Rapport fra Bergen bystyre 24. oktober 2025

Som alltid begynte bystyremøtet med at representantene får mulighet til å stille muntlige spørsmål til byrådene. Rødt benyttet denne gangen anledningen til å løfte forholdene ved Familiens Hus Åsane, der det har vært helseskadelige arbeidsforhold over flere år uten at det har blitt fulgt opp.

Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom viste fra talerstolen til at det er har blitt meldt inn 700 avvik i kategorien bygg, der mer enn 300 handler om dårlig inneklima. Likevel tok det over tre år før noen i den politiske ledelsen tok grep.

Byråd Charlotte Spurkeland sa at de har «fulgt opp bygget veldig tett» og gjort undersøkelser, og sa at ulike hensyn må tas når en skal finne nye lokaliteter til de ansatte. Mailiss ga seg ikke og etterlyste i et oppfølgingsspørsmål en bedre forklaring på at problemene ble liggende så lenge, og hvorfor ansatte fremdeles må jobbe i et helseskadelig bygg.

Interpellasjon om Palestina

Etter de muntlige spørsmålene, behandlet bystyret en interpellasjon om at Bergen må gjøre mer for å stoppe folkemordet på Gaza. Denne ble fremmet av Rødt, SV, MDG, V og AP. Vi løftet frem at det nå er en ny situasjon, etter at FNs uavhengige kommisjon har konkludert med at det som foregår er et folkemord, og utfordret byrådsleder på om hun er enig med FN. Utrolig nok klarte hun fremdeles ikke å si at det skjer et folkemord.

Blant våre forslag ba vi om at kommunen slutter seg til Fredsmarsj for Palestina 26. oktober, samt heiser det palestinske flagget og FN-flagget på den internasjonale solidaritetsdagen for det palestinske folk 29. november. Et annet forslag skulle styrke kontrollen med kommunens innkjøp. Rødt tok også opp at Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) må selge seg ut av Israel, slik det ble gjort da Russland gikk til krig mot Ukraina i 2022.

Vi ble som vanlig igjen møtt med ganske dårlige argumenter som at kommunen ikke driver med utenrikspolitikk, selv om byrådspartiene gjør det når det passer dem. Forslag etter forslag fra opposisjonen ble nedstemt. I stedet vedtok bystyreflertallet en uforpliktende formulering om sympati med alle ofre i det byrådspartiene kaller for en konflikt.

Opposisjonen fikk likevel gjennom ett vedtak: «Bystyret ber om å få en redegjørelse om hvordan Bergen Kommunale Pensjonskasse jobber med å følge opp de vedtatte etiske retningslinjene og hvordan de sikrer at de ikke investerer i virksomhet i strid med disse».

Økt bemanning gir mindre sykefravær

Bystyret har mottatt en ekstern gjennomgang (en såkalt forvaltningsrevisjon) av sykefraværet i kommunen. Byrådet har lagt mye prestisje i å få ned sykefraværet, og har særlig vektlagt sitt nærværsprosjekt som skal sikre en bedre oppfølging av ansatte.

I BT har de med rette fremhevet Kolstihagen omsorgshjem som en suksesshistorie i å redusere sykefraværet. Men er nærværsprosjektet hovedårsaken til suksessen, eller handler det om at omsorgshjemmet har økt bemanningen? Ledelsen ved sykehjemmet fremhever også økt bemanning som en årsak.

Rødt fremmet da forvaltningsrevisjonen ble behandlet, to merknader. I den ene pekte vi på at økt bemanning bidrar til mindre sykefravær, og ba om økt bemanning og flere faste vikarer. I den andre merknaden viste vi til at sykefravær på et visst nivå kan være positivt. Et inkluderende arbeidsliv, der en f.eks. ansetter folk med svak helse, kan føre til et høyere sykefravær, men vi ønsker jo et slikt arbeidsliv. Ansetter en bredt kan det påvirke sykefraværet, dette er også påpekt i forskningsrapport utarbeidet for Kommunenes sentralforbund som viser at høyresidens myter om offentlig sektor ikke stemmer.

Begge disse merknadene falt dessverre.

Bysyklene: La cruiseturistene betale

Bysyklene har bidratt til et grønnere Bergen. I senere år har imidlertid elsparkesykler fått en større plass i bybildet. Byrådet ønsker å erstatte dagens ordning, der kommunen har ansvar for tjenesten, med å la private aktører overta gjennom en såkalt tjenestekonsesjonssesjonsmodell. Leverandører får da både rett og plikt til å levere en tjeneste innenfor definerte rammer. Kommunen kan gjennom avtalen stille krav og påvirke tjenestens innhold og utvikling, men er ikke økonomisk forpliktet og har mindre påvirkning for hvordan tilbudet skal være. I tillegg vil byrådet bytte fra mekaniske til elsykler, og at konsesjonene som gis ser elsparkesykler og elsykler i sammenheng.

