Rapport fra Bergen bystyre 17.-18. juni 2026

Høy politikerlønn er ingen naturlov

Under bolken for muntlige spørsmål, like etter møtestart, tegnet Rødts Marte Teigen seg for å stille spørsmål til finansbyråd Eirik Tenfjord om politikernes lønnsnivå.

I Bergen er det slik at lokalpolitikernes lønnsnivå er knyttet til stortingslønnen, og utgjør en prosentandel av denne. Siden Stortinget nylig vedtok å øke lønnen, går også bergenspolitikernes lønnsnivå opp. «Medianlønnen for kommunalt ansatte er 584.000, til sammenlikning vil byrådets utvalgsledere nå tjene rundt 1.150.000,» påpekte vår representant.

I ordvekslingen (som du kan se i videoopptak) spurte Marte finansbyråden hva han tenkte om den nevnte lønnsøkningen og lønnsgapet. Tenfjord svarte med å si at politikerjobbene er krevende, at lønnsnivået ikke synes spesielt høyt sammenliknet med andre jobber med like mye ansvar, og pekte på at nivået er noe som er bestemt av bystyret.

Marte hadde bare et oppfølgingsspørsmål, så hun brukte det til å rette en utfordring til finansbyråden: «Det stemmer jo at det er bystyret som vedtar lønnen, men det er ingen naturlov at lønnen i Bergen trenger å følge stortingslønnen. Derfor lurer jeg på om byråden vil oppfordre bystyret til å enten fryse politikerlønnen, eller aller helst redusere den til å være mer i takt med vanlige folks lønninger, i lys av den vanskelige økonomiske situasjonen».

Byråden svarte at han ikke kom til å gjøre det. Støtte fikk vi derimot fra Aps Richard Storevik som tok ordet. Han viste til hvordan tillitsvalgte i industrien går inn på nulloppgjør hvis det er trang økonomi i industrien. «Jeg synes det er helt sykt at vi ikke vurderer dette,» sa Storevik.

Gjennomslag: Farer knyttet til USA-base tas opp med regjeringen

Ikke lenge etter at Rødt og resten av partiene hadde fått stille sine muntlige spørsmål, stod månedens interpellasjoner for tur. En av de som ble behandlet, var en interpellasjon fra vår egen Torstein Dahle som tok opp farer knyttet til at USA har en base ved Haakonsvern.

Siden USA starter og sponser kriger mange steder i verden, har myndighetene der mange fiender. Det er dermed en rimelig åpenbar mulighet for at baser som den i Bergen blir angrepsmål, noe vi også har sett i Midtøsten i det siste. Hvis noen forsøker å ramme Haakonsvern ved hybrid krigføring, f.eks. å angripe kraftforsyningen i Bergen, kan det fort ramme sivilbefolkningen hardt.

Torstein og Rødt fremmet to forslag til interpellasjonen. Vi ba for det første om en bystyresak om hvilke særskilte beredskapstiltak som trengs for å bøte på faren basen representerer. Vi ba også Bergen kontakte regjeringen om saken. I debatten minnet Torstein om at Bergen har erfaringer med at sivilbefolkningen rammes i krig, og viste til bombingen av Holen skole.

Vi er glade for at bystyret vedtok forslag nummer to: «Bystyret ber byrådet om å henvende seg til regjeringen for å peke på hvordan denne basen gjør sivilbefolkningen i Norges nest største by spesielt utsatt for mulig hybrid krigføring.» Vi tolker vedtaket som en erkjennelse av at våre militære bånd til USA ikke bare virker positivt for Norges sikkerhet. Det er interessant å merke seg at Høyre støttet forslaget, dessverre gjorde ikke Arbeiderpartiet det.

Rødt foreslo billige og gratis sommeraktiviteter

Bystyret vedtok i år som tidligere år før sommeren, et revidert budsjett for Bergen kommune.

