Rapport fra Bergen bystyre 29.-30. januar 2025

Møtet startet med at vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom stilte spørsmål til byutviklingsbyråd Christine Kahrs om hva hun tenker om at folk telter utenfor Vinmonopolet i Valkendorfsgate, mens de venter på å kjøpe veldig dyr vin.

Da politivedtektene var oppe til behandling i fjor, vedtok nemlig bystyreflertallet at: «I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på, ved eller under veier eller plasser i tettbygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet.»

Rødt mener at overnattingsforbudet er i strid med menneskerettighetene og en heksejakt mot byens bostedsløse. Vi lurte derfor på hva byrådet mener om pol-teltingen, og om det ikke skal være likhet for loven? Merkelig nok klarte ikke byutviklingsbyråden å svare på dette spørsmålet.

Krevde bedre brøyting

Året startet med snø og is, og mange merket seg at brøytingen av byens fortau ikke var god nok. Mailiss Solheim-Åkerblom (Rødt) og Thor Haakon Bakke (MDG) la derfor frem en interpellasjon der vi fremmet forslag om bl.a. at kommunen skal gjennomføre brøyting når private misligholder sitt ansvar, og gjøre feilmeldingstjenesten bedre kjent. Når vi ikke brøyter på fortau og gangveier, fører det nemlig til diskriminering av mange innbyggere, og at folk blir låst til sine hjem. Slik kan vi ikke ha det i menneskerettighetsbyen Bergen. Dessverre ble alle våre forslag nedstemt.

Mistillitsforslag mot byråd Kahrs falt

Før jul fremmet MDG et mistillitsforslag mot byutviklingsbyråd Christine Kahrs, på bakgrunn av at de mener byråden både har motarbeidet bystyrets vilje og misledet både offentligheten og bystyret. Dette handler om at byråden ikke har lagt frem en sak om å justere bompengetakstene, i tråd med tidligere vedtak om utvikling av bompengenivået, og at dette skader finansieringen av viktige prosjekter som Bybanen og Nordhordlandstunnelen.

For Rødt er det viktig å understreke at for oss handler ikke dette mistillitsforslaget om hva vi mener om bompenger, men om byråden har brutt parlamentariske spilleregler tilstrekkelig til at vi har mistet tillitten til henne. Vår gruppe landet på at vi mener at det ikke er byutviklingsbyråden som har satt kjepper i hjulene for å levere en sak om bompenger, men uenighet innad i byrådet som igjen er byrådsleders ansvar. Vi konkluderte med at vi dermed mener at byutviklingsbyråden ikke har brutt spillereglene tilstrekkelig til at vi kan støtte mistillit mot henne - selv om vi er dypt uenige i politikken som byrådet generelt fører.

Ikke overraskende stemte byråds- og samarbeidspartiene mot mistillitsforslaget. Bare AP, V og MDG støttet forslaget. Vår gruppeleder reagerte forøvrig sterkt på et utsagn under debatten fra Trond Tystad, om at Bergenslisten ikke vil støtte mistillitsforslag mot byråder i perioden. Virkelig, uansett hvordan de måtte skjøtte sitt verv?

Handlingsplan mot åpne rusområder

En annen sak som skapte stor debatt, var handlingsplan mot åpne rusområder. Rødt har tidligere kritisert hvordan byrådet mer eller mindre har jaget bort både rusavhengige og frivillige fra Vågsbunnen. Vi har påpekt at byrådet gjør dette uten å tilby noe alternativt sted til de berørte, og at de kutter i tilbudet til rusavhengige ved MO-senteret i Eidsvåg.

Vår helse- og sosialpolitiker Torstein Dahle bemerket i debatten at nedleggelsen av MO-senteret i Eidsvåg står i konflikt med løftene i handlingsplanen om å hjelpe rusavhengige. Økonomen og bystyrerepresentanten vår påpekte at det ikke en gang vil føre til besparelser på sikt. I stedet river en ned investeringer og en innsats som er gjort over tid.

