Rapport fra Bergen bystyre 19. februar 2025

En nyhet på dette møtet var at bystyret for første gang brukte et digitalt møtesystem til avstemninger. Det ble dermed det første møtet der ikke representantene trenger å reise og sette seg hver gang de skal stemme i de mange sakene. Det er mye mulig at fraværet av slik mosjon vil gå utover helsen til representantene på sikt, men vi kom fint gjennom sakene.

Hva skjer med morsmålsundervisningen?

Ved møtestart stilte Rødts Sunniva Andresdottir Vik et spørsmål om morsmålsundervisning til skolebyråd Daniel Hägglund (Frp).

Der viste hun til at fredag 21. februar er den internasjonale morsmålsdagen, og sa blant annet: «Morsmålsundervisning er ikke bare avgjørende for integrering, men også for barns læring og identitetsfølelse. Likevel har flertallet her i bystyresalen vedtatt et kutt i morsmålsundervisningen på 12 millioner i morsmålsundervisningen for 2025.»

Vår representant spurte om hvordan kuttet påvirker undervisningen, og fikk til svar blant annet at morsmålsundervisning ikke er et mål i seg selv, men et redskap for å lære norsk.

Dette er isolert sett riktig, men det er problematisk å se på morsmålsundervisningen bare som et redskap for å lære norsk. Som Sunniva sa kan slik undervisning være avgjørende for læring også i andre fag, vi trenger et godt språk å tenke og å forstå verden på. Morsmålsundervisning kan videre styrke selvbildet og tilhørigheten til barn som ofte står i en sårbar situasjon. Og det burde vel være av interesse også for Frp å unngå utenforskap?

Gjennomslag: Bystyret skal se på varsleres forhold

En av de første sakene som bystyremøtet behandlet, het Revidering av etisk standard i Bergen kommune. Den ble til dels en diskusjon om at en representant hadde uttrykt seg stigmatiserende mot flyktninger, og at politikerne må ha en høyere etisk standard enn det. Men debatten tok også for seg habilitetsutfordringer og kårene for varslere i kommunen.

Vi er spesielt glade for at bystyret vedtok en merknad fra Rødtl. Denne lyder slik:

Bystyret ber om å få en sak om utfordringer og forbedringsmuligheter mht. varsling fra ansatte i Bergen kommune. Spesielt må det legges vekt på hvordan varsleren kan bli bedre beskyttet og ivaretatt.

Dette er viktig fordi det innebærer at byrådet er forpliktet til å se på varsleres situasjon i kommunen, og at bystyret vil måtte forholde seg til problematikken på et møte i nær fremtid. Vi må legge mest mulig til rette for at kommuneansatte kan si fra om kritikkverdige forhold, uten frykt for negative konsekvenser.

Ingen flere boliger for flyktninger

Representanter fra Ap og Venstre la frem en interpellasjon om flere boliger for flyktninger. Rødt støttet her alle forslagene fra interpellantene, samt fire tilleggsforslag som SV kom med. Dessverre falt alle forslagene, noen av dem med knapp margin.

Rødt fremmet også et eget tilleggsforslag til saken, i et forsøk på å få til flere kommunale boliger både til flyktninger og andre i en nær fremtid. Denne lød som følger:

Bystyret ber byrådet levere en sak om å øke antall kommunale boliger. Saken skal behandles av bystyret senest i juni, og inneholde oversikt over kommunale tomter og bygg som står tomme og som kan egne seg til bruk for både midlertidige og varige boliger. Saken skal også undersøke mulighetene for å opprette modulbygg for midlertidige, kommunale boliger øremerket flyktninger.

Gjennomslag: Byrådet vil legge frem sak om matsvinn

Når vi importerer mat fra fattige land for å kaste den, driver det opp matprisen for verdens fattigste. I tillegg medfører matsvinn en enorm belastning på naturen og store klimautslipp.

