Rapport fra Bergen bystyre 27.-28. oktober 2026

Som vanlig ble det tidlig i møtet åpnet for muntlige spørsmål til byrådene. Rødt brukte denne gangen vår tilmålte tid til å stille spørsmål om Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem. Etter at byrådet satte sykehjemmene ut på anbud, har nemlig hundre personer sagt opp.

På forrige bystyremøte sa en av Arbeiderpartiets representanter at det nå er eldre ved et av sykehjemmene som blir lagt til å sove kl. 17 grunnet mangel på bemanning. Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom stilte blant derfor derfor dette spørsmålet til byråd for helse og sosial: “Hvordan vil byrådet sikre at Norlandia faktisk har tilstrekkelig og forsvarlig bemanning fra overtakelsesdato, og at ingen beboere f.eks. må legge seg kl. 17.”

Helse- og sosialbyråd Hayley Henriksen (Frp) bestred at folk ble lagt på dette tidspunktet, og viste til Norlandia som sier at de har mange søkere til stillingene. Hun erkjente at “det er krevende å stå i virksomhetsoverdragelsen”, men unnlot å svare på Mailiss’ spørsmål.

Mailiss stilte oppfølgingsspørsmål om hvor vidt byrådet så en sammenheng mellom problemene med rekrutteringen og at de private har dårligere vilkår enn det offentlige. Til svar fikk hun at mange er fornøyd med å jobbe i privat sektor og at en skal respektere at folk velger jobb selv. Du kan se god-dag-mann-økseskaft-svaret på Bergen bystyre tv.

Forslag om 30 km/t ved skoleveier falt

MDG fremmet på møtet et forslag om 30 km/t ved skoleveier der også Rødt var en av medforslagsstillerne. Høyrebyrådet kunne ikke støtte dette forslaget, som kan redde liv og helse, men viste til andre tiltak de har innført for trafikksikkerhet ved skoleveier.

Vi kan nevne at byrådets var omtrent like avvisende da Rødt i fjor foreslo å gjøre 30-grense til standard på kommunale veier og i boligsoner, med MDG og SV som medforslagsstillere. Det selv om vi hadde mange forskningsbaserte argumenter til fordel for en fartsreduksjon.

Byrådets realfagssatsning kan svekke bergensskolen

Det er ikke uvanlig at politikere lover stadig nye satsninger på realfag, selv om flere av disse har gitt svært dårlige resultater. Når byrådet nå gjør det samme i Bergen, så Rødts Marte Teigen seg nødt til å forklare hvorfor satsningen deres kommer til å virke mot sin hensikt:

De siste tiårene har politikere forsøkt å koke innholdet i skolen ned til det de har en idé om at er det “viktigste”. Flere timer til teoritunge fag, sulteforing av praktisk-estetiske fag og en samlet utvidelse av grunnskolen på to hele år. (...) Men skal man tro PISA-resultatene ser det ikke ut til at politikernes mange realfagssatsninger har båret frukter.

Marte minnet om at skoledagens lengde og skolens ressurser er de samme uavhengig av om en vedtar en realfagssatsning. Dermed kan en slik satsning fort komme til å fortrenge og svekke andre viktige ting i skolen.

Men i tillegg er denne satsningen rettet mot de som faktisk trenger det minst, i alle fall om målet er å få bedre PISA-resultater. Marte pekte på at byrådet sier at realfagsatningen skal komme de sterkeste elevene til gode, men minnet om at PISA-resultatene viser er at antallet elever som presterer under nivå 2 har økt, spesielt i realfag.

La det bli vann!

Selv om noen kanskje tror det, er det ikke slik at Rødt bare kritiserer byrådet uhemmet og stemmer ned alt de foreslår på refleks. En gladnyhet var f.eks. vedtaket om at Storavatnet på Sandviksfjellet skal få ny demning og fylles opp med vann.

Storavatnet, som ligger ved toppen av Stoltzekleiven, ble tappet ned for få år siden grunnet en demning som brast. Lenge fant ikke byrådet penger til en nødvendig restaurering. Det var et tap både for turgåere og fordi Storavatnet er reservedrikkevann for en del av Bergen.