Konkurranseutsetting av to kommunale sykehjem

Høyre gikk til valg på å konkurranseutsette noen av byens sykehjem, og i denne saken fikk de flertall for nettopp dette, til tross for store protester fra opposisjonen og stor bekymring blant kommunens ansatte. Som Torstein Dahle bemerket i debatten, vil konkurranseutsetting føre til store anbudskostnader for kommunen, noe som ikke gir mening i en tid der byrådet kutter i vår felles velferd over en lav sko. For oss i Rødt er det imidlertid de ansattes lønns- arbeids- og pensjonsvilkår vi er mest bekymret for.

Mailiss Solheim-Åkerblom pekte på at Frp snakker med to tunger: «Tidligere sa representanten Haugen fra Frp at byrådspartiene hører på de ansatte. I denne saken hører de ikke på de ansatte. De ser ikke at det er mange på de kommunale sykehjemmene som frykter for jobben sin. Og tidligere i dag så sa helsebyråden (…) at de ansatte er kommunens viktigste ressurs. Hvorfor skal vi konkurranseutsette vår viktigste ressurs?»

Bystyret vedtok en liste med kriterier for hvilke sykehjem som kan konkurranseutsettes, men har samtidig gitt byrådet fullmakt til å velge hvilke av kommunens sykehjem, som oppfyller kriteriene, som skal konkurranseutsettes. Dette fører til enda mer bekymring for kommunens ansatte, og vi mener at byrådspartiene i det minste burde hatt mot nok til å være ærlige med de ansatte.

Skal enda flere renholdere arbeide seg syke?

Byrådspartiene og samarbeidspartiene vil effektivisere kommunens ansatte, gjennom å omorganisere renholdstjenesten i kommunen og innføre en ny renholdsnorm. Her viser partiene sitt sanne ansikt: mens egne privilegier og millionlønn fredes, skal arbeidsfolk løpe fortere, vaske raskere og ganske mange vil bli stående igjen med lua i handa og miste jobben.

Rødt støtter gjerne innkjøp av nytt og mer effektivt utstyr, og tiltak som gjør jobben lettere for renholderne. Men det er ikke dét denne saken dypest sett handler om. Den handler om å spare penger - på bekostning av kommunens egne ansatte.

Renholdsyrket er allerede et tungt, fysisk yrke. I 2025 burde vi jobbe for å lette byråden for dem som holder hjulene i samfunnet i gang, ikke gjøre den større.

En av tiltakene som skal spare kommunen millioner med kroner årlig, er at det skal vaskes mindre. I en tid der kommunen har et ubehagelig høyt sykefravær, gir dette rett og slett ikke mening. Folk blir ikke friskere av å ha det skitnere rundt seg. Vi trenger ikke et nærværsprosjekt for å forstå dét.

Vi prøvde først å få saken sendt tilbake til byrådet for å hente inn mer informasjon fra erfaring fra tilsvarende omorganiseringer i kommuner og fylkeskommuner, men ble ikke overraskende nedstemt. Deretter fremmet vi en rekke forslag for å minimere skadene omorganiseringen vil skape, men ble også her nedstemt.

Konfliktfylt sykkelveisak

En mye omtalt sak på bystyremøtet handlet om sykkelveien fra Hagerups vei til Mindemyren. Noen hus må rives for å bygge sykkelveien, som naturlig nok skaper engasjement. Høyresiden pleier ikke ha så høy terskel for å rive hus for å bygge motorveier. Likevel delte byrådet og samarbeidspartiene seg i to ulike fløyer, med veldig kraftige innlegg fra talerstolen mot sykkelveien fra blant annet Bergenslisten og Fremskrittspartiet.

