Rapport fra Bergen bystyre 18.-19. juni

Lite betryggende svar om bostøtten

Like etter møtestart ble det som vanlig åpnet for muntlige spørsmål til byrådene.

SVs Diane Berbain stilte spørsmål om byrådets usosiale kutt i bostøtten, og viste til en artikkel i BA om to bergensere som vil få et tøffere liv som følge av dette. Byrådet snakket seg bort og svarte ikke.

Rødts gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom stilte oppfølgingsspørsmål om det er slik at kommunen ikke har råd til å sikre et anstendig livsopphold for våre innbyggere. Til dette fikk hun som svar fra sosialbyråd Charlotte Spurkeland at satsene ikke kan være for høye fordi de skal stimulere til at folk kommer seg i jobb og bort fra kommunale boliger. Vi synes lite om dette svaret. Det er ikke lett på det private leiemarkedet, og lavere satser kan fort gjøre det enda vanskeligere for folk å komme seg ut av en krevende situasjon.

Det er også verdt å merke seg at en god del av de som mottar sosialhjelp faktisk er såkalt arbeidende fattige. De må ha supplerende sosialhjelp fordi lønnen ikke strekker til.

Fare for barnehagenedleggelser

Rødt stilte muntlig spørsmål om mulige barnehagenedleggelser. Her viste vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom til at byrådet 7. mai sa i BT at de vurderte nedleggelser, sammenslåing og flytting av barnehager. De sa at de ville legge en sak ut på høring 15. mai.

Mailiss viste til at byrådet nylig droppet planene om skolenedleggelser, og utfordret de på om det samme vil skje her: “Vil byrådet skrote forslaget om å legge ned, slå sammen og flytte barnehager, og sikre at barnefamilier da har tilgang til sin nærbarnehage?” Skolebyråden svarte at saken var utsatt til høsten.

Da Mailiss stilte oppfølgingsspørsmål der hun pekte på at mange venter i spenning på å få vite om sin barnehage blir lagt ned, fikk hun som svar at alle barn har rett på barnehageplass og at saken vil ta hensyn til det. Nå gjenstår det å se hvordan byrådet tolker “rett på barnehageplass”...

Vil skape liv på offentlige plasser

Thor Haakon Bakke fra MDG fremmet et forslag om Aslaug Sælendsminde plass, ved busstasjonen ved Oasen. Siden byrådet har bestemt seg for å droppe kulturhuset, står plassen tom og brukes nå til ulovlig parkering. MDG vil derfor at kommunen tilrettelegger for sosiale aktiviteter på plassen til sommeren.

Magne Hagesæter fra Rødt tok ordet i debatten og viste støtte til dette forslaget, samtidig som han presenterte Rødts tilleggsforslag. Her foreslo vi at kommunen også tilrettelegger for sosiale aktiviteter og bruk av liknende plasser i de øvrige av Bergens bydeler. Hvordan dette skal gjøres konkret, trenger ikke politikerne å avgjøre, men vi nevnte i forslaget muligheter for å f.eks. sette ut bordtennisbord, sjakkbrett på bakken, slakk line, og å sette ut benker og bord.

MDGs forslag fikk bred støtte i bystyret, mens vårt forslag om å hensynsta alle bydelene tydeligvis ble litt for mye for representantene: Her stemte 38 representanter mot og 29 for.

Kutt i privilegiene, ikke i velferden

Byrådet prioriterer dårlig og urettferdig! Dette var noe av Mailiss’ budskap da hun holdt innlegg under debatten om kommunens reviderte budsjett.

“Hvordan kan byrådspartiene forsvare kutt i eiendomsskatten, når sosialhjelp og bostøtte kuttes, når viktige tilbud som Ung Arena Nord og MO Eidsvåg legges ned, og når tilskudd til Frisklivssentralen reduseres,” spurte hun, og pekte også på at politikerne bevilger seg selv millionlønn samtidig som de truer med skolenedleggelser og annet.

Rødt hadde derfor et forslag i saken om å kutte politikerlønnen ned til medianlønn for kommunens ansatte og halvere møtegodtgjørelsen, og slik ha drøyt ti millioner til gode tiltak for sommeren. “Slik kan vi sikre at alle barn har mulighet til å komme tilbake til skolebenken i august, med gode sommerminner i bagasjen,” sa Mailiss, da hun la frem forslaget.

Alle våre forslag falt, men du kan lese dem i egen nettsak. De ble også gjengitt i Bygdanytt.

Samarbeidsavtale med Hebron

Et tema vi har vært innom her før, er arbeidet for at Bergen skal få en vennskapsby i Palestina. Rødt Bergen fikk flertall for dette i bystyret i 2022.

