Rapport fra Bergen bystyre 19. november 2025

Under et av de første punktene på dagsorden, bystyrets «spørretime», var det meldt inn hele tretten muntlige spørsmål til byrådet. En av de som stod langt nok fremme i køen til å slippe til, var Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom.

Spørsmålet til Mailiss handlet om søndagsåpne butikker. I september vedtok flertallet i bystyret nemlig at byrådet skulle søke Statsforvalteren om å få definert deler av Bergen som «typisk turiststed». Dette for å holde søndagsåpent for handel. Mailiss problematiserte på et tidligere møte at dette neppe går gjennom, og viste da bl.a. til Haugesund hadde fått nei på en liknende søknad.

Statsforvalteren har nå også sagt nei til at Oslo kan definere Karl Johan og noen av sidegatene som «typisk turiststed». Mailiss spurte derfor næringsbyråd Reidar Digranes om hva han tenkte om at Oslo har fått nei.

I sitt svar anerkjente han dette, men viste han blant annet til at Ogna kommune (med under 400 innbyggere) har fått ja. Mailiss viste til at det er svært usannsynlig at Bergen vil få samme svar, og utfordret Digranes på om han ville droppe søknaden for å redusere kommunens ressursbruk, og heller legge frem en sak med det nye faktagrunnlaget for bystyret. Det ville han ikke.

Saken, inkludert ordvekslingen mellom de to, er omtalt i BT og BA.

Skolegudstjenester til besvær?

Like etter de muntlige spørsmålene behandlet bystyret en interpellasjon (et forslag) fra tre Høyre-representanter om skolegudstjenester.

Representantene viste til at det noen steder hadde oppstått forvirring da den nye opplæringsloven som trådte i kraft i fjor. Forvirringen gikk på om loven, som forbyr religiøs forkynning i skolen, gjorde det forbudt å ta med elevene på skolegudstjeneste.

Vi i Rødt mener at interpellasjonen er å slå inn åpne dører.

Forarbeidene til loven gjør det for det første klart at skolegudstjeneste er innafor, og kunnskapsministeren har også gått ut med en avklaring som understreker dette. I tillegg arbeider Bergen kommune allerede med å sikre at skolene har en riktig forståelse av loven.

Rødts representant Marte Teigen sa derfor følgende fra talerstolen: «Jeg stusser litt på hva som egentlig er hensikten med disse forslagene (...) Det jeg opplever, er at representantene prøver å sende et signal om at det er for få skoler som gjennomfører skolegudstjenester, under dekke av en påstand om at det er skapt en slags usikkerhet om regelverket.»

Hun pekte på at loven er positiv fordi den sikrer livssynsnøytralitet, og mintes da hun måtte sitte igjen på skolen mens andre gikk i gudstjeneste. Marte pekte på at skolene ikke deltar jevnlig i andre religioners seremonier, likevel klarer de å undervise elevene om disse religionene.

Barnehagesektor ute av kontroll

Den andre og siste interpellasjonen som bystyret behandlet, var det Marte Teigen selv som hadde levert. Bakgrunnen var at Sammen har vedtatt å legge ned mange barnehager i Bergen, blant annet Fantoft Gård barnehage. Rødt foreslo for bystyret at kommunen tar over driften.

Begrunnelsen er at Bergen bare har 41 % kommunale barnehageplasser og at det skaper uforutsigbarhet. De private inngår nemlig ikke i noen plan for barnehagedekning, og kan gjøre litt som de vil når de først får drive, inkludert å plutselig legge ned driften. Faktisk vedgikk byrådsleder Christine Meyer selv i Forretningsutvalget 28. oktober at dette er en utfordring.

Arbeiderpartiets Even Sørland pekte på at byrådet ikke har gjort en skikkelig vurdering av Marte Teigen og Rødts forslag, og ba om at det blir gjort en slik vurdering når byrådet senere skal legge frem en sak om barnehagene i Bergen. 14 representanter stemte for Rødts primærforslag og 32 representanter for Aps forslag (blant dem, så klart, Rødt sine).

Mistillitsforslag falt

Møtets kanskje viktigste sak var mistillitsforslaget mot helse- og sosialbyråd Charlotte Spurkeland. Dette ble fremmet av Linn Engø (Ap), og fikk støtte fra Rødt og opposisjonen.

Begrunnelsen for mistillitsforslaget er bostøttesaken. Byrådet kuttet i denne støtteordningen. Deretter fikk byrådet og støttepartiene vedtatt nye retningslinjer for bostøtte i bystyret som ikke hang på greip, og som la opp til altfor store besparelser for kommunen. Deretter ba byrådsavdelingen etaten om å likevel bruke utregningene. 1382 innbyggere i en sårbar situasjon fikk som følge av dette, for lite utbetalt. Men verre er det at byråden ikke fulgte opp saken da BA spurte henne om beløpene. Hun ventet til Ap løftet saken politisk.