Selv om vi ikke tar lett på ekspropriasjon av folks boliger, stemte Rødt sammen med flertallet for bygging av sykkelveien. Dette handler om at det ikke finnes gode alternativer for en trygg og moderne sykkelvei i området. Tiltaket er helt nødvendig for å få en sammenhengende sykkelvei med høy kvalitet, som bidrar til at flere velger å sykle, som igjen er nødvendig for å redusere biltrafikken og å nå klimamålene.

Bosetting av flyktninger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Bergen om å ta imot 680 flyktninger i 2025. Dessverre ville byrådet og bystyreflertallet bare forplikte seg til å ta imot 400. Torstein Dahle sa fra talerstolen at dette er en lite solidarisk, men også lite langsiktig politikk:

Dessverre er det slik at den verden vi lever i nå, synes med stor sikkerhet å bli preget av større flyktningestrømmer. (...) Dermed er det å la dimensjoneringen av Bergens mottakskapasitet gå opp og ned, en feilaktig idé. Snarere bør vi heller være forberedt på å ta i mot stadig flere flyktninger. Vi er så heldige at vi lever i et land som er rikt både på dyktige mennesker og naturressurser, og har til og med en god finansiell stilling. Så det er klart at vi har et særlig ansvar for å ta vår del og vel så det.

Nei til monstermaster i naturen vår

Bystyret behandlet også en høringsuttalelse om ny kraftlinje. Saken er kanskje mest kjent for byrådsleders manglende evne til å forstå når hun er inhabil i en sak, men er også svært viktig for å hindre monstermaster i verdifull, vestlandsk natur. Rødt stiller spørsmål ved om kraftlinjen i det hele tatt er nødvendig, og mener at mest mulig sjø- og jordkabel må brukes om den først skal bygges. Vi fremmet primært en helt egen høringsuttalelse i saken. Da den ikke fikk flertall, tok vi ansvar og sikret det nødvendige flertallet for å få trukket tilbake byrådets opprinnelige forslag til høringsuttalelse, og ikke minst at Naturvernforbundets forslag til trasé også skal utredes.

Bompenger, en flat og usosial avgift

Bystyret behandlet et representantforslag fra Mailiss Solheim-Åkerblom om fritak for bompenger. Der foreslo hun at kommunen skal undersøke hva det ville koste med en refusjonsordning for barnefamilier med lav inntekt, og å arbeide for en nasjonal lovhjemmel så en kan innføre en slik ordning.

I tillegg foreslo Mailiss at kommunen skal søke fritak for områder som i dag er «stengt inne» mellom bomstasjoner, som for eksempel alle som bor på Trengereid. Der har byrådet fratatt beboerne sin barnehage, og en må kjøre ut av bygden bare for å dra på butikken. «Når vi først har bompenger, en flat og usosial avgift, mener vi det bare skulle mangle at vi skjermer dem som har minst og rammes hardest,» uttalte vår gruppeleder til Åsane Tidende på forhånd.

Forslaget fikk dessverre bare Rødts stemmer.

Danmarksplass: Bystyret sa nei til enkle tiltak

Rødt Bergen har i en årrekke vært engasjert i nærmiljøet på og rundt Danmarksplass. Et byområde som har blitt nedprioritert av generasjoner av bergenspolitikere, med uakseptable støynivåer, sikkerhet, og dårlige forhold for fotgjengere og syklister.

Vi har fremmet forslag om krisepakke for området og fikk gjennomslag for å bestille en mulighetsstudie som skulle se på å legge trafikken under lokk. Denne ble ferdig i 2023, og sier at det er fullt mulig å legge trafikken under lokk, men foreslår også en lang rekke andre tiltak for området. Disse kan til dels gjennomføres uavhengig av hvor trafikken går.

Bystyret behandlet nå et forslag fra Rødts Magne Hagesæter og Mailiss Solheim-Åkerblom om å følge opp disse tiltakene, noen blir forøvrig omtalt som «lavthengende frukt» i mulighetsstudien. Vi fikk støtte fra SV, MDG og Venstre, men lover å fortsette kampen for renere luft og et mer fredelig Danmarksplass.

