Rapport fra Bergen bystyre 24. september

Utfordret byrådet på gratis tannhelse

Kort tid etter at møtet åpnet, inntok Rødt Torstein Dahle talerstolen for å stille spørsmål om tannhelse. Foranledningen var et oppslag i BT om en familie som måtte ta opprette en Spleis for å betale for datteren sin tannregulering, og Torstein spurte hva helsebyråden vil gjøre for å sikre at ingen innbyggere må ty til slike grep for å ha råd til å gå til tannlegen.

Helsebyråd Charlotte Spurkeland viste i sitt svar til at kommunen gir økonomisk sosialhjelp til tannhelse, og at enkelte grupper mennesker sikres annen støtte til tannhelse på kommunens regning. Vår representant pekte på at det at dette dekkes over sosialhjelpen, i seg selv viser at tannhelse har blitt et akuttproblem. Han etterlyste initiativ fra byrådet for å støtte arbeidet for en nasjonal reform som kan sikre gratis tannhelse.

Det ble også stilt muntlige spørsmål til byråden om andre temaer. Eksempler er byrådets ulovlige kutt i bostøtten (Ap), situasjonen for bostedsløse dersom Nyhavnsveien 10 legges ned (MDG), og den planlagte privatiseringen av to sykehjem etter erfaringer med useriøse, private aktører i Oslo (SV). Se video her. Torsteins spørsmål kommer cirka 37:39.

Debatt om søndagsåpne butikker

Representanter fra seks partier hadde før møtet levert forslag om å definere Bergen som et typisk turiststed. Dette for å gjøre det mulig med flere søndagsåpne butikker i byen vår.

Forslagsstillerne fikk dessverre flertall i bystyret, men på talerstolen møtte de også mye kritikk og sterke motargumenter. Mailiss Solheim-Åkerblom som har jobbet lenge som butikkmedarbeider og er medlem av Handel og kontor, gikk skarpt i møte med høyresidens retorikk. Hun viste til at Statsforvalteren har avvist et liknende forslag i Haugesund, og at det derfor er bortkastede kommunale ressurser å fremme et slikt forslag.

«Det er jo ikke slik, hvis du er ansatt i en butikk, at du kan bestemme om du skal jobbe søndag eller ikke (...) Dette er kunnskapsløst», sa hun, og viste til den butikkansatte alenemoren Javiera som frykter å få én dag mindre med sønnen sin dersom hun må jobbe på søndager.

Sunniva Andresdottir Vik, representant for Rødt og selv student, tok også ordet. Hun pekte på at mange studenter alt jobber deltid – også på søndager. «Vi trenger også hvile. Vi trenger helger til å hente oss inn, være bakfulle, gå fjellturer, lese til eksamen – og ja, kanskje reise hjem for å se familien,» sa Sunniva. Hun kom videre med en utfordring til de som vil ha arbeid på hviledagen: «Om dere faktisk er bekymret for økonomien vår - øk studiestøtten!»

Dårlig behandling av ny kommuneplan

Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er planen over alle planer i kommunen, og nå har bystyret vedtatt en ny slik plan.

Selv om byrådet hadde mange innspillsmøter for befolkningen, ble resultatet i stor grad et soloprosjekt fra byrådet. Det er dumt, for en slik plan bør ikke være for splittende.

Opposisjonens forslag om å utsette behandlingen gikk ikke gjennom, og mindretallet så seg nødt til å fremme sitt eget motforslag. Rødt var en del av dette felles alternative forslaget, men fremmet også egen primærpolitikk. Vi la frem ni punkter som burde være veiledende for en ny KPS, der vi f.eks. tok til orde for en mer inkluderende og solidarisk by, mer demokrati, en rettferdig miljøpolitikk, og et boligmarked, for å nevne noe.

Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom nyttet anledningen til å snakke om boligpolitikk: «Bolig har blitt en forskjellsmaskin. Dessverre er vår kommune stadig på landstoppen av bostedsløse. (...) Det trengs det politisk vilje til å ta tilbake kontrollen over en boligsektor som har løpt løpsk. For å få dette til trenger Bergen en langsiktig plan for en reell, sosial boligpolitikk som setter innbyggerne og ikke utbyggerne i sentrum.»