Rødts gruppeleder sa fra talerstolen at dette er en sak der engasjerte innbyggere har presset på for en løsning, og anerkjente at byrådet i dette tilfellet har lyttet til dem.

Det er flere ting ved prosessen som er kritikkverdig, og vi beklager sterkt at byrådspartiene ikke kunne stemme for Rødt og opposisjonens merknad som tydeliggjør at arbeidet må gjøres så skånsomt som mulig. De har likevel lovet å ta hensyn til naturen og vi vurderer at det er positivt at innbyggerne blir hørt og at vannet nå blir fylt opp igjen.

Vold og trusler i skolen: Glade for å ta feil

Skole ble igjen tema under blant annet under saken Erfaring for ny praksis for anmeldelser av vold og trusler i skolen. I 2024 ble det innført en ny praksis for dette, som åpnet – for å sitere byrådets fremstilling “at rektorer fikk myndighet til å selv anmelde straffbare forhold begått av elever, foreldre eller andre utenforstående mot skolen”.

Rødt var mot dette, men da Rødts Magne Hagesæter tok ordet erkjente han at utfallet av den nye praksisen heldigvis ikke ble helt som vi fryktet. “Vi hadde en bekymring for at denne praksisendringen skulle senke terskelen for politianmeldelse, at dette skulle bli et vanligere verktøy i møte med elever i bergensskolen. Vi er nå glade for at vi tok feil, og at våre bekymringer ikke slo til”, sa han.

Magne stilte likevel spørsmål skolebyråd Christian Haugen (Frp) hvorfor det en kort periode var en stor økning i anmeldelser, noe vi ble lovet svar på senere. Vi fremmet også en merknad som falt med få stemmer (32 stemmer for, 35 mot) der vi understreket at terskelen for å anmelde elever til politiet fortsatt skal være høy.

Nøstet tåler ikke mye biltrafikk

Problemene som følger av privatbilisme var et annet tema som poppet opp igjen flere ganger på møtet, som under sluttbehandlingen av reguleringsplanen for Kulturkvartalet Verftet.

Vi i Rødt er positiv til et nytt kulturkvartal. Men en så stor utbygging, som kan påvirke nabolaget, må gjøres med hensyn til de som bor i området. I dette tilfellet har vi fått meldinger fra beboere som har bekymringer knyttet til at det kan bli mye trafikk og støy på Nøstet. Vi ønsket en utsettelse, men utsettelsesforslaget falt mot Rødt, SV, Krf og uavhengig representant Anne-Margrete Bollmanns stemmer.

Rødt fremmet også et forslag og en rekke merknader for å forbedre prosjektet ytterligere, bl.a. knyttet til at det skal være god tilgjengelighet for hele byens befolkning. Da mener vi at det skal være tilgjengelig for folk med ulikt funksjonsnivå, men også at det skal være åpent for folk med ulik privatøkonomi.

Boligpolitikk tilbake på dagsordenen

I det siste har vi kunnet lese om de heftige demonstrasjonene til støtte for Maricarmen Abascal (87) i Madrid som ble kastet ut av huset sitt og døde kort tid etterpå. I Berlin foreslår partiet Die Linke, som kan få en hånd på rattet i by-delstaten, at det offentlige skal ta over boliger eid av eiendomsbaroner.

Mailiss Solheim-Åkerblom understreket i et innlegg på bystyret at retten til en bolig er noe helt grunnleggende som ikke kan overlates til markedet. “Et trygt sted å bo er helt grunnleggende for alle mennesker. Skal man kunne gjøre det greit på skolen, skal man kunne stå i jobb, skal man kunne forbedre en livssituasjon som er vanskelig, så må man starte med et trygt sted å bo”, sa hun.

Slik sett bør det ikke overraske noen at Mailiss og vår bystyrevara Magne Hagesæter fremmet forslag om bedre oversikt over utleiemarkedet på dette møtet. Eller at SV fremmet en rekke boligpolitiske forslag. Nytt var det imidlertid at flere representanter fra høyresiden fremmer forslag om sosial boligbygging, der de tok til orde for økt bruk av Husbanken og også å vurdere modulbaserte bygg for å bygge nøkterne boliger.