Rødt ønsker gjerne utleie av elsykler velkommen til Bergen, men vi mener det er viktig å beholde de mekaniske syklene. Det er bedre for folkehelsen, det er mer miljøvennlig, billigere i drift og tar mindre plass. Det er også viktig for oss at kommunen beholder ansvaret for tilbudet. Derfor støttet vi et helhetlig alternativt forslag fra SV som ivaretar våre ønsker, i tillegg til at vi fremmet egne forslag om å også beholde mekaniske sykler, og å gjøre bysyklene mer tilgjengelig for turister.

I forslaget, som vi tidligere har skrevet om i BT, foreslår vi å gjøre bysyklene mer tilgjengelig for cruiseturister og andre turister, mot at inntektene derfra kan finansiere tilbudet for bergenserne.

Gjennomslag: Fortsatt årlig orientering om ståa i sosialtjenesten

Statusmelding for sosialtjenesten er neppe noe alle i Bergen forholder seg til. Men dokumentet er viktig: Det gir en årlig, grundig gjennomgang av forholdene i NAVs sosialtjeneste. Det forteller om brukerne, om kostnader, om særlige utfordringer. Kort sagt et grunnlag for at politikerne kan fatte gode vedtak til fordel for folk i en vanskelig situasjon.

Tidligere i år fremmet Venstre et forslag om å droppe denne årlige meldingen. Uten at mange av bypolitikerne synes å ha vurdert forslaget særlig nøye, ble forslaget vedtatt på bystyremøtet i juni. Rødt tok derfor initiativ til å levere en såkalt lovlighetskontroll. Tre bystyrerepresentanter – blant dem Rødts Torstein Dahle – viste til at vedtaket ble fattet i hast og på en ulovlig måte, og at informasjonen i statusmeldingen inneholder informasjon som etter sosialtjenesteloven må gjøres tilgjengelig for bystyret. Når noen har krevd lovlighetskontroll, må bystyret vurdere om vedtaket i saken skal oppheves og et nytt fattes, eller om vedtaket skal opprettholdes og sendes til Statsforvalter for endelig avgjørelse.

Byrådspartiene skjønte nok hva konklusjonen ville bli, og de unngikk kontrollen ved å snu om og foreslå å beholde rapporten. Som Torstein Dahle sa i bystyret: Den årlige statusmeldingen inneholder informasjon om et politikkområde som er av stor betydning for mange bergensere. Den gir også et grunnlag for en særskilt debatt om sosialtjenesten, noe bystyret bør ha jevnlig. Vi gleder oss over gjennomslaget i denne saken!

Lovlighetskontroller: Skogsbilveier og retningslinjer kommunal bolig

Det finnes aktører i Bergen som bruker bygging av skogsbilveier som en måte å dumpe forurensede masser. Det er til og med mulig å få tilskudd til bygging av veiene, samtidig som en tjener penger på å ta i mot forurensede masser som burde ha vært forsvarlig deponert.

Etter at bystyret til slutt vedtok å sette tilskudd på vent, og stilte strengere krav for å få bygget slike veier, valgte byrådet å ikke følge opp bystyrets vedtak. Kommuneadvokaten har kommet med en uttalelse som byrådet mener viser at de hadde lov til å gjøre dette, og byrådet fremmet nylig en sak for bystyret om å oppheve bystyrevedtaket.

Vi mener i korte trekk at det ikke er grunnlag for å tolke kommuneadvokatens uttalelse så bastant, og at bystyrevedtaket ville ha stått seg godt. Her viser vi til de gode innleggene fra flere representanter for opposisjonen under bystyremøtet. Vi konstaterer at en konsekvens av vedtaket er at den styrende koalisjonen blir splittet: Anne-Margrete Bollmann, en av de som har arbeidet for å avdekke skogsbilvei-problematikken, har meldt seg ut fra Bergenslisten på grunn av at partiet nå støtter byrådets linje.

