Rapport fra Bergen bystyre 2. oktober 2024

La oss begynne med bybanen. For det er virkelig gledelig at åtte partier inkludert Rødt har blitt enige om et forlik for å bygge bybanen. Det er også et viktig signal til staten når vi skal skaffe finansiering, at alle partiene nå er åpne for å bygge – og i tunnel.

Avtalen som har blitt fremforhandlet i Bergen, tok som utgangspunkt fylkets og byrådets tunnelkompromiss. Men den inneholder også viktige innrømmelser til Rødt og andre som deltok i forhandlingene. Avgjørende for at Rødt kunne signere, er at avtalen slår fast at eksisterende planer (for Bryggen-traséen) ikke kan endres eller oppheves før en ny reguleringsplan er utarbeidet og kvalitetssikret (KS2). Rødt er ellers fornøyde med gjennomslag for alle kravene vi stilte: Bilfritt Bryggen, sykkelvei og åpenhet i prosessen videre. Det siste er helt avgjørende for å gjenoppbygge tilliten mellom partiene, og bergensernes tillit til de politiske organene og de folkevalgte.

Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom uttalte følgende fra bystyrets talerstol: «Åsane har blitt lovet bybane i årevis. Som en bydel preget av både biler og kjøpesentre, er tiden inne for å stå samlet om å faktisk si at bybanen bygges. Det gjør vi med denne avtalen!»

Ingen skal vente i åresvis på fosterhjem

BT meldte nylig at 49 barn venter på fosterhjem i Vestland, og at noen barn faktisk har ventet i ett år, eller i flere år. Samtidig er det bare 1 av 3 fosterforeldre som vil anbefale andre å bli fosterforeldre. Disse problemene henger åpenbart sammen.

Rødt har tidligere tatt opp de dårlige betingelser for fosterforeldre knyttet til blant annet pensjon, et punkt der regjeringen nylig kom med en endring. Men det er også andre utfordringer. På bystyremøtet stilte vi muntlig spørsmål vedrørende byrådets kutt i bevilgningene til barnevernet. Disse kuttene fører nemlig til at fosterforeldre får mindre avlastning i sin hverdag, og kan dermed forsterke fosterforeldre-krisen og være til hinder for å sikre alle barna fosterhjem.

Gruppeleder Mailiss stilte to spørsmål til ansvarlig byråd. Det første var: «Hva vil byrådet gjøre for å sikre at fosterbarn får den oppfølgingen de trenger, slik som tett og nær oppfølging på skolen/barnehage, fritidskontakter, DUE-koordinatorer og annen avlastning?» Det andre var: «Vil byråden sikre økte midler i neste års budsjett til barnevern og andre tiltak for å styrke behovet rundt fosterhjem?»

Video med ordvekslingen er ikke klar, men kommer på bystyre-tv. Rødt mener oppsummert at det er sterkt kritikkverdig at byråden ikke en gang tar ansvar for kuttene, og nekter for at de har redusert bevilgningene. Vår gruppeleders spørsmål til byråden ble også omtalt i BT.

Noe må gjøres med kommuneøkonomien

Bergen kommune har nå unødvendig trange rammer fordi byrådet har kuttet i eiendomsskatten med 57 millioner kr. Det peker vi stadig på når de kommer med sine usosiale kuttforslag som rammer svake grupper. Byrådets budsjettpolitikk er helt feil innrettet. Men samtidig er vi i Rødt også opptatt av at de økonomiske rammene som Stortinget har vedtatt for kommunene i hele Norge, er altfor trange for 2024 og 2025.

Derfor fremmet vi forslag om at Bergen skulle ta initiativ til en felles henvendelse fra norske kommuner med krav om styrket kommuneøkonomi, for eksempel gjennom kommunenes organisasjon KS. Og det forslaget ble faktisk vedtatt.

Rødt-gjennomslag om “urban gruvedrift”

Bystyret fikk endelig* mulighet til å ta stilling til et Rødt-forslag om “urban mining”, eller urban gruvedrift. Dette handler om å gjenbruke og resirkulere metall og mineraler som finnes i gamle mobiltelefoner, nettbrett, frakoblede ledninger og rør, osv. Dette er viktig fordi verden begynner å gå tom for viktige metaller og mineraler, og for å hindre forurensende gruvedrift.

Byrådspartiene ville egentlig «avvise forslaget med bakgrunn i byrådens svar». Men etter at vi pekte på at byråden hadde svart utelukkende positivt på forslaget vårt, og at Høyre selv har fremmet forslag på Stortinget om kommersiell, urban gruvedrift– så måtte de gi etter. Hurra! Vi er veldig glad for at Rødt kan gjøre en forskjell i Bergen, selv om det er Høyre som styrer byen.

* Bystyrebehandling av forslaget har blitt utsatt flere ganger på grunn av mange saker.

Den økonomiske rådgivningen må bli mer tilgjengelig

Mens byrådet svinger kuttekniven over tjenester og vår felles velferd, øker forskjellene i byen vår. Mange lever i fattigdom, mens andre har det tøft og står i fare for å havne i fattigdom.

For mange er rett og slett problemet at det ikke er et samsvar mellom prisnivået og det en får inn på konto. Men det er også mange som ønsker og kan ha nytte av økonomisk rådgivning, det kan også være et forebyggende tiltak før situasjonen blir for tøff.

Det finnes tilbud om lavterskel økonomisk rådgivning i regi av NAV. Men mange vet ikke at de kan få hjelp til å gå gjennom økonomien sin - fra å sette opp budsjett til å gå gjennom poser med uåpnet post og kontakt med kreditorer. Mange kan f.eks. ikke møte på NAV på dagtid, fordi de har en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet, og frykter å si nei til oppdrag eller tilbud om arbeidstimer. Andre ringer ikke fordi de ser for seg telefonkøer og byråkrati, eller frykter å bli fratatt ytelser. Noen har også hørt at NAV kan finne på å ringe barnevernet.