Det gamle, AP-ledede byrådet spilte senere inn Hebron (Al Khalil) som aktuell samarbeidsby. Men så fikk vi et nytt byråd, og dette (+ samarbeidspartiene) var negative til å etablere en vennskapsby.

Etter at bystyret i november 2023 likevel vedtok vennskapsby med knappest mulige flertall, gikk byrådet med en mer begrenset samarbeidsavtale med Hebron. Denne skal ha fokus på verdensarv. Selv om vi synes det er dypt tragisk at bystyret har vist så lite vilje til å støtte Palestina, er dette trass alt et viktig steg fremover. Det kan danne grunnlag for mer kunnskap om en kultur og et folk som Israel prøver å utslette.

Krf fremmet et alternativt forslag der de fremstiller samarbeidsavtalen som en “(...) ensidig støtte til palestinsk side i krigen mellom Israel og Hamas”. I debatten ble også samarbeidsavtalen forsøkt diskreditert ved rosavasking, det kan være verdt å se debatten og blant annet Torstein Dahles motinnlegg. Det hele endte med at bystyret med stort flertall vedtok byrådets utkast til avtaletekst, mens Frp, INP, Krf og Pensjonistpartiet støttet Krfs forslag.

Bystyret vedtok også på møtet en samarbeidsavtale med Lviv i Ukraina. Denne avtalen stemte alle partiene for, utenom to: INP og Pensjonistpartiet stemte mot.

Omorganisering av det spesialpedagogiske feltet

Bystyret behandlet en sak om omorganisering av tilbudet for pedagogisk hjelp for barn.

Her tok Rødts Magne Hagesæter ordet, og vi fremmet også en merknad. Magne pekte i sitt innlegg på gode og dårlige sider, men at det er problematisk at en kutter på et så viktig område for å spare penger (15 millioner totalt). Han viste også til at en “desentralisert” modell som byrådet la opp til, der en sprer spesialpedagogene til skolene, ikke er bare bra.

APs representant i debatten, Eduardo Andersen, pekte på at kutten kan gjøre at det blir for lite penger til en forsvarlig ledelse, og at byrådet legger opp til å tildele støtte basert på størrelsen på barnehagen.

I Rødts merknad pekte vi på utfordringer knyttet til personvern, når samtaler og tester flyttes til den enkelte skole. Vi pekte også på at spesialpedagoger og PPT-ansatte som skal jobbe på en barnehage eller skole, må sikres gode arbeidsforhold og mulighet for konfidensiell saksbehandling. Dessverre fikk denne merknaden bare Ap, Sv og MDGs støtte, og falt.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Her tok Torstein Dahle ordet og pekte på at han har sittet svært mange år i bystyret, og har vært med på å vedta mange gode planer. Mange av disse har dessverre “i veldig liten grad” blitt fulgt opp. Derfor er årlig rapportering veldig viktig, sa han.

I tillegg fortalte han fra talerstolen om et møte med demonstranter fra organisasjonen Aldri Alene på vei inn til rådhuset. I en situasjon der voldsutsatte må forholde seg til mange offentlige kontorer i en ofte ekstremt vanskelig situasjon, krevde de en “Pakkeløsning med koordinator”. “Det er langt mer enn et slagord,” sa Torstein i debatten, “for en koordinatorløsning er veldig, veldig viktig.”

Rødt var også med på fellesforslag med opposisjonen for å kreve mer ressurser til omvendt voldsalarm, styrket støtte til kvinner i rus som ofte er spesielt utsatt for vold, og et strukturert hjelpetilbud med sinnemestring for voldsutøvere.

Bolig for alle!

Retten til en bolig er en menneskerett, og et spørsmål Rødt prioriterer høyt. I saken om tildeling av kommunale boliger fremmet Rødt og SV hele elleve fellesforslag (se nederst) for å bedre ivareta rettighetene til folk som står i en krevende situasjon. Blant annet vil vi ha bort et urimelig krav om karantenetid for å søke ny kommunal bolig dersom søker sier nei til en kommunal bolig.

Møtet behandlet også Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom og Magne Hagesæter sitt representantforslag om et realt løft for kommunale boliger i Bergen kommune. I Norge utgjør sosiale boliger en langt lavere andel av boligmassen enn i våre naboland. I saken foreslo vi derfor tiltak som at 15 % av boliger i større reguleringsplaner skal være kommunale, og at kommunen skal bruke forkjøpsretten i større grad, når f.eks. store leiegårder kommer ut for salg på markedet. Alle våre totalt syv forslag i saken falt.

Barn skal kunne utfolde seg!

