Rapport fra Bergen bystyre 25. mars 2026

Bystyremøtet begynte med muntlige spørsmål til byrådet. Rødts Marte Teigen valgte å stille spørsmål om vold i nære relasjoner. Her vedtok bystyret en handlingsplan i juni i fjor, der to av de viktige punktene handler om pakkeforløp og koordinator for voldsutsatte. Marte pekte på at tiltakene skulle utredes og innføres innen juni 2026, men at de ikke har kommet på plass.

Svaret fra helse- og sosialbyråd Charlotte Spurkeland var at tiltakene er på vei, men at det er behov for mer tid, da dette er et tiltak som Bergen er først ute med. Marte Teigen spurte da om hvorfor ikke dette har blitt prioritert høyere, siden det er tiltak som brukerstemmene og organisasjonen Aldri Alene har lagt særlig vekt på. Byråden svarte at de to tiltakene er prioritert, men at det trengs mer tid for å utrede disse.

Vi er selvfølgelig glad for at tiltakene skal utredes, men er skuffet over at det er nettopp disse forslagene som blir forsinket. Vi forventer at byrådet prioriterer dette høyt, og vil følge opp saken videre.

Du kan se hva for andre spørsmål som ble stilt på Bergen bystyre tv.

Nei til forslag om flere traineestillinger

Etter denne «spørretimen» var tiden kommet for interpellasjoner. Under en interpellasjon fra Venstre om å ta i bruk den gamle tunnelen som går fra Bergen Media City til Dokken, ble det flertall for å se på om den midlertidig kan brukes av syklister. Også Rødt sluttet seg til dette.

MDG, AP og Venstre foreslo i en annen interpellasjon at Bergen kommune skal samarbeide mer med Bergens næringsråd og regionalt næringsliv for å øke antallet traineestillinger.

Rødts Marte Teigen var kritisk til forslaget: «Det som blir et rødt flagg for oss i Rødt, er at vi er skeptisk til at det offentlige skal bidra til å trekke arbeidslivet i en retning som i økende grad baserer seg på trainee- og praktikantstillinger. (...) Her finner vi mange eksempler på at praktikanter blir utnyttet som gratis eller billig arbeidskraft, og at dette i praksis øker inngangsbilletten til arbeidslivet.»

Bergen er en by med sterke utdanningsinstitusjoner og mange nyutdannede finner jobb andre steder. Marte utfordret likevel andre talere som hevdet at det er i Oslo unge nyutdannede kan finne jobb, og viste til Bergen i følge NIFUs kandidatundersøkelse har like god Jobbmatch som andre byer.

USA-baser kan utgjøre en sikkerhetsrisiko

Bergen har fått invitasjon til å bli med i et interkommunalt politisk råd som heter Forsvarsforum Vestland. Alle partiene i bystyret støtter tilslutning til rådet.

I forbindelse med denne saken fremmet Rødt forslag om er at Forsvarets driftsoppgaver som renhold, vedlikehold m.m. i størst mulig grad bør gjennomføres av deres egne ansatte. Bare Rødt og SV støttet dessverre dette forslaget, og det falt.

Rødts Torstein Dahle nyttet også anledningen til å ta opp et annet brennende spørsmål, nemlig USAs tilstedeværelse i Bergen. «Haakonsvern rommer også en amerikansk base som er under kontroll av en viss president som i øyeblikket demonstrerer sin veldig spesielle form for ‘fredsarbeid’, og sin uforutsigbarhet (…)» Torstein viste til at dette gjør at Norge blir dratt inn i Trump og USAs kriger, selv om norske myndigheter ikke støtter disse.

I lys av den aktuelle situasjonen i Midtøsten advarte han mot at aktører eller land som er i konflikt med USA, f.eks. kan angripe energiforsyningen i Bergen for å ramme deres virksomhet ved Haakonsvern.

