Rapport fra Bergen bystyre 18. november 2026
På bystyremøtet onsdag løftet Rødt krav for barn som har lidd stor urett, krevde bedre språkopplæring, og en ansvarlig bruk av KI. Vi fikk flere gjennomslag, blant dem et minnesmerke for Maybritt Stusdal Marte, bedre kjent for mange som «fargedamen».
Bystyremøtet ble holdt på Vestlandshuset denne gang, og grunnen til det var for å se om det er bedre egnet til formålet enn Gamle Rådhus. Det er et flott hus, men det er fra 1558, og mangler blant annet universell utforming.
Ellers var oppsettet for møtet i tråd med tradisjonen. Her var blant annet muntlige spørsmål, interpellasjoner, ordinære saker og representantforslag.
Rødt krevde svar om dårligere tilbud for eldre
Under bolken for muntlige spørsmål stilte Marte Teigen spørsmål om situasjonen ved Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem, som skal privatiseres 1. februar. Hundre ansatte har sagt opp etter at det ble kjent at sykehjemmene som skal privatiseres, noe som igjen har ført til inntaksstopp, og at eldre ikke får plass på sykehjem der i byen de hører til og har sine nære.
Helsebyrådet Hayley Henriksen (Frp) måtte svare på følgende spørsmål fra vår representant: «Hvordan kan byråden forsvare at byens eldre får et dårligere tilbud, og at pårørende får uforsvarlig lang reisevei?»
Til det svarte Henriksen – du kan se hele ordvekslingen her – at det har vært høy turnover og problemer ved Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem. Hun hevdet at de nye, mer dramatiske problemene bare vil være der i «en kort periode». Men hvor lang problemperioden blir, gjenstår jo å se, og uansett kan noen måneder ved feil sykehjem være krevende nok. BA skrev forrige uke om en sykehjemsbeboer som nå vil måtte betale mer enn kr. 10.000 i taxi fra hver måned hvis hun forsatt skal kunne besøke sin mann gjennom 42 år på hans sykehjem.
Andre partier brukte sine muntlige spørsmål til å løfte kutt i skolen og (Ap), nattevakter ved sykehjem og innføring av digitalt tilsyn med eldre (SV), økende biltrafikk (MDG), og byrådets beslutning om å droppe MO-senter for rusavhengige i sentrum. Vi kommer snart tilbake til denne svært betente saken.
Marte Teigen på talerstolen
Overgrep mot barn: Kommunen må klare å si unnskyld
Det er dessverre tilfeller der barnevernet, som har meget krevende oppgaver, svikter barnet som det skulle verne. Når barn er ofre for overgrep fra nærstående, eller fra andre som kommunen har plassert det sammen med, er en ganske typisk reaksjon fra barnet at det tenker: Det er meg det er noe galt med. Jeg er så verdiløs at jeg ikke fortjener noe bedre.
Slik åpnet Torstein Dahle da han skulle legge frem en interpellasjon om barn som har blitt sviktet av kommunen. Han forklarte at det at barn svarer på overgrep med å klandre seg selv, kan sette et varig og ødeleggende preg på personligheten hvis barnet står uten støtte.
Det virker kanskje opplagt at kommunen bidrar til å hjelpe barnet når den blir gjort oppmerksom på det som har skjedd. Men i stedet blir saken ofte sendt til kommuneadvokaten for å vurdere om kommunen kan bli erstatningsansvarlig.
Vår representant la frem forslag om at kommunen endrer praksis, og at beklagelse fra kommunens side heller skal møtes med rent barnefaglige og barnevernfaglige vurderinger.
Mange representanter fra opposisjonen (+ INP) hadde gode innlegg i debatten som fulgte, der flere blant annet pekte på hvor hvor viktig det er å bli trodd og den helende virkningen av en unnskyldning. Rødts forslag fikk likevel bare støtte fra SV, MDG, INP og Venstre, og falt.
Rødt hadde likevel en felles forståelse med MDG som fremmet to tilleggsforslag, som ble vedtatt. Disse forslagene innebærer å igangsette et arbeid for å ta tak i problemene Torstein belyste, og at det skal lages en retningslinje som skal ha som prinsipp at kommunen kan anerkjenne at ting har gått galt før en tidkrevende tilsynssak, eller før en dom er klar. Bystyret slo fast at beklagelser kan gis uten at det nødvendigvis er en innrømmelse av erstatningsansvar.
Torstein Dahle på talerstolen
Sårbare elever står uten nødvendig opplæring
Bystyret behandlet kort tid etterpå en interpellasjon fra Marte Teigen om særskilt språkopplæring i Bergen. Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk har som kjent rett til egen opplæring til de kan norsk godt nok til å følge vanlig undervisning.