Deres engasjement for sosial boligbygging er ikke troverdig når de over lang tid har stemt ned alle forslagene fra Rødt og andre partier i opposisjonen om dette. Og Rødts gruppeleder påpekte fra talerstolen at tre av fire av de forslagene til vedtak som de la frem, i realiteten var forslag om reduserte krav til bygging forkledt som sosial boligbygging.

Vi stemte for et punkt fra høyresiden om å ta i bruk kommunale tomter kombinert med Husbankens ordninger. I tillegg noterer vi oss at vi fikk gjennomslag for denne Rødt-merknaden som legger føringer for bruken av modulbygg: “Modulbaserte løsninger spenner over et bredt spekter av kvalitet, bærekraft og planlagt varighet. Eventuell bruk av modulbaserte løsninger må være basert på høye krav til kvalitet, bærekraft og varighet.”

Rødt foreslo påske- og julefri for barnehageansatte

Rødts representantforslag på møtet berørte flere politikkområder, og et av dem handlet om å innføre påske- og julefri for barnehageansatte.

Dette forslaget, fra Marte Teigen og Sunniva Andresdottir Vik, er ikke bare ønsketenkning. Det tar utgangspunkt i at barnehageansatte har et svært høyt arbeidspress og at mange ikke klarer å stå i yrket over tid, noe som har kostnader for de det gjelder og for samfunnet. Det er dessuten færre barn i barnehagen under påsken og julen, og Tromsø kommune har innført ordningen uten ekstrakostnader for kommunen.

Vi hadde håpet på en brukbar utredning av forslaget, noe en vanligvis forventer når en leverer et representantforslag til bystyret og venter mange måneder på at det kommer opp til behandling. Men byrådet har ikke tatt seg bryet å undersøke hvordan praksisen er innført f.eks. i Tromsø og i Sammen-barnehagene i Bergen. De bare avfeide innspillene fra Etat for barnehage som fremhevet at tiltaket kunne bidra til å bedre rekruttering og at kommunen beholder ansatte. Kostnadsestimatet byrådet la frem for å avvise forslaget, der det blir fremstilt som enormt dyrt, ble nylig plukket i filler av Utdanningsforbundet.

Vi er glade for at opposisjonen ønsket å utrede videre. Men forslaget om å innføre fri for barnehageansatte i påske- og juleferien fra 2027 fikk dessverre bare Rødts stemmer.

En sitkagran i stuen til jul?

Bystyremøtet behandlet et felles forslag fra bystyrepolitikerne og miljøaktivistene Reidar Staalesen (Ap) og Mailiss Solheim-Åkerblom. Det dreide seg om bekjempelse av sitkagran.

Denne gangen hadde byrådspartiene og deres støttepartier hadde fine ord om forslaget, men stemte mot tiltakspakken. Det betyr at de stemte ned disse og mange flere tiltak:

- Etablere en plan for bekjempelse av spredning av sitkagran

- Gjøre grunneiere bevisst på ansvaret for å ikke spre fremmede arter.

- Kompetanseheving og tilrettelegging for at frivillige kan plukke unge planter.

- Gi organisasjoner tillatelse til å plukke unge planter på eiendommene som

kommunen eier.

Vi klarte likevel å sette saken på dagsorden, for bystyret vedtok noe mer generelt om at trusselen fra denne fremmedarten må følges opp. I tillegg fikk MDG og Rødt flertall for et fellesforslag som handlet om situasjonen på Nattlandsfjellet. Der blåste det ned en masse sitkagran i 2015, og nå har det begynt å vokse opp nye trær av samme art. Forslaget innebærer at byrådet skal ta initiativ for å få fjernet sitkagranen, for eksempel med å invitere frivilligheten med på juletrehogst.

La barnehagelærerstudentene arbeide

På bystyrets dagsorden lå også et representantforslag fra Mailiss Solheim-Åkerblom og Sunniva Andresdottir Vik om arbeidspraksis for barnehagelærerstudenter.

Der viser forslagsstillerne til et prøveprosjekt som Høgskolen i Vestland har i Sogndal der de tilby barnehagelærerstudenter betalt arbeid én dag i uken. Det skal blant annet motvirke dårlig rekruttering til yrket. Det hører med at Krf hadde levert et ganske likt representantforslag som Rødt. Debatten ble derfor i stor grad tatt samlet. Det var enstemmig støtte til at byrådet skal vurdere å jobbe videre med forslagene, men ikke noe mer enn det.

