tap på svimlende 22 mrd. kr. årlig. Med andre ord: Kutt i matsvinn er et kutt, et klimatiltak og et besparelsestiltak (...)

Rødt fremmet en rekke forslag som en samlet opposisjon stod bak. I flere tilfeller stemte et flertall av bystyret for, og i Rødt gleder vi oss over disse gjennomslagene:

• Bystyret ber byrådet sette tydelige mål for å redusere matsvinn
• BIR oppfordres til å gjøre plukkanalyser for å få oversikt over hva slags mat som kastes. Dette kan gi grunnlag for mer målrettede tiltak mot matsvinn.
• Flere skoler skal få tilgang til undervisning om matsvinn og matredding.
• Byrådet skal vurdere om byen skal ha en restefest på den internasjonale matsvinndagen 29. september, dette også for å skape bevissthet rundt problemet.
• Byrådet må sikre god opplæring av matbestillere.
• Byrådet skal legge frem en sak om hvordan overskuddsmat fra kommunal drift kan videreformidles i større grad, dette i samarbeid med ideelle aktører.

Du kan se hele debatten, inkludert Mailiss sitt innlegg her.

For få boliger i Bergen

Bystyret behandlet to forvaltningsrevisjoner. Dette er en ekstern undersøkelse av kommunens virksomhet på et bestemt område. Tema denne gangen var kommunens boligsosiale arbeid og om tilfluktsrom (forvaltningsrevisjonen her var delrapport til en bredere forvaltningsrevisjon om beredskap).

Når det gjelder den første, den om det boligsosiale arbeidet til kommunen, inneholdt Deloittes rapport mye kritikk mot hvordan kommunen arbeider med å skaffe bolig til vanskeligstilte, når den i det hele tatt gjør det særlig aktivt. Noen av punktene blir beskrevet i kortform i Rødts Magne Hagesæter og Mailiss Solheim-Åkerblom innlegg i BA forrige uke.

Men også på selve bystyremøtet leverte Rødt skarp kritikk, og fremmet merknader om at mange barnefamilier står på venteliste for å få bolig, samt at bystyret vedtok å droppe prosjektet om familieboliger i Lotheveien. Her kritiserte vi også at byrådet ikke har lagt frem temaplan for det boligsosiale arbeidet, en plan som skulle ha vært sendt på høring alt i desember 2024. Torstein Dahle tok ordet to ganger fra talerstolen, se gjerne opptaket.

For få tilfluktsrom i Bergen

I saken om beredskap tok Torstein Dahle opp at vi har USA-baser på norsk territorium, og hvordan dette i dagens situasjon kan øke – heller enn å minke – faren for angrep mot Norge.

«Vi ser nå at det å ha en amerikansk base på sitt territorium, øker faren for å bli dratt inn i krigshandlinger til dels ganske voldsomt. Og nå i vår tid har man hybrid krigføring der det ikke nødvendigvis er snakk om angrep og invasjon, men sabotasje av forsyninger,» sa vår representant, og informerte om at han har levert en interpellasjon for å få opp problemstillingen til nærmere debatt i bystyret. Torstein fikk støtte fra den uavhengige representanten Anne-Margrete Bollmann om at det er behov for at det er behov for en debatt om sikkerheten for sivilbefolkningen rundt Haakonsvern nå som basen bygges ut.

Bystyret ba byrådet, som det har gjort tidligere, om å vurdere om dekningsgraden av tilfluktsrom er god nok. Bystyret slo også fast at det ikke finnes evakueringsplaner for Bergen i tilfelle krise eller krig, noe som gjør det ekstra viktig med nok tilfluktsrom.

Andre saker

Bystyret diskuterte også saker om kulturkvartalet på Dikkedokken, omdisponering av midler til Troldhaugen, erverv av Fana Gymnas og mye annet som er erkebergensk - og av betydning for byen.

Vi tar ikke i disse rapportene med alt som er på sakskartet eller alt som blir nevnt. Men en sak vi synes vi bør nevne er nedleggelsen av kaféen på Hovedbiblioteket i Strømgaten. Der forsøkte de ansatte å få etablert en tariffavtale, med den konsekvens at eierselskapet Engen Kulturservering AS vedtok å legge ned kaféen. De ansatte mister jobbene, og beslutningen får konsekvenser for kulturarrangementer i kaféen.

Rødt fremmet en såkalt eventuelt-sak (det er ofte den beste fremgangsmåten i bystyret hvis det haster å få noe på dagsorden) der vi blant annet luftet muligheten for at kommunen driver kaféen i egenregi. Ap, SV og MDG sluttet seg til helheten i forslaget vårt og ble medforslagsstillere, men det ble ikke flertall i bystyret for de to forslagene til vedtak. Disse dreier seg om A) at kommunen skal bruke kaféer som har tariff, og B) at den skal vurdere om det er mulighet for såkalt inkluderende kontrakt når det skal lyses ut nytt anbud.

Det som ble vedtatt med overveldende flertall i bystyret, var i stedet en svært generell formulering. Den sier at Bergen kommune skal stille seg positiv til kafédrift ved biblioteket og ber om at arbeidet med å få på plass en ny kafé, gis prioritet. Som folk som er glade både i bøker, god kaffe og et levende byrom synes vi vanskelig vi kunne stemme mot dette. Men vi skulle selvsagt ønske et bystyreflertall som satte grunnleggende arbeiderrettigheter og et inkluderende arbeidsliv langt høyere på agendaen.

Rødt var representert på bystyremøtet ved Mailiss Solheim-Åkerblom, Torstein Dahle, Marte Teigen og Sunniva Andresdottir Vik (som vara for Marte Teigen under siste halvdelen av dagen)