Rapport fra Bergen bystyre 23. september 2026
På bystyremøtet i september la byrådet frem nok et budsjett med usosiale kutt, men møtet drøftet også mange andre saker. Rødt tok ordet og fremmet flust av forslag og merknader, og fikk også flertall for flere. Et av gjennomslagene var gjenopprettelse av Frisklivssentralen.
Rødt fikk ikke stille muntlig spørsmål
I Bergens politiske system – byparlamentarismen – er mye makt samlet i byrådet. Det er derfor ekstra viktig at de folkevalgte i bystyret gis anledning til innsyn og å stille spørsmål.
Under bolken med muntlige spørsmål på begynnelsen av hvert bystyremøte, har det vært kutyme at alle partier får stille ett spørsmål, også om tiden glir litt ut. På dette bystyremøtet mistet flere partier denne muligheten, noe som utløste protester fra blant andre Rødt.
Spørsmålet Rødt hadde planlagt å stille handlet om at kommunen legger ned oppfølgingstjenesten for psykisk helse i Arna. Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom ville fortelle om en 21 år gammel kvinne som begynte å gråte da hun fikk beskjed om nedleggelsen og peke på at mange ikke har helse til å reise til Åsane når de faktisk trenger tjenestene. Spørsmålet lød slik: «Hvorfor velger byrådet å legge ned en så viktig tjeneste i Arna, samtidig som byrådet i andre saker poengterer at dere prioriterer psykisk helse?»
Selv om vi nå ikke får vite hva ansvarlig byråd ville ha svart, rakk Rødt å tegne seg til oppfølgingsspørsmål under noen av de andre partienes spørsmål. Vi hadde synspunkter på at veterinærvakten ikke er operativ og privatiseringen av sykehjem som har gjort at rundt hundre personer har sluttet i jobben. Du kan se hele bolken med muntlige spørsmål her.
Fremmet forslag om å oppheve byparlamentarismen
Parlamentarisme er et ord som ofte forbindes med noe positivt i Norge. På nasjonalt nivå var innføringen av parlamentarismen en del av prosessen mot dagens demokratiske orden.
Når Rødt likevel la frem en interpellasjon der vi ba om at Bergen avskaffer byparlamentarismen, er det fordi denne modellen har helt andre konsekvenser lokalt. Rødts Torstein Dahle pekte i debatten på at Stortinget da parlamentarismen ble innført tok makten fra kongen, men at byparlamentarismen har ført til at «bystyrets rolle blir vesentlig redusert, at kampen om byrådsmakt preger veldig mye av bystyrets arbeid, til polarisering».
Vi kan legge til at Bergen er Norges mest topptunge by, siden vi både har byparlamentarisme og ingen bydelsstyrer som i Oslo. I tillegg er modellen dyr i drift.
For å endre styringsform, må bystyret først votere over spørsmålet innen utgangen av siste hele år i valgperioden, før saken så tas opp i den påfølgende valgperioden. Det spiller strengt tatt ingen rolle hva resultatet blir i den første avstemningen. Selv om bare Rødt og MDG stemte for forslaget som Torstein fremmet, kan vi kreve en forpliktende avstemning i neste periode.
Hvor mye makt i -denne- sal? Under bystyremøtet på Gamle rådhus foreslo Rødt å avvikle byparlamentarismen.
Gjennomslag for skolen og kommuneøkonomien
En av sakene på bystyremøtet bar navnet Økonomiske perspektiver 2026. Rødt fremmet under saken fire merknader om ting som har med kommunens økonomi å gjøre.
Vi ba blant annet bystyret til å slå fast at Bergen bør satse på egne kvalifiserte ansatte heller enn dyre konsulenttjenester, og at det å svekke lærernormen er feil vei å gå for å løse utfordringene i kommuneøkonomien. Merknaden om lærernormen fikk vi flertall for, hurra!
Torstein Dahle har bakgrunn som siviløkonom og har brukt mye krefter på å sette søkelys på det såkalte premieavvikssystemet, og fremmet også en merknad om dette. I korte trekk er dette et slags bokføringstriks som ble innført da Erna Solberg var kommunalminister i 2001.