Evaluering av barnevernsreformer – ikke grundig nok

Bystyret behandlet en sak med tittelen Midtveisevaluering for Se meg, hør oss! og Handlingsplan for barnevernet. Med barnevernreformen som trådte i kraft 1. januar 2022, fikk kommunene ansvar for å styrke det forebyggende arbeidet, med en intensjon om å redusere behovet for barnevernets tjenester over tid. Alle kommuner skal ha en plan for å forhindre atferdsvansker og omsorgssvikt, i Bergen har den fått navnet «Se meg, hør oss!»

Rødt har vært svært engasjert i situasjonen og særlig problemene i barnevernet. På dette møtet var vi medforslagsstiller på et forslag som ble formulert og levert av MDG, der vi problematiserer at midtveisevalueringen av reformene består av en ganske overfladisk punktliste og at beslutningstakerne trenger bedre informasjon om hvordan det går med reformene.

Rødt var også medforslagsstiller på to forslag som AP tok initiativ til. Et av dem problematiserte at flere barnevernstjenester har blitt slått sammen til byomfattende tjenester uten at det var en del av den vedtatte planen.

Barn og unges oppvekstkår var igjen tema senere på bystyremøtet, da møtet behandlet en ekstern undersøkelse (forvaltningsrevisjon) av hvordan det tverrfaglige samarbeidet om barn og unges oppvekstvilkår fungerer i Bergen. Her fremmet fem opposisjonspartier inkludert Rødt en merknad der vi etterlyste mer satsning på forebyggende tiltak, samhandling og tverrfaglig samarbeid. Torstein Dahle tok ordet og roste idéen om forebyggende arbeid, som han sa er ekstremt lønnsomt. Men han pekte også på at byrådet i liten grad i liten grad satser på dette, selv om de snakker om det.

Kommunekommisjonen: Rødt fremmet alternativ høringsuttalelse

Første utredning fra kommunekommisjonen er klar. Den har fått som mandat å se på hvordan norske kommuner kan drives mer effektivt. Kommisjonen gir inntrykk av at det er et stort problem med sløsing lokalt og at staten øver et for stort «styringstrykk».

Vi i Rødt er sterkt kritisk til delutredningen og dens konklusjoner. Derfor lagde vi i forkant av bystyremøtet et eget alternativ høringsuttalelse. Der problematiserer vi at kommisjonen hopper bukk over det største problemet for kommunene, som er at de ikke får nok ressurser fra staten.

Vi viser til at statlige øremerkinger er nødvendig for å sikre at fattige kommuner ikke ser seg nødt til å sløyfe grunnleggende tjenester. Vi avviser også flere av de konkrete enkeltforslagene i kommunekommisjonens rapport, f.eks. å kutte lærernormen, og å lempe på kravene til kvalifisert personale i helse- og omsorgssektoren. Dette vil blant annet øke faren for feilbehandling og føre til store forskjeller i helsetilbudet mellom kommunene.

Et annet av forslagene fra kommisjonen er å fjerne lærernormen. Denne ble innført nettopp i en situasjon da klassestørrelsene este ut, med negative konsekvenser for elever og samfunnet.

Vår politiker Sunniva Andresdottir Vik sa dette under debatten: «Lærernormen fungerer i dag som et sikkerhetsnett som gir et minimumsnivå av ressurser til skoler over hele landet. Jeg vil starte med å svare på et spørsmål som flere har tatt opp i denne debatten hva gjør vi om en klasse har behov for flere ressurser? Da skal vi sette inn flere ressurser, ikke flytte på ressursene fra andre klasser. For lærernormen er nemlig et minimumskrav (...)»

Rødts alternative høringsuttalelse fikk bare vårt partis tre stemmer. Vårt forslag om å beholde kompetansene i helse- og omsorgssektoren falt derimot mot bare én stemme (33 mot 34). Gledelig var det derimot at et forslag om å beholde lærernormen (fra AP, MDG, INP og Rødt) fikk flertall og at Bergen nå vil gi klar beskjed om at den ikke må skrotes.