Bystyret behandlet også en sak om lovlighetskontroll for retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Torstein Dahle og representanter fra fire andre partier reagerte på de nye retningslinjene for tildeling av kommunal bolig. Disse ble vedtatt av bystyret i juni. Der er det slik at når en søker sier nei til kommunal bolig, kan vedkommende bli pålagt en karantenetid før vedkommende kan søke om kommunal bolig på nytt. Dette selv om et slikt krav om karantenetid både er juridisk tvilsomt og en tilleggshindring for folk i en vanskelig livssituasjon. Det er viktig å minne om at livssituasjonen fort kan endre seg og at søkers behov for kommunal bolig kan oppstå på nytt.

I denne saken svarte byrådet på lovlighetskontrollen med å fremme et nytt forslag til vedtak som til dels kommer kritikerne i møte, men der det fortsatt finnes en karanteneordning. Rødt og trolig også flere partier vil derfor på nytt fremme krav om lovlighetskontroll også knyttet til dette nye vedtaket.

Mistillitsforslag mot byråd Spurkeland

Det har vært en lang rekke skandaler knyttet til Bergen kommunes bostøtteordning de siste månedene. Bystyreflertallet vedtok først et kutt i bostøtten på bakgrunn av sterkt misvisende beregninger om hva kommunen kunne spare på dette. Deretter fikk svært mange bergensere som har rett på bostøtte, for lite utbetalt. Byråden ble gjort oppmerksom på mulige feil fra blant andre BA, men fulgte ikke opp. Byrådsavdelingen, som ligger under byrådens ansvar, dekket over en feil i utbetalingene og redigerte også i et bystyrevedtak.

På bakgrunn av usikkerheten knyttet til Spurkelands rolle, vurderte Ap sammen med Rødt, SV, MDG og V det som riktig å stille mistillit mot byråden. Det er kanskje lite sannsynlig at mistillitsforslaget får flertall, siden støttepartiene har inntatt den svært problematiske og udemokratiske holdningen om at de nærmest aldri vil støtte mistillit. Forslaget behandles på neste bystyremøte.

Planprogram for Kommuneplanens arealdel

Bystyret behandlet også planprogrammet for Kommuneplanens arealdel (KPA). Kommuneplanens arealdel er en lovpålagt plan som rett og slett er en oversikt over alle arealene i hele kommunen og med bestemmelser om hvordan disse kan og ikke kan brukes.

Et planprogram er en sak som kommer før selve saken/planen, som sier noe om hva som skal gjøres/endres og hvilke undersøkelser som skal gjøres.

Siden kommuneplanens arealdel legger viktige føringer for byutviklingen og hvordan vi behandler naturen rundt oss, er det en sak som har opptatt Rødt. Vi reagerer på at byrådet i liten grad har prøvd å finne fellesløsninger med opposisjonen for et dokument som helst skal stå seg over tid. Vi stemte for et alternativt forslag til vedtak som SV la frem (som etter hvert vil bli tilgjengelig i saksprotokollen her) og fremmet også en rekke egne tilleggsforslag til planprogrammet.

I sistnevnte tok vi til orde for at Bergen bør bli en arealpositiv kommune, dvs. en kommune som både bevarer og restaurerer natur. Vi tok opp innbyggermedvirkning under arbeidet med planen, hyblifisering (der vi krevde en undersøkelse av i hvilken grad søknadsplikten blir overholdt). Vi ba også om en evaluering av hvordan kommunens intensjoner om å legge til rette for familieboliger i bestemte områder blir ivaretatt. Alle forslagene falt dessverre, men du kan lese dem i sin helhet nederst i denne nettsaken.

Representantforslag 30-grense

En rapport fra TØI ser på erfaringer med 30-fartsgrense i byområder ulike steder i Europa. Resultatene er virkelig gode, med mindre støy, en dramatisk reduksjon i ulykker og økt trivsel.

Rødt sendte derfor nylig inn et et representantforslag sammen med SV og MDG som tar til orde for økt bruk av 30-fartsgrense i Bergen. Der foreslo vi blant annet 30-grense i alle boligområder i Bergen der det i dag er 40- eller 50-grense, samt andre tiltak som flere gatetun. Siden vi leverte forslaget tidligere i høst, har byrådet sagt nei til et forsøk fra Fylkeskommunen med 30-kilometersone i Fyllingsdalen, blant annet med henvisning til kostnader med å lage og sette opp skilt. Deretter svarte de nei til vårt representantforslag.

