Rapport fra Bergen bystyre 19. desember 2023

Markeringer utenfor rådhuset

Bystyrerepresentantene ble utenfor Gamle Rådhus møtt av demonstranter både om morgenen og senere på dagen. Disse protesterte mot bybudsjettet som fører til at Helsesenter for papirløse vil miste sin støtte, og andre som protesterte mot de planlagte kuttene i Brukerassistert personlig assistent for funksjonshemmede (BPA). Rødts representanter støtter kravene og ga sin støtte til demonstrantene.

Budsjettbehandlingen

Ikke uventet ble byrådets usosiale budsjett vedtatt på møtet, med bare små endringer som følge av byrådspartienes forlik med INP, Bergenslisten, Senterpartiet og Pensjonistpartiet. Det ble imidlertid en lang debatt der Rødts representanter holdt gode innlegg som du f.eks. kan lese se på Bergen bystyre-tv eller lese på vår Facebook-side: Sunnivas innlegg, Torsteins innlegg og Magnes innlegg.

Vi fikk fremmet Rødt Bergens helhetlige alternative budsjett, i tillegg til en rekke enkeltstående forslag til fordel for gode saker.

Kampen for kraften

Strømprisene er fortsatt høye og ustabile, med negative konsekvenser for befolkningen, industri og næringsliv. Rødt tar dette svært jevnlig opp i bystyret, og denne ukens møte er ikke noe unntak. Her tok vi det opp under to av sakene: Høringsuttalelse om strømprisutvalgets rapport og Årsregnskap for kommunens største porteføljebedrifter.

Under førstnevnte fremmet vi et alternativt forslag til uttalelse fra Bergen bystyre, der vi tar til orde for å ta kontroll på strømmarkedet (se under). Dessverre fant kun INP å kunne støtte dette alternative forslaget. Under saken om årsregnskap fremmet vi flere merknader knyttet til det at Eviny drives etter et formål om profitt heller enn å dekke behovene til innbyggerne. Vi problematiserte også vindkraftsatsningen og arbeidsgiverpolitikken.

Akuttovernatting og sosialhjelp

Flere partier hadde gått sammen foran eventueltpunktet på møtet om å fremme forslag om å forsvare akuttovernattingen for tilreisende, og å kreve en ekstraordinær utbetaling til sosialhjelpsmottakere som tidligere år. Rødt var medforslagsstiller på disse forslagene. Når det gjelder akuttovernattingen finnes en statlig tilskuddsordning i regi av Arbeids- og velferdsdepartementet, slik at det ikke en gang ville behøve å koste Bergen særlig mye. Men den er helt avgjørende for folk som oppholder seg i den kalde norske vinteren, i en svært belastende og farlig situasjon.

Rødt Bergens forslag til alternativ høringsuttalelse til Strømprisutvalgets rapport:

«Utvalget gir en beskrivelse av situasjonen i kraftmarkedet, og peker på at det er en rekke muligheter for å gjøre prisvariasjonene mindre og prisnivået mer forutsigbart.

Det er verdt å merke seg at rapporten anerkjenner prissmitte grunnet utenlandskablene som en viktig årsak til dagens høye priser. Den peker også på at vi kan forvente høye strømpriser fremover, på tross av at Norge ligger an til å få et kraftoverskudd.

Bergen kommune ser likevel flere problemer med rapporten.

Overordnet handler det særlig om at den ikke vil anerkjenne hovedproblemet: Det liberaliserte, europeiske kraftmarkedet som Norge både har vært pådriver for, og som vi har blitt knyttet tettere til rent fysisk. En konsekvens av dette blir at rapporten ikke kan gi klare og helhetlige anbefalinger om tiltak som kan gi stabilt forsvarlige strømpriser for innbyggere og næringsliv, og sikre Norges interesser i vid forstand.

Noen viktige tiltak for å få kontroll på strømmarkedet vil være følgende:

- Å melde Norge ut av EUs energiunion, og å legge ned veto mot EUs fjerde markedspakke. prissmitte, høye og ustabile priser.

- Å reforhandle avtaler om utenlandskabler, med krav om begrensning av eksport når vannstanden er under medianen, og å unngå å bygge nye danmarkskabler som vil gi ytterligere

- Å sette makspris på strøm, med høyere pris ved overforbruk/luksusforbruk. Prisen må altså reguleres politisk.

Samtidig vil vi anerkjenne at det finnes gode enkeltforslag i rapporten.

Det beste krisetiltaket for å få ned prisene, er redusert utvekslingskapasitet som et krisetiltak uten forvarsel for produsentene. Tanken her er at produsentene ikke skal få mulighet til å planlegge på en måte som gir dem høyest mulig pris. At utvalget peker på at mange tiltak kan føre til at selskapene tar valg som gir høyere priser før tiltak settes inn, peker på hvor dysfunksjonelt det er at kraftselskapene kun opererer kommersielt. Mer permanente grep rundt magasinfylling og eksport kan også være positivt ifølge rapporten, om ikke kraftselskapene tar det med i planleggingen og tilpasser produksjonen.

Ved dette grepet som (i likhet med flere andre) krever begrenset eksport og krav til magasinfylling, pekes det på at forsyningssikkerheten trues pga. fare for mottiltak.