Rødt la derfor frem syv forslag for bystyret. To av disse gikk på å ha kveldsåpen økonomisk rådgivning i regi av NAV, men utenfor NAV-kontorene, f.eks. på Innbyggerservice. Vi foreslo også å urede å flytte økonomisk rådgivning helt ut fra NAV-systemet. Videre foreslo vi økt kompetanse om økonomiske problemer ved helsestasjoner og “Rask psykisk helsehjelp”, en informasjonskampanje. Vi vil også sikre at alle som driver med økonomisk rådgivning har forståelse for den psykiske og sosiale belastningen det er å være fattig i et rikt samfunn.

Dessverre falt alle disse forslagene.

Foreslå lokal makspris på strøm

Det er på overtid å ta tilbake kontrollen over kraften. Det er ingen naturlov som sier at kraften må behandles som en hvilken som helst annen vare, omsettes på børs og styres av markedet. Derfor sendte Rødt for en tid siden inn et forslag om lokal makspris på strøm, et forslag som kom opp til behandling på månedens bystyremøte.

Dessverre er det få partier som har skjønt det som en stor del av befolkningen ser, og våre forslag ble dessverre stemt ned.

Make skjenkereglementet great again!

Bystyret behandlet denne gangen et forslag fra AP om lønns- og arbeidsvilkår i serveringsbransjen.Det ble en anledning både til å vise støtte, og til å påpeke hva Rødt tidligere har fått gjennom i dette spørsmålet.

Vår representant Marte Teigen sa følgende i sitt innlegg:

«I 2019 fremmet Rødt et forslag om at Bystyret ved rullering av skjenkereglementet skulle innføre krav om dokumentasjon på at alle ansatte i utelivsbransjen minimum skal motta allmenngjort minstelønn, og at utesteder må dokumentere at arbeidsmiljøloven og andre regelverk overholdes for å få skjenkeløyve. Dette ble vedtatt, og var et viktig steg på veien for et mer seriøst arbeidsliv for de ansatte i serveringsbransjen.

Men hos dagens byråd ligger sympatien hos eierne, ikke hos arbeiderne. Det blir pinlig åpenbart da de tidligere i år fjernet denne bestemmelsen fra skjenkereglementet. Byrådet skriver i sitt svar at «det ikke er hjemmel i alkoholloven til å stille krav om tariffavtale for å få innvilget søknad om skjenkebevilling.´ Likevel hadde vi altså en lignende bestemmelse i skjenkereglementet i 4 år mellom 2020 og 2024, da den politiske viljen i denne salen var tilstede for det. Kjære bystyre, make skjenkereglementet great again.»

Også butikkansatte trenger hvile

Bystyret behandlet et representantforslag fra APs Richard Storevik, som handler om å begrense trenden med søndagsåpne butikker. Rødt-representant Mailiss Solheim-Åkerblom har også engasjert seg i denne debatten, og ga sin støtte fra talerstolen:

«Mye av mitt yrkesaktive liv har jeg selv hatt som butikkmedarbeider, og nettopp derfor står kampen mot søndagsåpne butikker mitt hjerte nært. (...)

Søndagsåpne butikker vil bety at flere må jobbe når andre har helg. Rødt vil ta vare på fridagen. Med flere søndagsåpne butikker får butikkansatte mindre felles fritid med venner og familie. Søndagen blir bare enda en dag å stresse rundt i butikker på. Flere søndagsåpne butikker åpner dessuten for press om at flere skal jobbe søndag i andre sektorer også.»

Vi stemte selvsagt for APs forslag som blant annet gikk ut på å slå ned på butikker som holder ulovlig åpent på søndager, og å utforske det kommunale handlingsrommet for å begrense forekomsten av søndagsåpne butikker.

Barnehagene trenger mer bemanning!

Vi har en bemanningskrise i barnehagene. Mange voksne blir utbrent, syke og slutter før tiden. Barnehager driver på kanten av det som er lovlig og forsvarlig av hensyn til barna, og stenger før tiden på grunn av mangel på bemanning eller midler til å hente inn vikarer.

Rødt har lenge kjempet for økt grunnbemanning og redusert arbeidstid i mange år. Vi var med på forliket om budsjettet for 2023, og fikk gjennomslag for et prøveforsøk med 6-timersdag i barnehager, som ble gjennomført. Byrådet vil ikke dette, og gjennomfører i stedet kutt som vil gjøre arbeidssituasjonen enda vanskeligere for de ansatte.

Vi gir likevel ikke opp, og har nå levert et representantforslag som vil komme opp til behandling om få måneder. Her krever vi at det blir lagt frem en sak om resultatene fra forsøket, noe vi enda venter på i bystyret. I tillegg ber vi om at sekstimers-prosjektet videreføres og utvides.

Byrådspartiene hindret Palestina-votering

Rødt tok initiativ til å samle AP, SV, MDG, V og R til et felles forslag om at Bergen kommune skal tilslutte seg Fredsmarsjen 27. oktober. Dette er et arrangement for rettferdig fred for palestinerne og som arrangørene håper skal bli den største fredsmarsjen i Bergens historie.

En kommunal tilslutning til marsjen ville kunne sikret informasjon om dette på kommunens nettsteder, som når mange kommunale ansatte. Det ville også kunne sikret at en representant for kommunen hadde vært til stede ved arrangementet.

Dessverre motsatte byrådspartiene med sine samarbeidspartier seg at det ble votert over forslagene. Det er udemokratisk, feigt og flaut – men vi tar det som en ekstra grunn til å mobilisere grundig frem mot marsjen.