Vi forsøkte å løfte argumenter byrådet kunne tenkes å lytte til. Rødt, SV og MDG fremmet f.eks. en fellesmerknad om at redusert fart vil gi redusert støy, og dermed åpne nye områder for boligbygging. Dette er jo byrådet er veldig opptatt av. Og Rødt fremmet også et forslag om at byrådet kan spørre Statens vegvesen om å få låne skilt. Det kom flere innlegg fra byrådets støttepartier som bar preg av at representantene ikke hadde lest forslaget vårt skikkelig, og er ganske opptatt av å få kjøre fort. Vi fikk dessverre ikke flertall for noe, men noterer oss støtte fra 30 av 67 representanter. Det er noe å bygge videre på.

Andre saker

Bystyret diskuterte også mange andre saker og forslag, fra kulturscener i Slettebakken, avfallsdeponier. Et forslag fra Venstre om en storsatsning på tiltrekke seg kompetanse fra andre land, kommenterte vår gruppeleder med å understreke at vi i Rødt ønsker arbeidsinnvandrere velkommen, men også med motforestillinger som at det kan tappe fattige land for utdannet arbeidskraft.

Et forslag fra SV om at det samiske navnet Birgon skal bli et offisielt navn på Bergen. En innlegg fra SP lå på grensen til harselas, og fremstilte forslaget som i strid med etablert navneskikk og fremstilte samisk kultur som uten særlig betydning i Bergen. Det selv om samer og samisk kultur har gitt mange bidrag til byens historie. Bergen var også lenge et maktsenter og bidro til den historiske uretten mot samene, slik sett vil navnet Birgon kunne være en del av den pågående forsoningen. Vår gruppeleder pekte på at innholdet i SP-representantens innlegg var uheldig og lite faktabasert, mens Torstein Dahle tegnet seg til saksopplysning og pekte på at Harald Hårfagre var gift med en samisk kvinne.

Når det gjelder bybudsjettet som ble lagt frem på starten av dagen, har Rødt kritisert dette i i ulike medier. Gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom uttalte f.eks. til NRK Vestland at det ikke er noen naturlov at budsjettet skal være så urettferdig, selv om kommuneøkonomien er vanskelig. I BA går vi hardt ut mot byrådets kutt som rammer utviklingshemmede. Vår gruppeleder som selv er fra Arna kritiserer i Bygdanytt byrådet for å skyve ny Bjørnarhall fem år frem i tid; dette er et tiltak som innbyggerne har ventet på lenge. I Sydvesten kritiserer vår gruppeleder at Loddefjord kommer svært dårlig ut i budsjettet, og viser blant annet til manglende rehabilitering av Elvetun.

På bystyremøtet 22. oktober var Rødt representert med følgende representanter: Mailiss Solheim-Åkerblom, Torstein Dahle og Sunniva Andresdottir Vik.

Her er Rødts tilleggsforslag i saken om Planprogram for Kommuneplanens arealdel:

1. Hyblifisering: Bystyret viser til § 9.4 i bestemmelsene i KPA 2018: «§ 9.4 Bruksendring (herunder hyblifisering) og riving av bolig er søknadspliktig, jf. pbl § 31-6» og ber byrådet legge frem en evaluering av hvordan denne bestemmelsen har fungert. Bystyret ber byrådet legge frem evalueringen som en prinsippsak for bystyret før behandling av nye bestemmelser.
2. Familieboliger: Bystyret viser til § 9.4 i bestemmelsene i KPA 2018: «Familieboliger: Det skal legges spesiell vekt på tilrettelegging for familieboliger i byfortettingssoner, ytre fortettingssoner og i levekårssoner med høy barneutflytting.», og ber om at byrådet legger frem en evaluering av hvordan denne bestemmelsen har fungert, og hvordan dens intensjon kan forsterkes. I dagens regelverk står det at bestemmelsen særlig gjelder levekårssoner med høy barneutflytting. Men folkehelseoversikten til Bergen kommune har kun tall for barneflytting som gjelder barn i alderen 0-5 år. Bystyret mener at barneflytting i skolealder er mye mer alvorlig for barnet og for nærmiljøet/skolen, og ber derfor byrådet i evalueringen vurdere om kommunen i det hele tatt har riktig statistikk som gjør at de kan følge opp intensjonen med bestemmelsen. Bystyret ber byrådet legge frem evalueringen som en prinsippsak for bystyret før behandling av nye bestemmelser.
3. Arealpositiv: Bergen skal bli en arealpositiv kommune. Natur skal bevares og restaureres. Bystyret ber om at det utarbeides bestemmelser som sikrer dette i det videre planarbeidet.
4. Medvirkning: Det skal gjøres en særskilt jobb for å nå ut til innbyggere og interesseorganisasjoner som ellers ikke har høy deltakelse i denne type medvirkningsarbeid.