Rapport fra Bergen bystyre 27. mai 2025

Rødts tre representanter Mailiss Solheim-Åkerblom, Torstein Dahle og Sunniva Andresdottir Vik slo på vei inn til bystyremøtet en prat med flere av dem. Det var demonstranter som holdt bannere mot nedleggelse av nærskolen sin, andre som krevde handling mot klimakrisen, eller en slutt på Israels folkemord.

Under det ni timer lange bystyremøtet deltok Rødts tre politikere flittig i ordskiftet og fremmet mange forslag til vedtak.

Stilte spørsmål ved planer om privatisering av sykehjem

Under den faste posten muntlige spørsmål tok Mailiss opp byrådets planlagte privatisering av Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem. Hun pekte på at Fagforbundet ikke ville delta i arbeidsgruppen som skulle finne to aktuelle sykehjem for privatisering, og Sykepleierforbundet reserverte seg fra å være med på selve utvelgelsen/prioriteringen.

Mailiss stilte derfor følgende spørsmål til ansvarlig byråd Marte Monstad (Frp): «Kan byråden si hva hun tenker om at utvelgelsen av sykehjem har blitt gjennomført på en måte der fagforeningene nektet å delta, og om hun anser dette som en god og forsvarlig prosess?» Monstad skjøv i sitt svar ansvaret over på fagforeningene. Se video her.

Mailiss spurte også om byrådet valgte ut to sykehjem som sliter økonomisk og med sykefravær, for å pynte på egne statistikker (video).

Privatiseringsplanene ble også berørt under en sak om Partssamarbeid etter hovedavtalen i kommunen, der Rødt uttrykte sterk kritikk mot byrådets fremstilling av hvordan dette samarbeidet fungerer og foreslo å sende deres sak i retur (video).

Flertallet blokkerte behandling av forslag mot skolenedleggelser

Under punktet Eventuelt fremmet opposisjonen et samlet forslag om å sende tilbake skolebruksplanen til byrådet. Tanken var at dersom dette forslaget falt, hadde forslagsstillerne også i bakhånd flere forslag for å få grundigere belyst konsekvensene av nedleggelsene, blant annet en kartlegging over prognosene for boligbygging i de aktuelle bydelene.

Dessverre blokkerte bystyreflertallet realitetsbehandling av alle opposisjonens forslag, noe vi synes er feigt.

Forebyggende helse er ikke bare en kostnad!

Rødt Bergen har engasjert seg sterkt i forebyggende helse. Tidligere i år behandlet bystyret f.eks. et representantforslag fra Torstein Dahle og Mailiss Solheim-Åkerblom om gratis trening for eldre.

Vi har også engasjert oss i å bevare Frisklivssentralen, et forebyggende helsetilbud som byrådet kuttet støtten til.

Bystyremøtet 27. mai behandlet en interpellasjon med forslag fra Torstein Dahle om å gjøre noe med kommunens dysfunksjonelle budsjetteringspraksis (video). Besparelsene som følge av forebyggende helsetiltak, kommer til uttrykk i budsjett og regnskaper under andre tjenesteområder enn de som bærer utgiftene. De kan dermed fremstå som en ren kostnad.

Rødt fremmet disse tre forslagene til vedtak for å bøte på situasjonen:

1. Med Frisklivssentralen som eksempel anmodes Byrådet om å ta initiativ til en studie av helhetsvirkningen av budsjettbeslutninger som har vesentlig effekt på andre tjenesteområde enn det som bærer utgiftene.
2. Byrådet bes om å henvende seg til HVL, UiB og NHH med oppfordring om at disse tar opp som tema for forskning og utredning hvordan slike "eksterne virkninger" kan ivaretas i offentlig budsjettering.
3. Frisklivssentralen flyttes fra tjenesteområde 05A - Forebyggende helsearbeid til 05B - Behandling og rehabilitering

Alle forslagene fikk støtte fra betydelige mindretall i bystyret, dessverre fikk ingen flertall.

Gjennomslag for naturen: LNF-område på Kokstad

Du har sikkert lest om saken: Posten ville bygge en stor terminal i naturrike områder på Kokstad, og i juni 2022 vedtok bystyret en stor næringsplan som la til rette for dette.