Rødt Bergen har gjentatte ganger foreslått flere tiltak mot matsvinn i kommunen, og denne gangen behandlet bystyret et representantforslag fra vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom. Vi foresloe blant annet at det skal lages samlede oversikter over hvor mye mat som kastes i kommunal regi, halvårlige veierunder f.o.m. 2. kvartal 2025 og statusoppdateringer til bystyret, et matsvinnregnskap for politisk møtevirksomhet, videreføring og utvidelse av tilbud om matverter på sykehjem og en Matsvinn-uke.

Selv om det ikke var mulig å få flertall for forslagene denne gangen, fikk vi flertall for en merknad der bystyret anerkjenner at det å gjøre noe med matsvinn er helt avgjørende for å redusere klimagassutslippene. Dette kan jo fort forplikte. I tillegg kom byrådspartiene og samarbeidspartiene oss i møte på at de vil legge frem en sak om matsvinn for bystyret. Dette er etter initiativ fra Bergenslisten. Det at vi nå får en egen sak om matsvinn til bystyret vil gi politikerne et bedre faktagrunnlag, samt en ny anledning til å debattere saken og til å fatte gode vedtak.

For en god deltakende budsjettering

SVs representant Diane Berbain fremmet forslag om å sette i gang forsøk med deltakende budsjettering i Loddefjord. Det innebærer at innbyggerne får være med å diskutere og vedta hvordan en del av kommunebudsjettet skal brukes. Det finnes i mange byer alt, og har på sitt beste vist seg å fungere mobiliserende og gi en bedre bruk av ressursene.

Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom understreket at dette er særlig viktig i Bergen:

Med byparlamentarisme og uten bydelsutvalg, er Bergen landets mest topptunge by. Rødt har i alle år kjempet for mer demokrati og kortere vei mellom politikerne som bestemmer og byens innbyggere. Rødt vil gjerne ha deltakende budsjettering i hele byen, men er enig i at et prøveprosjekt i en bydel kan være et godt sted å starte. Det finnes mange gode eksempler og erfaringer å høste både fra innland og utland, og som verdens beste by å bo i, mener jeg at det er på overtid å satse på deltakende budsjettering.

I tillegg til å støtte SVs forslag, fremmet Rødt derfor en rekke tilleggsforslag for å styrke og forbedre forslaget. Vi foreslo f.eks. en fysisk møteplass for deltakerne, oppsøkende arbeid og forberedende verksted for å sikre at mange blir med. Vi vil også at informasjonen skal oversettes til flere språk og være lett tilgjengelig, og at lokalsamfunnet skal involveres i utformingen av prosjektet.

Dessverre fikk verken SVs eller Rødts forslag flertall, og Norges beste by er dermed ikke best på akkurat dette punktet. Gamle Oslo har nemlig alt kommet i gang med deltakende budsjettering.

Gjennomslag: Ekstra tid til å vurdere naturverdier

Bystyret vedtar stadig planer som ødelegger sårbar natur, ikke minst nå som høyresiden har byrådsmakt og et flertall av bystyrerepresentantene.

I en reguleringssak om utbygging ved Fleslandvegen var vi i utgangspunktet klare til å avvise planen. Men dagen før møtet kom ny informasjon som understreket at de miljømessige konsekvensene må vurderes nærmere.

Vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom sa følgende fra bystyrets talerstol:

I forkant av møtet ble vi gjort oppmerksom på flere forhold som tyder på at saken ikke er godt nok eller riktig belyst. Det handler om at at området sin funksjon for fugler ikke er kartlagt. Vi vet at det er observert gulspurv, som er en sårbar art. Det er stor sannsynlighet for at det er andre rødlistede arter i området. Det mangler en helhetlig vurdering av Flesland-området og (miljø)belastningen på det (...)

Rødt fremmet derfor et forslag – der SV og MDG ble medforslagsstillere – der vi foreslo at saken ble sendt tilbake til byrådet for ny behandling. Vårt forslag om å sende saken i retur til byrådet fikk bare SV og MDGs stemmer, men bidro til en stor debatt i bystyret. Saken blir dermed utsatt til neste bystyremøte. Vi har nå en måned på oss til å få bedre oversikt over miljøkonsekvensene og til at gode krefter kan mobilisere mot at planene blir vedtatt.