Men mye tyder på at færre får denne retten innfridd under dette byrådet. Deres allierte i bystyret vedtok nemlig i 2025 at tospråklig fagopplæring ikke skal gis utover to år. Skolene må nå sende egen søknad for å gi mer, men lærere og tillitsvalgte forteller at to-års-regelen blir tolket som absolutt. Byrådets kuttpolitikk har gjort at fagmiljøene har gått i oppløsning.
Tall fra Etat fra skole viser 627 innmeldte behov for særskilt språkopplæring, mens 436 elever får dette. Marte Teigen spurte skolebyråd Christian Haugen (FrP) hvordan byråden kunne forklare differansen her, at så mange mangler opplæring, og hvordan toårsgrensen har påvirket antallet årsverk og overtallighet blant morsmålslærere og flerspråklige lærere?
Byråden sa at tallene er en førstegangsortering og ikke et nøyaktig mål på antall elever som mangler særskilt språkopplæring. Men han erkjente at kommunen er fullstendig uten lærere med kompetanse på mange språk. Marte pekte på alvoret i situasjonen og sa at mange av byens mest sårbare elever nå mister muligheten til å henge med i alle de andre fagene.
Representanten Camilla Nøttvedt som har gått fra Høyre til Venstre i perioden, roste fra talerstolen Martes interpellasjon. «Takk til representant Teigen som viser hva de reelle konsekvensene av det vi i bystyret vedtok i 2025, faktisk er.» «Når vi i bystyret vedtar noe som viser seg å ha negative konsekvenser må vi være villig til å erkjenne det,» sa hun og utfordret byråden til å endre en praksis som synes i strid med opplæringsloven. Rødts forslag om å gjenopprette opplæringen slik det var før 2025, falt med 30 mot 37 stemmer.
Også de små, åpne barnehagene er viktige
Bystyremøtet tok stilling til forskriften om finansiering av private barnehager i Bergen, og i den forbindelse var det strid om den kommunale støtten til de åpne barnehagene.
De åpne barnehagene er et viktig tilbud for familier som mangler ordinær barnehageplass, eller står uten det en kort eller lang periode i fordi barna er født «på feil tid av året». Alle slags foreldre og barn bruker de åpne barnehagene, men de kan være av avgjørende betydning for de med dårlige norskkunnskaper og nettverk, og for arbeidsledige foreldre og deres barn.
Kommunen vil fortsatt gi tilskudd til åpne barnehager, men da basert på gjennomsnittlig oppmøte. Men i noen, typisk mindre folkerike områder, er de åpne barnehagene gjerne svært små. Da er disse sårbare for svingninger i oppmøtet f.eks. under en sykdomsperiode.
Da saken skulle forberedes i Utvalg for barnehage, skole og idrett fikk derfor Rødt med flertallet på et eget minstetilskudd for små åpne barnehager, og at de tre ukene med lavest registrert oppmøte i telleperioden holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Men i bystyret er det Høyre, Frp og Sp og deres støttepartier Bergenslisten, INP og Pensjonistpartiet som har flertall, og dette ble derfor nedstemt i den endelige behandlingen som finner sted der.
Rødt fremmet forslag om at endringer i reglementet skal gjøres av bystyret, for å sikre forutsigbarhet og demokratisk kontroll, og at det ikke bør være rom for å hente ut profitt i barnehagesektoren generelt, slik det er i skolesektoren. Dessverre falt også disse i bystyret.
I Bergen hjelper vi dyr i nød
Dyr skal behandles godt fordi de er levende vesener. Men dyr har også en betydning for mennesker, og familiedyr kan f.eks. bidra til å redusere stress, angst og ensomhet.
Mange vil huske historien om katten Emil som forsvant fra sitt hjem i Loddefjord i desember 2025. Kattens mjau kunne høres, og det ble antatt at Emil var fanget under bakken. 40-50 frivillige var involvert i en redningsaksjon. Men ingen kunne hjelpe uten å vite hvor katten satt fast, og det var ikke mulig å få tak i noen som kunne bistå med dette.
Dette var noe av bakteppet da Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom i et representantforslag foreslo tre tiltak for å bistå dyr i nød. Forslagene var et eget kontaktpunkt for innbyggere som trenger bistand i lete- og hjelpeaksjoner for dyr i nød, en intern oversikt i kommunen over kompetanse og utstyr som finnes i byen, og at kommunen sikrer styrket kompetanse på området. I debatten understreket Mailiss at forslaget ikke innebar – slik byrådet ga inntrykk av i sitt skriftlige svar på forslaget – at kommunen skulle bruke store ressurser på dette.