Det innebærer å sminke kommuneregnskapene, noe som igjen fører til underfinansiering av kommunene fra statens side. «Det dreier seg totalt om 33 milliarder kroner som er fjernet fra regnskapene (...),” forklarte Torstein fra talerstolen, «og derfor har Stortinget bevilget 33 milliarder mindre i rammetilskudd til kommunene enn de skulle ha fått.» Han pekte også på at denne ordningen har bidratt til at kommunens utgifter til renter og avdrag stiger veldig.
Rødt har tidligere fått med seg hele bystyret på å ta opp dette overfor sentrale myndigheter og i Kommunenes sentralforbund (KS). Vi fikk denne gangen gjennomslag for at Bergen skal fortsette å arbeide for å løfte saken overfor myndighetene og KS. Slike vedtak forplikter!
Flytting av havnen til Ågotnes: Uten bro faller alt sammen
Rødt er vant til å stå alene om synspunkter, og ikke sjelden har andre partier kommet etter.
I saken om flytting av Bergen havn håper vi likevel – for bergenserne og vestlendingenes skyld – at det er vi som tar feil. Vi er nemlig bekymret for planene om å flytte havnevirksomheten til Ågotnes. Dette skjer trass at Forsvaret har kommet med innsigelser mot å plassere havnen på en øy med sårbar broforbindelse, midt i en spent sikkerhetspolitisk situasjon.
Vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom kritiserte beslutningen: «Det handler om at det er risikabelt å flytte virksomheten til en øy der en bare har en broforbindelse (...) Vi så jo også nylig at det igjen er problemer med Sotrasambandet som er en forutsetning for flyttingen».
Hun pekte videre på at det er for lite areal på Ågotnes, og viste til Rødts alternative forslag som går ut på å avvise flyttingplanene og i stedet utrede andre muligheter. Hun foreslo inntil videre å begrense cruisetrafikken, noe som vil gi økt kapasitet for transport av gods ved dagens havner. Men Rødts alternative forslag fikk kun våre tre representanters stemmer.
Rødt og MDG sa nei til kommersiell byarena
En kan trygt si at det var hallelujastemning i bystyret da bystyret diskuterte planene for byarena på Nygårdstangen og opsjonsavtalen byrådet har vært med å fremforhandle. Krfs representant brukte spøkefullt nettopp det kursiverte ordet for å beskrive stemningen i salen.
Rødts representanter var nesten alene om å ikke bidra til denne stemningen. Opsjonsavtalen innebærer gi å bort et av de mest attraktive områdene i sentrum. Det finnes faglige anbefalinger som tilsier at arenaen bør bygges utenfor sentrum, f.eks. på Kokstad.
Vår gruppeleder avviste tydelig hele prosjektet fra talerstolen: «Skal Bergen bli enda bedre å bo i, må vi sørge for at byrommene våre og arealene i sentrum er åpne, tilgjengelige for folk flest. (...) Vi skal ikke utsette innbyggerne for mer kjøpepress.» Hun pekte på at idretten vil måtte slåss om plassen med kommersielle arrangementer i dette byarena-anlegget.
Rødt fremmet med MDG forslag om å avvise opsjonsavtalen, mens SV nøyde seg med å foreslå justeringer i avtalen. Rødt fikk med seg MDG på å fremme forslag om å bygge byarenaen et annet sted i Bergen, og ba samtidig om at Nygårdstangen brukes til andre formål, som f.eks. parkområder eller et nytt hovedbibliotek slik Oslo har fått i Bjørvika.
Rødt-gjennomslag for forebyggende helse
De fleste kommuner har Frisklivssentraler, et forebyggende helsetiltak som kan hjelpe folk med trening, kosthold, den psykiske helsen og søvnen. De sikrer eldre og andre innbyggere et bedre liv, og bedre folkehelse kan gjøre at kommunene sparer mye penger over tid.