Mer tilgjengelige velferdstjenester

Torstein Dahle tok ordet under saken om forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester. En forvaltningsrevisjon er en slags ekstern gjennomgang av kommunens virksomhet. Noen ganger får slike revisjoner konsekvenser for hvordan tjenestene drives.

På bakgrunn av innspillene som kom forvaltningsrevisjonen, la Rødt frem forslag om at kommunen må prioritere kommunikasjonen med folk som har lite digital kompetanse, eller har en kulturbakgrunn der muntlig kommunikasjon er dominerende. Vi fremmet også forslag om en muntlig veiledningsordning og søknadshjelp ved alle NAV-kontor i Bergen.

Dette er egentlig enkle forslag som kan spare oss for masse problemer når det gjelder kommunens oppgaver, men selvfølgelig først og fremst gjøre at folk som føler utenforskap, kan få et bedre liv. (...) Det er en del som opplever dette veldig spisst, faktisk, slik at de blir ganske desperate og føler at de ikke når frem og ikke blir tatt på alvor. Det kan få konsekvenser som er veldig, veldig dårlige.

Dessverre fikk ikke hans viktige forslag flertall i bystyresalen.

Gode initiativer fra opposisjonen

Selv om dette var et ganske kort bystyremøte, er det en rekke saker vi ikke har gjort rede for her. Venstre med andre partier fremmet f.eks. under punktet eventuelt et forslag om å gi byrådet større mulighet til å bruke penger for å løse barnehagekrisen. Rødt og opposisjonen støttet forslaget etter visse justeringer i ordlyden, men det gjorde ikke byrådspartiene. Så da må nok de ansatte og Foreldreopprøret fortsette sin kamp for tilstrekkelig bemanning.

Rødt fremmet også her et tilleggsforslag med følgende ordlyd: «Tiltakene skal innebære økt grunnbemanning i barnehagene. Bystyret ber byrådet legge frem en sak med modell for bemanningsøkningen og hvordan bemanningen styrkes i de enkelte barnehagene.»

Vi støttet også forslag fra Arbeiderpartiet om lengre permisjon under barnehagetilvenning, og et forslag om kortere arbeidstid i hjemmesykepleien fra to MDG-representanter. I debatten viste Mailiss Solheim-Åkerblom til suksessen i prøveprosjektet med seks-timers-dag for barnehageansatte som Rødt fikk gjennom, og at kortere arbeidsdag er bra både for miljøet, likestillingen, og velferden. Et virkelig kinderegg av en reform, som hun sa.

Eventuelt-sak om sikkerhetspolitikk

Bergenslisten fremmet i siste liten fire forslag om europeisk og nasjonal sikkerhet, og om Ukraina. Her stemte et samlet bystyre for å uttrykke en sterk støtte til Ukraina.

Rødt stemte mot de tre andre forslagene, om at bystyret skal be nasjonale myndigheter om forsterket militær støtte til Ukraina, en rask styrking av forsvaret i Norge, og for tettere europeisk forsvarssamarbeid. I dette tilfellet kom forslagene like før møtet, uten skikkelig tid til å diskutere dem eller å bli enige om en felles ordlyd. F.eks. hadde Rødt en lang og demokratisk debatt før landsmøtet i 2023 der vi landet på militær støtte til Ukraina, men ikke uten en rekke forbehold.

Mailiss Solheim-Åkerblom tok opp dobbeltmoralen i at bystyreflertallet har nektet å realitetsbehandle en rekke forslag til støtte for Palestina, gjerne med henvisning til at internasjonal politikk ikke hører hjemme i bystyresalen. I andre tilfeller har slike forslag blitt stemt ned.

Disse representerte Rødt

På bystyremøtet stilte følgende representanter fra Rødt: Mailiss Solheim-Åkerblom, Torstein Dahle, Marte Teigen og Sunniva Andresdottir Vik (vara for Marte Teigen de første timene).