Snarere skal kommunen samordne ressurser som alt finnes i bysamfunnet vårt.
Selv om Mailiss’ forslag falt, var Rødt medforslagsstiller på et tilleggsforslag fra Venstre for å sikre at Dyrenes hus ved Tertnes gamle skole faktisk blir brukt som et ressurssenter for å hjelpe dyrene, og at eiendommen ikke tilfaller den omstridte Dyrebeskyttelsen Norge. Jamfør den harde konflikten om huset som har fått mye dekning i media. Dette forslaget ble vedtatt, noe vi regner som et gjennomslag for dyrs rettigheter i kjølvannet av vårt representantforslag.
Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom på talerstolen
Gjennomslag: Rødt-forslag førte til vedtak om ansvarlig KI-bruk
Alle Rødts bystyrerepresentanter var aktive på møtet, men tilfeldighetene skulle ha det til at det særlig var Marte Teigens forslag som ble behandlet denne gangen. Et av dem tok til orde for en restriktiv bruk av generativ kunstig intelligens i Bergen kommune.
Da Marte gjorde rede for sitt innlegg fra talerstolen, pekte hun på vanlige innsigelser mot ukritisk bruk av KI som bruken av naturressurser, og at treningsdataene til språkmodellene er innhentet uten samtykke. Men hun tok også opp andre forhold som ikke alle er like bevisst på:
Språkmodeller hallusinerer og plagierer, ofte uten at vi som brukere merker det. Samtidig presses vi til å godta lavere kvalitet på skriftlig og visuelt arbeid, til fordel for effektivitet. (...) For ikke å snakke om såkalt «de-skilling», eller «avlæring» på norsk, som skjer når vi bruker KI til å avlaste det mentale arbeidet vi tidligere gjorde selv. (...)
Hva var så innholdet Rødts forslag? Vel, opprinnelig foreslo vi bare å unngå bruk av generativ KI i bruk av saksdokumenter, og at kommunen skal unngå å bruke KI til å lage tekst og bilder i ekstern kommunikasjon. Byrådet ikke var særlig enig i dette. Det var heller ikke byrådspartiene og støttepartiene da saken kom til bystyret, og Rødt fremmet vi hele seks forslag som alle ble nedstemt.
Men det spennende med å fremme et representantforslag, er at det åpner en diskusjon og inviterer andre partier til å fremme relaterte forslag, slik det også skjedde i den tidligere omtalte saken om dyrs rettigheter. Under representantforslaget om KI kom Arbeiderpartiet med to slike tilleggsforslag: At byrådet skal sikre at fakta i politiske saksdokumenter kontrolleres mot originalkilder når generativ KI er tatt i bruk, samt en slags merkeordning hvis kommunen har brukt generativ KI i vesentlig grad i saksopplysninger.
Disse fikk flertall, og vi regner dem også som gjennomslag for Rødt, siden det var vi som lanserte interpellasjonen som avfødte disse forslagene.
Gjennomslag: Bystyret vedtok Rødt-forslag om minnesmerke
De fleste bergensere huske Maybritt Stusdal Marte, ofte omtalt som «fargedamen» eller «regnbuedamen». Hun kledte seg i én farge fra topp til tå hver dag for å holde styr på ukesdagene.
Onsdag vedtok et enstemmig bystyre å vedta et minnesmerke til kvinnen som dessverre gikk bort tidligere i år. Det skjedde på bakgrunn av et representantforslag fra Rødts Marte Teigen. Dette handler om mer enn bare den særegne bergenseren kledte seg på.
Vi gleder oss veldig over dette, og vil sitere Martes hyllest fra bystyrets talerstol:
(...) Hun hadde faste benker og plasser rundt om i byen der hun satt og tok det hun kalte for «pause». Hun skrev dikt til mange, ofte rundt hundre i uka, og ble kjent for et større publikum gjennom filmen «Kabal i hjerter». Hun viste folk mye omsorg og kjærlighet, og diktene var en av måtene hun gjorde det på.
I forkant av bystyremøte i dag har jeg vært i kontakt med en av Maybritts etterlatte, som fortalte at «Maybritt viste oss at vi skal godta alle for den de er, uansett hudfarge, kjønn eller legning. Hun var veldig opptatt av mangfold og Pride. Og kanskje det viktigste av alt var at hun viste folk at det ikke er farlig å være seg selv.»