I Bergen fikk høyrebyrådet likevel lagt ned Frisklivssentralen, noe som førte til sterk kritikk og protester fra flere hold, ikke minst brukerne av tilbudet. Rødt har engasjert seg i å få gjenopprettet ordningen og er derfor veldig glade for at vi fikk med oss et flertall i bystyret på å gjenopprette den ordningen som fantes i Bergen. «Skal jeg si det rett ut, er det nokså høl i hue å kutte Frisklivssentralen,» sa Torstein Dahle i sitt innlegg, som du kan se her.
Torstein Dahle og Rødt fremmet også en merknad som tok opp det at rehabilitering og forebyggende helse fremtrer som en ren kostnad i kommuneregnskapene. Det er problematisk å ta stilling til slike tiltak når en ikke ser på hvor mye en kan spare, og det bør i slike saker lages anslag på hva en kan spare så beslutningsgrunnlaget blir bedre.
På bystyremøtet fikk Rødt et viktig gjennomslag for forebyggende helse i Bergen, her omtalen i BT.
Det er behov for å ta styring med Eviny
Rødt har gjennom lang tid markert seg som den tydeligste stemmen i kraftdebatten.
Da bystyremøtet skulle behandle en eierskapskontroll for å se på hvordan kommunen følger opp sitt eierskap i Eviny, hadde Rødt et eget syn og fremmet merknader til saken deretter.
Vi foreslo å bruke kommunens eierskap mer aktivt for å få til følgende:
- Redusert nettleie
- Ingen utbygging eller investering i vernede vassdrag
- At selskapet gir prioritet til oppgradering av eksisterende vannkraftverk, ENØK og solkraft på bygningsmasser, heller enn ny kraftproduksjon som skader naturen
- At vindkraftplanene settes i bero
- At kommunen må bruke sitt eierskap til en bedre arbeidsgiverpraksis i Eviny
Alle merknadene våre falt. Dessverre har det spredt seg en ideologi i kommune-Norge der disse selskapene skal opptre mest mulig som private bedrifter og har som hovedmål å skaffe utbytte for eierne. Da blir det fort en politikk som går på bekostning av innbyggere og natur.
Et kommunalt eierskap som løser folks problemer
En annen sak bystyret behandlet, var den nye eiendomsstrategien. Denne har det tatt hele fem år å få ferdig, og den har vært innom mange byråder. Strategien skal blant annet gi bedre oversikt over kommunale bygg, og økt gjenbruk og sambruk av bygningsmassen.
Dette er vi i Rødt positiv til, men vi har et annet syn bl.a. på hvor mye kommunen skal eie og hva for forpliktelser den har overfor innbyggerne. Vi er redd for at kommunen skal selge ut eiendom av ideologiske og kortsiktige grunner. Vi stilte derfor forslag om å utarbeide en ny og bedre strategi. Den bør slå fast at kommunen skal eie flere boliger til disposisjon for spesielt vanskeligstilte, men også billige boliger til andre innbyggere (en tredje boligsektor).
Vi ønsket et sterkere fokus på sosial infrastruktur (som lekeplasser, møtelokaler) der det bygges ut nye boligområder i Bergen, at kommunen bruker forkjøpsretten når leiegårder blir lagt ut for salg. Vi tok til orde for brukermedvirkning, universell utforming i alle kommunale bygg, og tilsyn med ulovlig korttidsutleie, for å nevne noe.
Det var bare våre tre representanter som støttet vårt alternative forslag. Det betyr ikke at salen ellers var helt samstemt i sin støtte til byrådets strategi. SV og MDG fremmet et mer forsiktig endringsforslag som fikk 20 av 67 stemmer, blant dem Rødts representanter.
Rusmidler: Ja til skadereduksjonspolitikk
Tidlig på møtet la Høyre frem en interpellasjon om forebygging av bruk av ulovlige rusmidler blant ungdomsskoleelever. Vi støttet et av forslagene som handlet om at byrådet skal vurdere samarbeid om forebyggende virksomhet med Antidoping Norge.
Rødts Marte Teigen foreslo at informasjonskampanjer skal bygge på fakta og forståelse, og at ungdom skal kunne oppsøke disse uten å risikere straff eller fordømmelse. Ungdom kan slik få informasjon fra pålitelig hold heller enn fra jevnaldrende, sosiale medier eller aktører som selger rusmidler. Hennes merknad fikk 33 stemmer, én stemme for lite til å bli vedtatt.