Posten bestemte seg seinere for å bygge i Bjørnafjorden, og har solgt mye av området på Kokstad. Tirsdag vedtok bystyret å omdefinere store deler av området til friluftsareal (LNF-områder). Dette er seier for naturen, og en som Rødt har jobbet lenge for. Rødt var som BA bemerker det eneste partiet som stemte mot Postens utbyggingsplaner i 2022.

Under den siste runden, fremmet vi sammen med opposisjonen et forslag om å gjøre området tilbake til LNF-område og samtidig innføre «bygge og dele-forbud» så eier ikke kan splitte det opp. I kjent stil kom Trond Tystad (Bergenslisten) deretter med et nesten likelydende forslag, som var det opposisjonen måtte støtte for å sikre flertall i bystyresalen.

Det viktigste er likevel ikke at Bergenslisten vil gjøre dette til sin seier, men at vedtaket ble som det ble. «For en gangs skyld har flertallet i bystyret satt natur foran utbyggingsinteresser», sa Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom til BT etter møtet.

Mens Chris-Jørgen Rødland (Høyre) kalte dette en næringspolitisk skandale, mener Rødt at det ville være en miljøpolitisk skandale å bygge ned denne naturen.

Gjennomslag for naturen: Ny praksis for skogsveier

Utbygging av skogsbilveier skaper miljøproblemer landet over, og vi har hatt mange stygge tilfeller i Bergensregionen. Her har det ikke bare blitt bygget ulovlige veier, det har også blitt utført alvorlig miljøkriminalitet ved at urene og ulovlige masser har blitt dumpet i skogsbilveiene, som da har blitt brukt som ulovlige deponier for disse massene.

Naturvernforbundet har i flere år jobbet systematisk for å avdekke de skandaløse forholdene, og Rødt har vært en pådriver i bystyret for både rydde opp og sikre en ny kurs for forvaltningen slik at ikke dette skal skje igjen. På dette bystyremøtet gjorde flertallet noen historiske vedtak som endelig setter naturens tålegrenser i sentrum. Nå blir tillatelser til nye skogsbilveier satt på pause til ulovligheter blir ryddet opp. Det vil bli gjennomført en miljøkartlegging for å finne ut omfanget av miljøkriminaliteten som har funnet sted.

Et annet problem med utbygging av skogsbilveier er at det gis tillatelse til bygging av disse gjennom det som heter Landbruksveiforskriften, og veiene behandles da etter helt andre regler enn all annen veiutbygging. Det betyr at det ikke er noe krav om å gjøre konsekvensutredninger for skogsbilveier. Ingen plikter å vise hvilke naturverdier som kan gå tapt om veien bygges ut. I det som heter Plan- og bygningsloven står det imidlertid at kommunen må vurdere alle tiltak og utbygginger det søkes om, og om disse er av en slik størrelse at det krever en reguleringsplan. All den tid skogsbilveier i dag er av en slik dimensjon og omfang som de er, er det derfor viktig at bystyret slo fast at alle nye søknader om skogsbilveier skal behandles etter Plan- og bygningsloven, og krever reguleringsplan.

Med andre ord: Viktig seier for naturen i dette bystyremøtet!

Rødt vil rette en takk til Naturvernforbundet, og Anne Margrethe Bollmann i Bergenslisten som har brydd seg om saken over tid, og har vært viktig for å sikre flertall for en ny praksis.

Håp for sambruksløsning på Fana Brannstasjon

Paradis har hatt stor boligutbygging, og det planlegges 1.200 nye boliger. Det finnes likevel få gode samlingssteder for ungdom, selv om nærmiljøet har mobilisert for et sambrukshus.

Gamle Fana Brannstasjon er støyskjermet og på andre måter godt egnet til formålet. Da byrådet i mars mottok et innbyggerinitiativ med 564 underskrifter for å åpne dette opp for nærmiljøet, valgte de å avvise forslaget og å holde på sine planer om å selge bygget.

Bystyret vedtok på dette møtet enstemmig å på nytt undersøke muligheten for en sambruksløsning på Fana Brannstasjon. I tillegg vedtok bystyret enstemmig å frigjøre utearealene til aktører som vil ta det i bruk i sommer, og å gjøre små tilpasninger slik at det blir anvendbart for publikum. Se Sunniva Andresdottir Viks innlegg i saken (video).

Byrådet lykkes med sentralisering av helsestasjoner

Saken om Helsestasjonsstrukturen og Familiens hus i Bergen, endte dessverre (men ikke uventet) med at byrådet fikk gjennomslag for mer sentralisering.