Slik jeg ser det, representerte hun noe åpent og særegent som burde markeres i byen. Særlig i en tid der det kan virke som at stadig flere av oss jager etter ulike idealer vi ser på sosiale medier, synes jeg det er fint å bruke byrommet til å hedre et menneske som var kompromissløst seg selv, fargerik og kunstnerisk.
Byrådet bryter med løfter og vedtak og skroter MO-senter
Situasjonen til rusavhengige– en som ofte kan være preget av blant annet bostedsløshet, overgrep og vold – skulle bli gjenstand for en et ganske opphetet ordskifte.
Første gangen da Christine Ødegård (MDG) tidlig i møtet stilte spørsmål ved at byrådet skroter planene om nytt MO-senter i Bergen sentrum, selv om behovet er veldig stort. Dette er også, som Ødegaard sa, et gigantisk løftebrudd da et slikt senter har blitt vedtatt med bred støtte i bystyret. Fagfolkene var positive og politiet ble ikke engang spurt om hva de mener om at kommunen dropper senteret, som det har blitt jobbet med å realisere i flere år.
Under eventuelt-punktet på slutten av bystyremøtet fremmet derfor Ap, Venstre, Rødt, Sv og Mdg et forslag der vi «forutsetter at byrådet holder egne løfter og fortsetter arbeidet for sentrumsnært MO-senter i Bergen.» Flertallspartiene blokkerte realitetsbehandling, men oppnår med det bare at forslaget blir fremmet på nytt neste bystyremøte. Kan får det mer vind i seilene.
Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom sa følgende i debatten: «Mennesker som sliter med rus mangler et trygt sted å møtes og å oppholde seg, og da er det veldig vanskelig å komme seg ut av problemene. Å skrote planene om et MO-senter er ikke bare å bryte et bystyrevedtak, det er rett og slett å enda en gang sette en sårbar gruppe bakerst i køen.»
Opposisjonen løftet klimasak
Det er stadig vanligere i opposisjonen (Ap, Mdg, Sv, Rødt, V, og ofte Krf) at partiene blir enige om å være medforslagsstillere på hverandres forslag. Under tre saker som omhandlet klima hadde f.eks. opposisjonen koordinert seg. Under en sak om klimasårbarhetsanalyse for Bergen, var vi med på et forslag fra SV om bedre medvirkning, og et som opprinnelig kom fra AP om at kunnskapene fra klimasårbarhetsanalysen faktisk blir nedfelt i kommunens viktigste plan og omsatt til konkrete forebyggende tiltak.
Didrik Lexau fra INP fremmet forslag om Co2-regnskap og naturregnskap for sykkelveier, noe vi oppfattet mest som et forsøk på å snakke ned sykkelveier som er et viktig tiltak for å få ned privatbilismen. Da fremmet opposisjonen felles forslag om å avvise INP-politikerens forslag. Under en høringsuttalelse om klimatilpasning hadde også SV, MDG og Rødt et felles tilleggsforslag.
Denne gangen var Rødt f.eks. tilsluttet forslag som opprinnelig kom fra andre opposisjonspartier om disse tingene:
– å styrke samisk språk
– om støyskjerming ved Store Lungegårdsvann (på Nygårdstangen)
– at buekorpsenes dag må inn på fast linje på kommunens budsjett
– at ordningen med tilsynsvakter ved kommunens skole- og idrettsarealer må beholdes
– en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste
– et prøveprosjekt for å gi flere med innvandrerbakgrunn overgang fra kvalifisering og praksis til arbeid i kommunen.
Venstre-politiker: – Ganske gode forslag fra Rødt
Ellers prøver vi i Rødt alltid å lese skikkelig gjennom de andre partienes forslag, og diskutere dem i gruppen vår. Vi er jo ofte uenig med de som styrer byen, men det hender likevel at vi lander på å at det er riktig å støtte forslag fra dem selv om resten av opposisjonen går i mot.
Det kan nok variere litt hvor mye tid posisjonen bruker på Rødts forslag, og dette har Ingrid Fjeldstad i Venstre (opposisjon) festet seg ved. Hun sa nemlig følgende hadde fra talerstolen:
Det virker som det er default fra posisjonen at forslag fra Rødt skal man stemme mot. Men jeg har etter hvert lært meg at forslag fra Rødt de må vi lese godt. For de har etter hvert blitt ganske moderate, edruelige og ganske gode en del av disse forslagene (...)
Vi i Rødt takker for anerkjennelsen, men legge til at Rødt også fremmer mange forslag som er radikale, edruelige og skikkelig gode! ;-)
Magne Hagesæter, Torstein Dahle og Marte Teigen fra Rødt