SV, Ap, MDG, V og Rødt fremmet også et felles forslag om å tilby rusmiddeltesting ved konserter og liknende større arrangementer der unge folk møtes, f.eks. i russetiden. Dette forslaget falt dessverre også, noe vi synes er trist da det faktisk kan redde folks liv og helse.
For en forsvarlig finansiering av skoler og åpne barnehager
Marte Teigen har et ansvar for utdanningssaker i Rødts bystyregruppe, og skulle virkelig bidra til å løfte debatten under saken Prinsipper for ny fordelingsmodell for bergensskolen.
Dette er en sak som vil legge viktige føringer når kommunen og politikerne senere skal ta stilling til et regelverk for økonomisk tilskudd til skolene i Bergen.
Da saken først var oppe i Utvalg for barnehage, skole og idrett, fikk Marte med seg et flertall av utvalgsmedlemmene på flere viktige forslag. Blant annet ville hun få slått fast at det undersøkes hvordan en ny finansieringsmodell vil slå ut for den enkelte skole, før politikerne tar stilling til den. Hun tok opp at modellen må ta hensyn til små skoler som kan ha smådriftsulemper, og foreslo også at det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag som identifiserer skoler med uhensiktsmessig utformede skolebygg, og hvordan en kan ta hensyn til dette i tildelingsmodellen. I en merknad tok vi opp at det ikke holder med en ny fordelingsmodell, en må også bedre de økonomiske rammene for skolene generelt.
I bystyret fremmet Rødt sammen med SV, MDG og AP et forslag der vi ba byrådet vurdere nærmere hvilken rolle enkeltvedtak om tilrettelagt opplæring kan ha i den nye modellen. Vi synes det er beklagelig at høyrepolitikere sier nei til å vurdere dette, med begrunnelsen at det er såkalt «kostnadsdrivende». Vedtak om tilrettelagt opplæring er en av flere indikatorer på et behov i skolen, som kan gi store utslag på økonomien til den enkelte skole.
Marte hadde også gjort grundig forarbeid i en sak om tilskudd til åpne barnehager. Hun tok fra talerstolen opp hvor viktig dette tilbudet er, hvor mye kommunen kan spare på arbeidet de gjør, og hvordan politiske omkamper og snuoperasjoner har skapt usikkerhet rundt driften. I innlegget gjør hun også rede for en rekke fellesforslag fra Rødt, SV og KRF.
Rødts Marte Teigen på bystyremøtet 23. september 2026.
Ellers på møtet
Vi må også nevne saken om de sårbare myr- og naturområdene der Posten ville bygge ut på Kokstad. Rødt var eneste parti som stemte mot utbygging i 2022. Vedtatt reguleringsplan fra 2022 ble påklaget og Statsforvalteren opphevet vedtaket, men innen bystyret vedtok en ny plan hadde Posten flyttet prosjektet sitt ut av kommunen. Det gav mulighet for et flertall i bystyret for få regulert området tilbake til naturformål. Bergenslisten tok den gangen æren for gjennomslaget som andre partier hadde stått i front for, og lagde show rundt saken. Men nå har de snudd igjen, og gikk med på utbygging i sårbar natur og med rødlistede arter. Her synes det å ha funnet sted en politisk hestehandel. Ta deg tid til å se hva partiene sa i debatten.
En annen sak der Rødt var sterkt engasjert var hvordan ny E39 kan påvirke Jordalsvannet. Dette er drikkevann for mange av Bergens innbyggere og flytting av. Her ble bystyret presentert for en rapport som vi i Rødt mener ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å si at det ikke er noen fare. Vi ønsker å bygge en lengre tunnel for å ikke gamble med drikkevannet. Siden flere partier sier at de trenger mer tid, aksepterte vi likevel å utsette behandling av saken.
Til sist: For oss i Rødt er det en selvfølge at lærere skal ha rett til tariffavtale og gode arbeidskår. Rødt fremmet derfor forslag om at kommunen skal uttale seg om streiken ved Bergen Kristne Grunnskole. Der foregår streikebryteri, det kan ikke Bergen være bekjent av!