Det ble også oppdaget at barnefamilier med mer enn tre barn hadde fått for lite.

Vi i Rødt mener at den viktigste årsaken til at slike saker stadig dukker opp, ikke er enkeltbyråder, men en underliggende ukultur i administrasjonen. Det var likevel riktig med mistillit fordi systemet er slik at byråden er formelt ansvarlig. I tillegg har Spurkeland personlig ikke håndtert saken på en forsvarlig og ryddig måte, med negative konsekvenser for folk i en sårbar situasjon.

De andre skandalene på byrådens vakt har ikke styrket vår tillit. Mailiss Solheim-Åkerblom listet opp disse i sitt innlegg: «Krisesentersaken med skolenavn på avveie, som resulterte i at en ansatt ble omplassert, Familiens Hus i Åsane som over lang tid har vært et helseskadelig sted å jobbe, og nå senest oppdagelsen av feil utbetaling av sosialhjelp. (...) En god by å bo i for alle, krever tillit til systemene og at velferdsstatens sikkerhetsnett fungerer.»

Vi finner det urovekkende at samarbeidspartiene til byrådet i debatten satte fingeren på de samme problemene som oss, men ikke synes villige til å holde byråden ansvarlig. SV har forøvrig varslet at de vil fremmet et nytt mistillitsforslag mot Charlotte Spurkeland.

Revidert budsjett: Lite å glede seg over

Det var lite debatt i bystyret rundt det 2. reviderte budsjettet for 2025, eller «andre tertial» som det ofte kalles i kommunen og blant politikerne.

De store kuttene for i budsjett 2025 er alt gjennomført, og byen er alt i gang med å diskutere og protestere mot kuttene som byrådet legger opp til for 2026.

Rødt-representant og siviløkonom Torstein Dahle måtte likevel protestere på byrådets fremstilling av saken, de fremstiller det som om de har klart å stabilisere en kommuneøkonomi ute av kontroll. Han sa følgende: «Man burde kanskje være veldig glad for at det såkalte underskuddet for 2025 er på vei nedover. Vi klarer ikke helt å dele den gleden, fordi byrådet følger en feilaktig strategi ved at veldig mye av opprettingen skjer ved å angripe svake grupper som er til de grader avhengige av ytelsene fra Bergen kommune.»

Kortsiktige kutt innen psykisk helse

Under en debatt om utviklingen i det psykiske helsetilbudet for unge, bygget Torstein Dahle videre på dette poenget. Byrådet pekte på at behovet for slik helsehjelp øker, og at de derfor må kutte i tjenestetilbudet.

Torstein sa at det kunne ha å gjøre med endringer i verden og i samfunnet å gjøre, men pekte også på at kutt i budsjettene fort kan gjøre ting verre både for de det gjelder og for kommunens økonomi: «En del av tiltakene (...) kan bli meget kostbare tiltak,» sa han.

SV, Ap, Rødt og MDG utfordret byrådets linje ved å ta til motmæle mot kuttene fra talerstolen og ved å legge frem flere tilleggsforslag som bystyret måtte stemme over.

Vi foreslo blant annet å videreføre psykisk helsetilbudet Fact Ung, som er rettet mot unge med sammensatte og alvorlige psykiske lidelser, og å opprette en Ung Arena i hvert byområde. Byrådet har så langt kuttet i tilbudet, blant annet ved å legge ned Ung Arena Nord for kortsiktige besparelser.

Videre fremmet vi forslag om å styrke det lavterskel tilbudet til skeive og transpersoner, og å utføre en undersøkelse som ser på mobbing og læremiljøet i ungdomsskolen.

Andre saker

Bystyremøtet behandlet mange andre saker, og vi gir i disse rapportene bare noen smakebiter.

Byrådspartiene lyktes på dette møtet delvis med å få omgjort bystyrets tidligere nei til gigantprosjektet Hordfast: De fikk flertall for at byen skal bruke penger på å melde seg inn i lobbyorganisasjonen Stavanger2Bergen AS, og et vedtak om fergefri E39. Rødt fikk i debatten gjentatt sitt nei til dette kostbare prosjektet som legger opp til naturødeleggelse og stor trafikkvekst, og vil fortrenge andre samferdselsprosjekter. AP og MDG åpnet for mulige nedskalerte traséer.

Vi kan nevne en sak som het Melding om bassengsituasjonen, der Rødt fremmet en lang rekke forslag. Rødt lanserte bl.a. forslag om kveldsåpent basseng på Stemmemyren, økt tilgang for skoler og publikum til Nordnes sjøbad, høyere vanntemperatur så flere grupper kan bruke bassengene. Alt ble nedstemt denne gang, men vi gir oss ikke.

Videoopptak av bystyremøtet kommer snart på Bergen bystyre tv.