Hvordan styrker vi skolen?

Et enstemmig bystyre ba i november 2024 om en sak til bystyret om hvordan læring og elevresultater skal styrkes i bergensskolen. Byrådet har nå lagt frem frem en sak med sine anbefalinger, med sterk vektlegging av at ulike innsamlede data om skolen skal brukes til å forbedre den.

Bystyrets Utvalg for barnehage, skole og idrett (UBSI), der opposisjonen er i flertall, lagde en egen innstilling som blant annet Rødt stilte seg bak. Der var fokuset et annet. Der ble det blant annet foreslått mer lek i skolen og å avvente nye lokale teste- og måletiltak.

Rødts Marte Teigen pekte på at det ikke er alt som løses med å måle ting, og etterlyste også tillit til lærerne.

«Det virker som byrådet har en forestilling om at de skolene som bidrar lite til elevenes læring», som de kaller det, gjør dette fordi de ikke har satt seg tallfestede mål. Det opplever jeg som ganske pessimistisk på skolene og lærernes vegne. (...)

Marte pekte også på at byrådet gjengir ekspertenes anbefalinger på en ensidig måte:

«Og rapporten det refereres en del til i denne saken, ‘En skole for vår tid’ som altså er sluttrapporten fra ekspertgruppen for skolebidrag, slår fast at lærerprofesjonens eierskap til tiltakene er en grunnleggende forutsetning for at kvalitetsutviklingsarbeidet skal lykkes. Men (...) Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Skolelederforbundet uttrykker skepsis.»

Rødt ble medforslagsstiller på et forslag fra SV om å gjøre lek til hovedfokus i 1. trinn. Dette forslaget falt dessverre med bare én stemme (33 mot 34 stemmer). Vi støttet også en merknad fra INP om en mer praktisk skolehverdag.

Bibliotek i Ytrebygda

Gode biblioteker og biblioteker i nærmiljøene er veldig viktig!

Bergen får nå et nytt bibliotek i Indre Arna, dette etter at Rødt først krevde inn midler til å utrede dette i bybudsjettet i 2022. Men en annen bydel som lenge har manglet et bibliotek er Ytrebygda, og dette bystyremøtet behandlet et forslag fra Aps representant Johanna Kästel Sandal Fond om dette. Byrådet ville ikke forplikte seg til å støtte forslaget, og det oppstod derfor debatt der det kom frem synspunkter for og mot forslaget.

Rødts Sunniva Andresdottir Vik pekte på at det ikke er det samme å ha et bibliotek i nabobygden som å ha i nærmiljøet der en bor: «Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg på Ytrebygda skole. Utenom det lille skolebiblioteket vi hadde lå vårt nærmeste bibliotek på Nesttun. For de som ikke er kjent i området er dette langt unna nærmiljøene i Ytrebygda bydel, ikke nødvendigvis i reisetid, men i tilhørighet til nærmiljøet. (...)»

Hun pekte på at andre tjenester ligger på Nesttun eller har blitt flyttet fra Ytrebygda, og på at bibliotekene driver med langt mer enn å låne ut bøker: «Det er et samlingspunkt for nabolag, det er et trygt sted der unge kan være på fritiden sin og det er et sted der leselysten kan blomstre med hjelp fra dyktige bibliotekarer. (...)»

Dessverre fant ikke bystyret å støtte forslaget om å etablere bibliotek i Ytrebygda.

Ingen havarikommisjon for varslingssaker

Vi har de siste årene sett flere tilfeller der varslinger ikke har fått en tilfredsstillende behandling i kommunen, med alvorlige konsekvenser. Vi har også sett at kommunen har tydd til gjengjeldelse mot en varsler og krevd innsyn i vedkommendes kontakt med pressen.