Elevrådet ved Ny-Krohnborg skole fikk i stand et innbyggerinitiativ som samlet 500 underskrifter for å få bedre utearealer. De ber om at utearealet til Søre Skogveien barnehage til lekeplass og grøntområde for skolen. Barnehagen er kommunal og skal likevel rives.

Byrådet ga ikke akkurat noen klar støtte, men sa at de skulle vurdere det, noe som fort kan bety at barnehagetomten selges for å sikre penger.

Rødt støttet initiativet blant annet i BA, sammen med andre opposisjonspartier. Når saken nå kom opp i bystyret, viste Mailiss til at svært mange bor trangt på Løvstakksiden, og at det er få lekeområder. Hun gjenga noe elevene har sagt om dagens situasjon: “Skoleplassen er grå, og hvis vi ikke kan bruke fotballbanen, så er det eneste stedet vi kan gå, kirkegården”. Maiiliss ba så bystyret om å lytte til barna.

Dessverre var det byrådets uforpliktende svar som fikk flertall i voteringen. Flertallet av bystyret stemte også ned et forslag fra Rødt om å bevare barnehagebygget i kommunal regi. Dette fikk 14 stemmer (MDG, SV og Rødt).

Barn skal kunne utfolde seg - del 2

Møtet behandlet også et forslag fra Rødts Marte Teigen og Sunniva Andresdottir Vik om mer lek i barneskolen. Her foreslo vi å fjerne kartleggingsprøver i første trinn, kartlegging av hvor godt egnet skolebyggene er for lek, og et prøveforsøk med flere pedagoger. Alle disse forslagene hadde fått flertall i Utvalg for barnehage, skole og idrett (UBSI), der opposisjonen har flertall, men falt i bystyret. Et stort og viktig gjennomslag for Rødt var imidlertid at bystyreflertallet stemte for vårt forslag om å avskaffe kartleggingsprøver i 1. klasse!

En annen sak som var oppe til debatt var et fellesforslag fra Ap, Sv, Mdg og Rødt om et Bergen for alle barn- uavhengig av funksjonsevne. Her krevde vi at kommunen må oppfylle artikkel 23 i Barnekonvensjonen: Alle barn med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging, slik at de kan delta, utvikle seg og ha opplæring på lik linje som alle barn, og la frem en rekke konkrete forslag til hvordan dette kan løses. Dette forslaget falt dessverre.

Fortsatt kamp mot cruisetrafikk

Det var en demonstrasjon mot cruisetrafikken utenfor Gamle rådhus før bystyremøtet. Her deltok selvsagt Rødt, og Mailiss Solheim-Åkerblom holdt appell.

En av sakene på bystyremøtet var en prinsippsak om havneutvikling på Dokken. Her fremmet vi forslag om å sende hele saken i retur til byrådet, og tok kraftig til orde for å redusere cruisetrafikken når det er problemer med havnekapasiteten.

For å si det med vår representant Mailiss:

Cruiseskipene er en klimaversting. Selv NHO sier selv at cruiseturistene er de turistene som slipper ut mest klimagasser, og legger igjen minst penger til lokalt næringsliv. Da gir det overhodet ingen mening å fortsette å gi cruiseturismen så stor plass i byen vår. Når vi i tillegg vet at vi har for lite areal på Dokken til dagens havnevirksomhet, når området skal transformeres til en helt ny bydel, burde det si seg selv at cruiseskipene er de første som må gå. Det er faktisk helt uforståelig at flertallet i bystyret ikke forstår dette.

Dessverre stemte et flertall av bystyret mot forslagene om å bremse cruiseturismen.

Bystyret erklærte støtte til Jawad!

Jawad Hossainis sak har opprørt mange. 26-åringen og bergenseren står i fare for å bli kastet ut av Norge etter 12 år, da myndighetene hevder at han har løyet om sin identitet. Det som er ekstra ille er at de nekter Jawad å ta en DNA-test som han selv ønsker.

Rødt tok initiativ til en støtte til Jawad i Bergen bystyre som seks andre partier sluttet seg til. Det så først ut til at forslaget enten kunne bli nedstemt fordi Høyre ikke støttet det, eller at Høyre og Frp ville blokkere votering. Mange innbyggere skal ha sendt eposter til Høyre, og i går snudde de faktisk og var med å sikre flertall i bystyret for en støtteerklæring. Bystyret vedtok også at Bergen skal be myndighetene gi Jawad muligheten til en DNA-test.

Vi er selvsagt veldig glade for dette, og vil mobilisere videre for at Jawad skal få bli i Norge!

Saken (og Rødt) er omtalt her: BA (19. juni kl. 14:04), BA (19. juni kl. 14:30), BT (19.6).