Helsestasjonene på Laksevåg senter og Haugatun vil nå bli slått sammen til én helsestasjon i Loddefjord, selv om avstandene er veldig store. Rødts Torstein Dahle fremhevet i sitt innlegg at det er behov for en egen helsestasjon i indre Laksevåg (video).

Rødt fremmet alternative forslag der vi foreslo helsestasjoner nær der folk bor, og frittstående helsestasjoner også der det opprettes nye Familiens hus. Videre foreslo vi å avvise fritt valg av helsestasjon. Dette kan fort bli en hvilepute når problemet er at helsestasjondekningen er for dårlig. Rødt stod alene om å avvise dette forslaget.

Rødts Sunniva Andresdottir Vik la også frem et tilleggsforslag om en helsestasjon for studenter (video). Dette er en gruppe som ofte bor langt hjemmefra og mange studenter har sammenfallende utfordringer som tilsier at et eget tilbud ville være positivt. Dessverre fikk bare dette Rødt og MDGs støtte, og falt. MDGs la frem forslag om helsestasjon for kjønns- og seksualitetsmangfold, en sak også vi har arbeidet for. Rødt støttet selvsagt dette MDG-forslaget under voteringen.

Premieavviket: Kommunene må få pengene tilbake!

Vi har ved flere anledninger omtalt premieavvikssaken i våre rapporter. For de som ikke har lest om den, innførte Erna Solberg da hun var kommunalminister et regnskapstriks som gjør at kommunene blir pålagt ekstra renteutgifter og taper penger. Bergen kommune har f.eks. tapt over 3,44 milliarder kroner på ordningen.

Hvordan dette fungerer i praksis er vanskelig å forstå selv for mange økonomer. Det var derfor viktig for oss da fagbladet Kommunal økonomi viet nylig store deler av en av sine utgivelser til Torstein Dahles arbeid som viser at staten har snytt kommunene for milliardbeløp.

Dette kom etter et annet stort gjennomslag: I oktober fikk Rødt et enstemmig Bergen bystyre med på å be om et møte med nåværende kommunalminister for å diskutere kommuneøkonomien og premieavvikssaken. Byrådet har fulgt opp og sendt en anmodning om møte, men fikk nylig et negativt svar fra kommunalministeren, som forsvarer ordningen.

Torstein Dahle fremmet derfor et forslag på dette bystyremøtet med følgende ordlyd: «Bystyret ber byrådet om å fastholde anmodningen om et møte med statsråden om premieavviket.» Dette fikk stemmene til 57 bystyrerepresentanter. De som stemte mot var SVs syv representanter og to representanter fra Venstre. Du kan se Torsteins innlegg her.

Ikke kutt i de viktige planene!

Kommunen har opp gjennom årene laget mange planer. Noen av dem er utdaterte, andre overlapper hverandre, eller kunne med fordel vært samordnet på ulike vis. Når høyrebyrådet sier at de skal rydde opp i planbeholdningen, er det noe alle partiene delvis er med på.

Problemet er byrådet går lengre enn en opprydning. De bruker denne som et påskudd for å kutte i planer på områder de ikke synes er så viktige, men som er det for byens innbyggere.

Rødt var derfor med på et fellesforslag fra opposisjonen om å sende byrådets Samfunnsplanlegging i bystyreperioden i retur, for å redde blant annet planene for frivillighet, for kulturmiljøet, mot fattigdom, og dyrevelferdsplanen. I tillegg la Rødt frem sitt eget forslag til hva for planer som bør beholdes og ikke, som vi legger ved nederst i denne artikkelen.

Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom pekte fra talerstolen på at byrådet har fjernet Temaplan mot fattigdom, men også prøver å glatte over forskjellskrisen ved å lansere en ny plan der de unngår å bruke ordet «fattigdom» i tittelen (video). Byrådets kutt i planbeholdningen speiler videre høyreideologien og et ønske om å nedskalere kommunens virksomhet:

Kuttbyrådet slår til igjen! (...) Skal Bergen være en god by å bo i for innbyggere i dag og i fremtiden, må vi ha planer for hvordan byen skal være, målsetninger for hvordan byen skal være inkluderende, åpen for alle, hvordan vi bygger en god by for fremtiden. Når vi blir mer kortsiktige, har færre planer, er det vanskeligere å lage en god oversikt for den langsiktige samfunnsplanleggingen. Og det er veldig uheldig!