Gjennomslag: Staten må rydde opp i premieavvikssaken

Det står ikke bra til i kommuneøkonomien. En grunn her i Bergen er at byrådspartiene har kuttet i eiendomsskatten, og dermed gjort kommunen fattigere.

Men dette handler også mye om lave statlige overføringer, og – faktisk – at staten med et regnskapstriks har snytt kommunen for 3,44 milliarder. Rødts Torstein Dahle har gått i spissen for å løfte dette skandaløse forholdet («premieavviksaken»), og har tidligere fått med seg et enstemmig bystyre på å ta opp praksisen med kommunalministeren.

Da bystyret onsdag skulle behandle saken om økonomiske perspektiver la han frem et forslag til merknad. Der understrekes det hvor viktig det at staten gir kommunen tilbake disse pengene. I merknaden bes også kommunen gjennom Kommunens sentralforbund (KS) om å gi «dette viktige spørsmålet en grundig behandling, for å ta de nødvendige initiativ til å få etablert en troverdig og transparent sikring av disse kolossale beløpene.»

Vi gleder oss over at et enstemmig bystyre sluttet seg til dette kravet!

Ingen støtte til økt grunnbemanning

Dessverre fikk Rødts bystyregruppe ikke flertall for de andre merknadene vi fremmet under saken om økonomiske perspektiver, verken en om at utsatte grupper må skjermes fra kutt, eller to merknader om sykefraværet i kommunen.

De to sistnevnte, som bare AP, MDG og SV fant å kunne støtte, lyder som følger:

1. Bystyret merker seg at Bergen kommune er på toppen blant ASSS-kommunene når det gjelder sykefravær, og vil understreke at økt grunnbemanning i spesielt tjenester innenfor helse og omsorg er viktig for å motvirke denne utviklingen.
2. Bystyret vil peke på at utgiftene til vikarbruk er mye høyere når det brukes eksterne vikarer, enn interne. Bystyret ber derfor byrådet jobbe for å øke andelen av interne vikarer, og at dette må ses i sammenheng med økt grunnbemanning.

Gjennomslag: Mer kunnskap om kvinnesykdommer

Bystyret behandlet også et representantforslag fra Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom om endometriose og adenomyose. To av ti kvinner har en av disse sykdommene, som kan gi store smerter, og gjøre det vanskeligere eller umulig å bli gravid.

Det er sykdommer med store konsekvenser for den enkelte og som koster samfunnet milliarder, men som likevel er forsket lite på og er mindre kjent i helsevesenet.

Vi er svært glade for at et enstemmig bystyre fattet følgende fire vedtak i saken:

1. Bystyret ber om at temaene endometriose og adenomyose aktualiseres i helsefellesskapet i "Helse Bergen-området", og at oppdatert kunnskap videreformidles til behandlere i de ulike kommunene, slik at det gir økt bevissthet og fokus på å gi rett hjelp og oppfølging, også etter operasjon.

2. Bystyret ber byrådet sikre god informasjon om endometriose og adenomyose på helsestasjonane i kommunen.

3. Bystyret ber byrådet jobbe for å auke kompetansen på endometriose og adenomyose i dei kommunale helsetenestane, m.a. gjennom å spesielt informere om det nye Nasjonalt kompetansesenter for endometriose og adenomyose (NKTEA), og bruke generell helseinformasjon som ligger på helsenorge.no som støtte i behandling og oppfølging.

4. Bystyret ber byrådet holde Utvalg for helse og sosial orientert om arbeidet.

Gjennomslag: Vil redusere bruken av engangskopper

Oppe til behandling var også et forslag fra vår gruppeleder mot engangskopper i Bergen. Etter at Mailiss presenterte forslaget for bystyresalen, kom det støttende ord fra flere partier.

Disse kom fra AP og SVs representanter, og Christine Henriksen Ødegaard fra MDG minnet f.eks. om at vi mennesker nå har plastmengder tilsvarende en plastskje i hjernen.