Premieavviket og andre saker

Vi har tidligere her skrevet om premieavviksaken, en sak der Rødts Torstein Dahle har gått i spissen for rettferdighet. I korte trekk handler saken om at staten har snytt Bergen kommune for 3,44 milliarder kroner gjennom et regnskapstriks.

Rødt har tidligere fått et enstemmig bystyre med på at Bergen kommune skal kreve et møte med kommunalministeren om dette, og om kommuneøkonomien mer allment.

På junimøtet i bystyret fikk Rødt nok en gang med et enstemmig bystyre på å insistere på at staten må ordne opp i situasjonen. Vi fikk derimot ikke flertall for Torsteins forslag om at kommunen skal sende regning til staten på 2,28 milliarder for å dekke kommunens renteutgifter så langt.

Merk: Maratonmøtet i bystyret behandlet ellers mange andre saker, noen eksempler finner du her på kommunens nettside. Hvis du vil se debattene rundt disse og andre saker på bystyremøtet, kan du gjøre det her (dag 1) eller her (dag 2).

Rødt og SVs alternative forslag til saken om Retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig i Bergen kommune

1. Som andre kriterier til å søke legges "utsatt for trangboddhet" inn.
2. Minstetiden for tidsbestemte leieavtaler økes fra tre til fem år.
3. I punktet "Hvem kan søke" tilføyes i 2. setning ordene "eller er utsatt for diskriminering", slik at setningen skal lyde: "Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet eller er utsatt for diskriminering".
4. I punktet "Vilkår for tildeling" tilføyes denne setningen til slutt: "Den aktuelle boligen skal ta hensyn til husstandens størrelse, sosiale, funksjonelle og helsemessige behov."
5. I punktet "Leieforholdets varighet" erstattes 1. setning (treårskontrakt) av dette: "Barnefamilier med barn i alderen 0 til 14 år skal ved førstegangsleie gis en leiekontrakt på syv år. Øvrige søkere gis ved førstegangsleie en leiekontrakt på fem år".
6. I punktet "Fornyelse av leieforhold" endres 2. setning (kriterier ved fornyelse) til dette: "Barnefamilier med barn i alderen 0 til 14 år skal ved første gangs fornyelse gis en fem års leiekontrakt. Ved ytterligere fornyelse gis det tre års leiekontrakter. Øvrige leietakere gis tre års leiekontrakter ved fornyelser."
7. I punktet "Bytte av bolig" om kriterier for byttebehov endres 2. kulepunkt slik at ordet «Sykdom» endres til «Sosiale og helsemessige behov». Da blir setningen: "Sosiale og helsemessige behov eller endring i funksjonsnivå, som gjør nåværende bolig uegnet"
8. Under Saksbehandlingsrutiner tilføyes i punktet "Brukermedvirkning" ordene "jf. forvaltningsloven §§ 11 og 17".
9. I punktet "Boligtilbud" gjøres denne tilføyelsen etter tredje setning: "Barnefamilier som får tilbud om boliger utenfor barnas skolekrets, skal beholde sin plass på ventelisten selv om de takker nei."
10. I punktet "Boligtilbud" strykes denne setningen: "Dersom søker takker nei til tilbudet, gis det en karantenetid på ett år før ny søknad kan fremmes".
11. Husstandsstørrelse og øvre brutto inntektsgrense settes til:

• 1 person: 4G
• 2 personer: 4,5G
• 3 personer: 5G
• 4 personer+: 5,5G

Representantforslag fra Mailiss Solheim-Åkerblom og Magne Hagesæter om et realt løft for kommunale boliger i Bergen kommune

Her hadde Rødts representanter følgende forslag til vedtak:

1. Det skal alltid settes av minimum 15% av boligmassen i større reguleringsplaner til kommunale boliger, inkl. familieboliger.
2. Bystyret ber byrådet bruke kommunens forkjøpsrett i mye større grad enn i dag.
3. Bergen kommune skal gå bort fra gjengs-leie-prinsippet, og erstatte det med en kostbasert pris med pristak på 200 kroner per kvadratmeter i måneden.
4. Bystyret ber byrådet sette i gang en gjennomgang av eksisterende kommunale boliger og lage en oppgraderingsplan for å sikre gode boforhold
5. Bystyret understreker at det viktigste målet er å skaffe flere kommunale boliger. Når det er mulig skal det prioriteres at kommunen selv regulerer og står for utbygging, fremfor å kjøpe i det private markedet.

Samt et tilleggsforslag:

Informasjonsmøte blant beboerne for å drøfte mulighet for å bruke forkjøpsrett bør holdes FØR man må velge om man vil stemme ja eller nei.