Det kan være sant nok, men viser at det er et politisk ansvar å forhandle avtaler med våre naboland som vi har kabler til, som tar hensyn til hvor særegen kraftkilde vannkraft er, hvor vannet alltid er tilgjengelig for produksjon og dermed kan bli den dyreste kraftkilden – selv om den er billigst å produsere.

Et annet mulig tiltak er et toprissystem med en pris innenlands og en annen ved kraftutveksling. Utvalget peker på at å bare ha to ulike auksjoner/adskilte kraftbørser for å sette strømprisen ikke påvirker prisen over tid, så lenge aktørene fritt kan handle hvor de vil. Da vil aktørene legge inn bud der det er mest gunstig, og etter kort tid blir prisen helt lik.

Hvis man imidlertid pålegger aktørene å handle på en nasjonal kraftbørs først, kan man unngå dette. Delvis sier utvalget at dette er for avansert for dem å gå inn på, delvis at det kan være problematisk med tanke på EØS-regler. Dette understreker at det er et politisk ansvar å gå grundigere inn i dette, og avklare saken med EU.

Utvalget diskuterer som et tiltak utjevning av pris i Norge, noe som kan være en god idé, men vi kan også ende opp med først og fremst å få prissmitte lengre nord uten egentlig å ha fått så mye lavere priser i sør. Bergen kommune vil understreke at et slikt tiltak fordrer at nasjonale myndigheter også arbeider for å gjøre noe med hele energisystemet og med kraftutvekslingen, som i dag preges av kraftig prissmitte fra Europa.

Videre merker vi oss at utvalget peker på at det ved dagens modell ikke gis noen incentiver til å spare på vannet. Det er derfor etter Bergen kommunes syn avgjørende at selskapene pålegges et samfunnsansvar og magasinrestriksjoner.

Vi merker oss at utvalget har positive bemerkninger til en modell med makspris som strømstøtte, med toprissystem.

Utvalget har ikke vurdert makspris i engrosmarkedet, med et toprissystem med progressive avgifter. Dette kan sammen med en kraftig satsning på ENØK-tiltak, bidra til å begrense økt forbruk og garantere for forsyningssikkerheten også på sikt.

Rapporten anerkjenner at strømleverandørene har fått et dårlig omdømme i Norge. Den peker også på at det er mye konkurranse. Vi kunne igjen ønske en tydeligere omtale av problemene. Det dårlige omdømmet er i stor grad selvforskyldt, og konkurransen gavner ikke forbrukerne. Selskapene farer med usannheter (se note 1). Det er også svært vanlig med lovbrudd i bransjen (se note 2). Utvalget tar i liten grad inn over seg dette i omtalen av selskapene. En logisk konsekvens av å tydeligere anerkjenne disse problemene, vil være å gå inn for strengere sanksjoner for lovbrudd og krav om tilbakebetaling ved juks.

Til sist reagerer Bergen kommune på at rapporten diskuterer en stråmann som verken fagbevegelsen eller noen politiske partier har stilt krav om, nemlig ideen om å «kutte kabler». Det er alvorlig at en slik stråmann har funnet veien helt inn i et utvalg av denne typen. Kravene fra partiene som er mest kritiske til den rådende energipolitikken, og fra Fellesforbundets landsmøte, handler om å regulere de kablene vi har, og ikke å bygge nye.

Note 1: https://www.europower.no/forbruker/stromsalg-retorikk-kun-fantasien-setter-grenser-for-hvor-rart-det-kan-bli/2-1-1364037

Note 2: https://e24.no/naeringsliv/i/LlXWvp/foerte-tilsyn-med-19-stroemselskaper-fant-lovbrudd-hos-alle

Rødts merknader til sak om regnskap for kommunens porteføljebedrifter:

1. Bystyret vil understreke at kommunens mål er å gi best mulig tjenester til byens innbyggere, ikke styre etter mål om profitt. Bystyret mener dette i størst mulig grad bør gjenspeiles i selskaper kommunen har eierskap i, spesielt der Bergen er største aksjonær og heleide, offentlige selskaper.
2. Bystyret er kritisk til Evinys satsing på vindkraft. Det samfunnet trenger nå er stabile, offentlige aktører som bidrar til demokratisk kontroll over den grønne, fornybare vannkraften og stabile strømpriser. Bystyret ber derfor byrådet bruke kommunens eierskap i Eviny aktivt til å stille selskapets vindkraftplaner i bero.
3. Bystyret er bekymret for arbeidsgiverpraksisen som Eviny har utvist det siste året. Offentlig eide selskaper må forutsettes å være en anstendig arbeidsgiver. Styret og spesielt styreleder må ta ansvar for at dette blir fulgt opp i praksis. Bystyret er av den oppfatning at dagens ledelse i Eviny ikke har evnet dette, og ber derfor byrådet oppnevne nye navn til øverste ledelse i Eviny.
4. Bystyret merker seg at høye strømpriser nevnes som årsak til gode resultater i flere av selskapene, som igjen har ført til økt utbytte for kommunen. Bystyret vil understreke at selv om økt utbytte er positivt for kommunens økonomi, må målet være å få en stabil og rimelig strømpris for normalforbruk.