Janne Gro Nyheim Rasmussen fra Høyre takket Mailiss Solheim-Åkerblom for forslaget, og viste til at mange fra partiet hennes hadde husket å ta med egen kaffekopp på dette bystyremøtet. Høyre var likevel ikke med da bystyret vedtok å utrede en ordning for å fjerne engangskopper, og å ta i bruk en panteordning for kopper på kafeer og takeaway-steder i Bergen. Det sa partiets 18 representanter, samt representantene fra Frp, Sp og INP, nei til.

Et annet tiltak var å droppe engangskopper på bystyrets møter. Dette fikk støtte fra alle partiene unntatt Fremskrittspartiet.

Vil se på forbud mot elsparkesykler på fortauene

En av de siste sakene som ble behandlet, var et innbyggerinitiativ om sparkesykler på fortauene. Her innstilte administrasjonen først på å avvise innbyggerforslaget, dette fordi bystyret tidligere i perioden har behandlet et beslektet forslag.

Men det handlet ikke egentlig om det samme. Det kom derfor et fellesforslag fra fem partier i opposisjonen (SV, Ap, Mdg, V, Rødt) tok derfor til orde for å realitetsbehandle forslaget. Som Mailiss Solheim-Åkerblom pekte på i debatten, bør Bergen bystyre ha en høy terskel for å avvise initiativer fra innbyggerne. Vi er faktisk Norges mest toppstyrte storby.

En del av vedtaket er at byrådet må fremlegge en sak for bystyret senest i mars 2026. Dette betyr at temaet får en grundig behandling og at bystyret får et bedre faktagrunnlag når representantene om noen måneder skal ta stilling til hva som skal gjøres med sparkesyklene. For slik situasjonen er i dag er de til stor irritasjon og fare for fotgjengere.

Fra luftvern til avlastningsboliger

Bergenslisten hadde under punktet eventuelt fremmet et forslag om permanent luftvern for Bergen. De foreslo at Bergen kommune skal kreve dette fra staten.

Rødt var et av partiene som var med å sikre flertall for forslaget. Torstein Dahle viste til at Bergen er i en spesiell situasjon grunnet Haakonsvern, og til at forsvar av landet har blitt nedprioritert: «Det norske luftvernet er en stor skandale. Det ble omtrent totalt demobilisert, fordi det norske militærvesen ble innrettet (...) på deltakelse i krig andre steder og ikke på forsvar av Norge,» sa han.

En helt annen sak som ble tatt opp, i det tilfellet av SV, var situasjonen for avlastningstilbudet for psykisk utviklingshemmede ved Sverresborg. Byrådet har villet flytte dette tilbudet, men prosessen har vært kaotisk og siden det ikke finnes noe erstatningslokale. Frykten stor for at tilbudet opphører ved nyttår.

SV fremmet sammen med Ap, Rødt og MDG et felles forslag om å opprettholde tilbudet uten at det blir foringet. Dette falt, og i stedet vedtok bystyret et langt mindre forpliktende forslag fra byrådspartiene som slår fast at det jobbes med alternative lokasjoner for tilbudet.

Enstemmig bystyre mot rasisme og hatprat

Vi kjenner den grufulle historien: Tamima Nibra Juhar ble i august drept på jobb av en høyreekstremist. Fauzia Hussain-Wiik (AP) presenterte på vegne av ti bystyrepartier et forslag om at vi Bergen kommune skal ta et tydelig standpunkt mot rasisme og hatprat. Rødt var en av partiene som var med å fremme dette forslaget som ble vedtatt enstemmig.

Rødts Sunniva Andresdottir Vik var en av de som holdt innlegg, og sa blant annet følgende:

Jeg er bekymret, for drapet på Tamima var ikke et et enkeltstående tilfelle. (...) Når mennesker blir drept på grunn av sin etnisitetet, religion eller bakgrunn, handler det ikke om enkeltpersoner. Det handler om hva for samfunn vi tillater å vokse frem. Jeg er bekymret for den utviklingen samfunnet vårt har, en utvikling mot et samfunn der stadig flere blir radikalisert mot mer hat, mer fremmedfrykt, og mer rasisme.