Skjerm barna, også mot tech-selskapene

Debatten rundt en høringsuttalelse om skjermbruk og barns digitale oppvekst, var blant de mer konstruktive på bystyremøtet. Her fremmet Rødt blant annet et forslag om å sikre skolene midler til flere skolebøker.

Samtidig tok vi opp teknologiselskapenes makt og manipulerende design, og mangelen på reguleringer, og foreslo en merknad om at bystyret uttrykker bekymring for dette. Sunniva Andresdottir Vik la frem merknaden, og sa blant annet følgende fra talerstolen:

Selskapene bak de store sosiale medier-plattformene er i liten grad underlagt regulering som begrenser manipulerende design, algoritmestyrt og misvisende innhold. Dette gjør det vanskeligere for barn og unge å utvikle evnen til å regulere sin egen skjermtid. Enn så lenge fortsetter de store teknologiselskapene sin hensynsløse adferd, og så lenge det er tilfelle, legger det et ekstra ansvar på myndighetene, kommunen og foreldre for å begrense skjermbruken.

Gratis trening for eldre - kritisere byrådets kutt i Frisklivssentralen

I høst leverte Torstein Dahle og Mailiss Solheim-Åkerblom inn et representantforslag om gratis trening for eldre, utarbeidet i godt samarbeid med Rødts vara i Eldrerådet, Torill Wistner. Mellom innlevering av forslaget og behandling i bystyret denne måneden, har bystyreflertallet vedtatt å kutte i tilskudd til Frisklivssentralen, og byrådet vil legge ned et eksisterende tilbud med gratis trening: Finn formen med Friskliv. Dette er et tilbud som finnes i alle byens bydeler, med stort oppmøte over hele linjen. Det er med andre ord hårreisende at byrådet nå vil legge ned tilbudet, og bare satse på et tilbud som er mindre kjent, mindre besøkt og der den enkelte må betale for å delta.

Vi fremmet forslag sammen med SV om å umiddelbart gjenopprette Finn Formen, i tillegg til forslag om å gi mer midler til Frisklivssentralen. Alle våre forslag ble dessverre nedstemt av flertallet.

Kommunen må bidra til gratis tannhelse

«Mens vi venter på at nasjonale politikere skal tette hullene i velferdsstaten er det nødvendig med lokale tiltak,» sa Rødts Marte Teigen da hun la frem et representantforslag om gratis tannhelse. Forslaget går ut på å sette av ti millioner til en kommunal, søkbar tannstøtteordning, som skal dekke utgifter som ikke dekkes av Helfo og sosialhjelp. Stavanger innførte en slik ordning i 2023.

Marte minte om at anslagsvis 17.000 bergensere unngår å oppsøke tannlege fordi de ikke har råd, og at det er et stort problem for disse personene og for samfunnet:

Dårlige og manglende tenner oppleves for som stigmatiserende, og skaper en følelse av utenforskap. (...) Dårlig tannhelse er relatert til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og luftveissykdommer, i tillegg til at det kan det påvirke tyggefunksjon og tale.

Hun kom med en kraftig oppfordring:

"Ikke gjør som morra di sier, Jens!" roper Karius og Baktus. Nå vil jeg be bystyrets representanter om ikke å gjøre som byrådet sier – men heller ta ansvar for tannhelsen til dem som trenger det. Støtt forslaget om en søknadsordning og gi lavtlønte, minstepensjonister og andre vanskeligstilte bedre tilgang til tannbehandling!

Dessverre ble ikke hennes bønn hørt av bystyreflertallet.

Rødts “line-up”

På bystyremøtet stilte våre faste representanter Mailiss Solheim-Åkerblom, Marte Teigen og Torstein Dahle. Sunniva Andresdottir Vik og Magne Hagesæter var inne som varaer under møtets andre dag.