Rødts Marte Teigen sa fra talerstolen at posisjonen i bystyret burde ha stilt seg bak forslagene: Jeg skulle ønske byrådspartiene kunne tråkke litt på gassen, og ikke bare på bremsen, når slike gode initiativer kommer.

For oss i Rødt ser vi på denne innretningen som en virkelig vinn-vinn situasjon. Studenter får praksis og erfaringer, de unngår et såkalt praksis-sjokk når de er ferdig utdannet. De får inntekt, der er kanskje større sjanse for å beholde de i Bergen etter at de er ferdig å studere, i barnehagen får de kvalifiserte og motiverte ansatte på toppen av ordinær bemanning (...) Det trenger heller ikke nødvendigvis å koste mye penger.

Gjennomslag: Barn skal høres i saker som angår dem

Torstein Dahle hadde representantforslag om barns rett til å bli hørt i saker som angår dem. Der foreslo han å innskjerpe at kommunen respekterer den lovbestemte retten til barn til å uttale seg i saker som angår dem. Når kommunen fatter vedtak i enkeltsaker, f.eks. boligsaker, holder det ikke at kommunen tar hensyn til det den mener er barnas behov.

Barna skal også høres i den grad de er i stand til å danne seg synspunkter på det saken gjelder, som det heter i Forvaltningsloven. Så må kommunen selvsagt vurdere alder og modenhet, og andre hensyn i saken, før det fattes et vedtak.

Forslaget fra Torstein fikk støtte fra 23 representanter (SV, Bergenslisten, Rødt, Venstre, MDG, og uavhengig rep. Bollmann) og falt dermed. Vi fikk derimot flertall for en merknad i saken. Vi noterer oss et viktig gjennomslag for barns rettigheter, for merknaden lyder slik:

Bystyret understreker at barns rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet som ikke kan erstattes av vurderinger av barnets beste. Kommunens rutiner må sikre at barn og unge gis reelle og tilpassede muligheter til medvirkning, og at det dokumenteres hvordan deres synspunkter er innhentet og vektlagt. Det må også begrunnes og dokumenteres når slik medvirkning ikke gjennomføres. Dette gjelder også i planprosesser etter plan- og bygningsloven, hvor medvirkning gjennom ungdomsrådet eller barn og unges representant ikke alene erstatter medvirkning fra berørte barn og unge

Forslag mot digitalt utenforskap utløste debatt

En sak som må nevnes før vi runder av, er representantforslaget fra Mailiss Solheim-Åkerblom om digital seniorkontakt i kommunen. Dette forslaget er ment å adressere de enorme problemene med digitalt utenforskap i et samfunn der det er vanskelig å klare seg uten data og mobiltelefon. En digital seniorkontakt kunne hjelpe til både ved et offentlig kontor, ved hjemmebesøk og per telefon.

Selv om Rødt ikke fikk flertall for vårt forslag om å ansette en eller flere slike kontaktpersoner, var ikke forslaget forgjeves. Blant annet førte fremleggingen til at Ap og også SV (sammen med Rødt) la frem andre forslag der de forsøker å ivareta noe av intensjonen i Mailiss’ forslag, som praktisk digital veiledning ved alle NAV-kontorer og ansettelse av veileder/prosjektdeltaker for digital inkludering ved alle bibliotekene. Slik er vi et steg nærmere å få dette vedtatt på et senere tidspunkt, når bystyreflertallet er et annet.

Andre forslag der Rødt var tilsluttet

Det var også flere initiativer fra andre partier som fikk bred eller enstemmig tilslutning på bystyremøtet, og der Rødt bidro som medforslagsstiller og med stemmer:

• Å sikre raskere fremdrift for karbonfangst ved BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen
• Å etablere en midlertidig ordning for å avhjelpe veterinærvakt-krisen i Bergen.
• Reversering av statlige kutt i arbeidsrettet områdesatsning
• Reversering av statlige kutt til Stiftelsen Lenken.

På bystyremøtet representerte disse Rødt: Mailiss Solheim-Åkerblom, Marte Teigen, Torstein Dahle og Magne Hagesæter.