Vedlegg

Rødts alternative forslag under sak om Samfunnsplanlegging i bystyreperioden:

1. Bystyret vedtar ikke opplegget for planarbeid i bystyreperioden slik det fremgår av byrådets vedlagte oversikt.
2. Bystyret vedtar opplegg for planarbeid i bystyreperioden, basert på alternativt forslag fremmet av Rødt i sak 388/24.
3. Følgende planarbeid skal minimum ha oppstart i 2025
   1. Temaplan for universell utforming
   2. Felles plan for eldrefeltet: Plan for eldre (2026-2036)
   3. Temaplan for Bergen som universitets- og forskningsby
   4. Dyrevelferdsplan for Bergen kommune 2025-2028
   5. Handlingsplan for bærekraftig landbruk, skogbruk og bynær selvforsyning 2025-2028
   6. Rullering av Handlingsplan mot fattigdom (med særlig vekt på barnefamiliers situasjon), for perioden 2026-2034.
   7. Frivillighet i Bergen - Plan for frivillighet i Bergen 2025-2035
4. Handlingsplan mot fattigdom (med særlig vekt på barnefamiliers situasjon) skal rulleres som egen plan, med oppstart i 2025. Arbeidet med ny Temaplan for økt arbeid og integrering avsluttes.
5. Plan for seksuell helse, seksualopplysning og seksualitetsundervisning beholdes.
6. Handlingsplan for arbeid og aktivitet for rusavhengige 2019-2022 skal rulleres for perioden 2026-2031. Arbeidet med ny Temaplan for økt arbeid og integrering avsluttes.
7. For å redusere og gjøre planbeholdningen mer oversiktlig, skal kommunen ha følgende planer på kulturfeltet:
   1. Kulturstrategi for Bergen kommune 2015-2025 og Amatørkulturplan for Bergen 2018-2027, rulleres og slås sammen til en samlet plan for perioden 2026-2036.
   2. Plan for deltagelse og mangfold i kunst- og kulturfeltet 2021-2030,
   3. Kulturplan for mennesker med utviklingshemming 2023-2027.
   4. Kulturstrategi for ungdom 2022-2026 og Kunstformidlingsplan for barn og unge 2020-2025 slås sammen til en samlet plan for perioden 2026-2030.
   5. Plan for museer og frivillig kulturvern 2022-2031 og Plan for profesjonell kultur og museer, slås sammen til en felles plan for perioden 2026-2031.
   6. Handlingsplan for Bergen kulturskole 2026-2034.
   7. Bergen kommune – en aldersvennlig kunst- og kulturby 2021–2026
   8. Plan for profesjonell kultur og museer, og Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027 slås sammen til en felles plan for perioden 2026-2031.
   9. Kulturarenaplan for Bergen 2019-2030.
8. Handlingsplan for landbruk 2017-2020 og Dyrk Bergen - strategi for urbant landbruk i Bergen 2020-2023, slås sammen til Handlingsplan for bærekraftig landbruk, skogbruk og bynær selvforsyning 2025-2028.
9. Digitaliseringsstrategi for Bergen kommune 2021-2025 og Temaplan for informasjonssikkerhet og personvern 2021-2025, slås sammen til Digitaliseringsstrategi for Bergen kommune 2026-2029.
10. Bergen og verden - internasjonal strategi for Bergen kommune, og Bergen og verden - internasjonal handlingsplan for Bergen kommune, slås sammen til Internasjonal plan for Bergen kommune 2026-2029.
11. Destinasjonsstrategi for en bærekraftig reiselivsutvikling i Bergen 2021- 2023 og Handlingsplan for en bærekraftig reiselivsutvikling i Bergen 2021 slås sammen til en felles plan for perioden 2026-2031.
12. Bystyret vedtar at prinsippene for plansystemet i Bergen kommune skal følge de ni visjonene listet opp i alternativt forslag fremmet av Rødt i sak 388/24.
    1. Kamp mot Forskjells-Bergen
    2. En by for innbyggere, ikke utbyggere
    3. En mer demokratisk og inkluderende by
    4. Levende bydeler og tjenester der folk bor
    5. En by for barn og unge
    6. Rettferdig miljøpolitikk
    7. En kommune på arbeidernes side
    8. Bergen – Universitets- og forskningsbyen
    9. Internasjonal solidaritet