På februarmøtet i bystyret fremmet opposisjonen et forslag i tolv punkter som ville innebære en rekke tiltak til forbedring. Her lå blant annet forslag om et kompetanseløft, å koble vernetjenesten mer på i behandlingen av varslingssakene, en ekstern gjennomgang av ytringskulturen i kommunen, og en egen klageinstans for varslingssaker.

På møtet denne uken var igjen varsling tema for en bystyresak. Rødt fremmet forslag om en «havarikommisjon», en uavhengig gruppe som skal gjennomgå minst 10 tidligere varslingssaker for å avdekke mulige feil og mangler. Dette falt mot kun Rødts stemmer:

Derimot vedtok bystyret et enstemmig forslag fremmet av Per-Arne Hvidsten Larsen (V), som Rødt og de øvrige partiene i opposisjonen stod som medforslagsstillere på. Dette legger føringer for byrådets evaluering av situasjonen, dvs. deres alternativ til en havarikommisjon. Vedtaket bør sikre at dette blir en mest mulig uavhengig og grundig evaluering som kartlegger svakheter i systemene og lytter til varsleres opplevelse og gjengjeldelse.

Byrådet prøvde å omdefinere vedtak om vennskapsby på Grønland

Trump-administrasjonens ambisjoner om å ta Grønland var bakteppet da SV foreslo en vennskapsbyavtale med landet, som per i dag eksisterer innenfor kongeriket Danmark. Dette forslaget fikk flertall på bystyremøtet i januar.

Bystyret kunne denne uken ta stilling til et mer konkret fremlegg fra byrådet, der Ilulissat nevnes som aktuell by for samarbeid.

Byrådet la frem en sak på kort tid, men prøvde å dra seg unna forpliktelsene som det innebærer å lage en vennskapsbyavtale, der en vanligvis har et utstrakt samarbeid. Dette utfordret opposisjonen, og fremmet et forslag til vedtak der byrådets formulering «tematisk vennskapsbyavtale» var gjort om til «vennskapsbyavtale» - enkelt og greit. Dette ble til slutt vedtatt med overveldende flertall.

Høyre benyttet anledningen til å foreslå en ny internasjonal strategi for Bergen. Torstein Dahle pekte i debatten på at hvis vi for to år siden hadde inngått en slik strategi, ville den kunne ha lagt føringer som ville ha gjort det vanskelig å inngå en avtale med Grønland i dag. «Hvem hadde trodd at det skulle være aktuelt å inngå et vennskapsbysamarbeid med en by på mindre enn 5.000 innbyggere på Grønland, etter at de (....) nettopp hadde hatt danske soldater på besøk for å forsvare dem mot et angrep fra USA.» Høyres forslag om en internasjonal strategi ble vedtatt, men Rødt, SV og Venstre stemte i mot.

Andre saker

Når minst 300 innbyggere krever det, kan de be om å få et forslag behandlet i bystyret. Dette bystyremøtet behandlet et forslag om en storskala aktivitetspark i Bergen.

For byrådets del forpliktet de seg til å omtale forslaget i neste Idrettsplan. Rødt og resten av opposisjonen var med på et forslag fra Venstre der vi stilte oss positiv til forslaget, men som ikke fikk tilstrekkelig stemmer i bystyret. Rødt støttet også et SV/opposisjonen-forslag om en skaterampe ved Lungegårdskaien, som også falt, og et om å ta hensyn til paraidrett, som ble vedtatt enstemmig. Men blir det ingen aktivitetspark i det hele tatt, vil jo ingen kunne bruke den.

Bystyremøtet behandlet også en rekke representantforslag, det vil si forslag fra bystyrepolitikerne. Bystyret behandlet også forslag fra ulike representanter om blant annet økologisk skolemelk, sykkelvei til ny ungdomsskole på Nordnes, demensombud i Bergen, og språktilrettelegging på sykehjem for personer som ikke snakker norsk. Det er ikke rom for å gå inn på alle forslagene i denne rapporten, men på Bergen bystyre tv kan du spole til den aktuelle saken og se hva partiene sa og hvordan de stemte.