Rødt gikk i debatten hardt ut mot byrådets kutt og dårlige prioriteringer. Vår gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom sa fra talerstolen: «Avisene har vært overfylte med overskrifter om familier som ikke har råd til sommerferie, og lange køer til gratis ferietilbud for barn og unge. Dette skjer samtidig som politikerlønningene øker automatisk fordi de følger stortingslønnen.» Hun tok også opp et skjult kutt som rammer folk med dårlig økonomi, nemlig at det i år vil bli delt ut 2.000 færre aktivitetskort, og at kortene gir færre tilbud.

Rødts Sunniva Andresdottir Vik viste til at flere bergensere er fattige nå: «Mens mange av oss gleder oss til utenlandsturer og norgesferie med familien, er det også barn som sitter med en klump i magen. Etter ferien kommer det vanskelige spørsmålet: Hva har du gjort i sommer. Å gi alle en ferieopplevelse de kan dele med klassen trenger ikke å være dyrt. (...) Det handler om hvor vidt politikerne er villig til å omfordele fra sine egne goder til noen som trenger det mer.»

De store justeringene kommer i ordinært budsjett. Rødt mener likevel det er viktig å bruke enhver anledning til å belyse uretten og å kreve tiltak. Vi leverte derfor forslag om å kutte i politikerprivilegier og å bruke pengene på følgende tiltak: Gratis sommerleir, redusert pris på Kodes museer og gallerier i sommer, økt tilskudd til Robin Hood-husets sommeraktiviteter, utvidet åpningstid ved BUA, gratis SFO når skolen er stengt og mer til Matsentralen. Samt åpne bassenger, idrettshaller og ungdomsklubber i bydelene gjennom sommerferien.

Slettebakken: Avfallsdeponi blir til idrettsby

I mange bystyresaker er det konflikt og det rettes hard kritikk fra den ene eller andre side.

En sak som var mer positivt ladet, var områdereguleringsplanen for Slettebakken som legger en avgjørende del av grunnlaget for en ny idrettsby. Dette er noe idretten og nærmiljøet har ivret for, og som vil innfri et stort behov. Et område der det var søppeldeponi får flerbrukshaller for basket, håndball, fotball, turn og klatring, det kommer 11-er og 7-er fotballbaner, garderobe, klubbygg og mer. Parkområder og bekken som nå er i rør vil bli gjenåpnet. Vår byutviklingspolitiker Mailiss var blant de som roste det som «et viktig prosjekt for Slettebakken, for Årstad og for hele byen».

Rødt hadde likevel forbedringsforslag til planen. Alt da saken var i Utvalg for miljø og byutvikling fikk vi enstemmig støtte til en merknad som knyttet an til at Idrettsforbundet har bedt regjeringen om en omprioritering av spillemidler til bestemte typer anlegg, deriblant ishaller som er i mangelvare. Dessverre har regjeringen sendt ut retningslinjene nå, slik at dette vedtaket fikk redusert slagkraft.

Rødt tok likevel opp ishockeyens kår i bystyret. Mailiss viste i debatten til Norges historiske bronse i ishockey-VM, og sa at «dette kan være med å bygge opp en idrett som lenge har blitt nedprioritert, som mangler spilleflater, der barn må trene på veldig ugunstige tider (...) fordi det ikke er isflater.» Dessverre fikk ikke Rødt mye gehør for et forslag om å sette i gang med reguleringsarbeid av Bergenshallen og ny ishall alt i 2027, dette falt mot Rødt, MDG og SVs stemmer. Idrettsbyråden bekreftet likevel at det kan bli mulig å realisere ishall innen 2032 dersom det fattes et positivt budsjettvedtak.

Stor uenighet om klima og miljø

Et område der motsetningene mellom byrådet og opposisjonen er betydelige, er miljøpolitikken. Dette ble vi f.eks. minnet om da bystyremøtet behandlet Årsrapport om Luftkvalitet 2025, Handlingsplan for miljøløftet 2027-2029 og Gjennomgang av grønn virksomhet og Handlingsplan til Grønn strategi.

For å ta årsrapporten om luftkvalitet, så fremhevet byrådet at Bergen overholder forskriften om lokalforurensning, og skrev at «Dette viser at det langsiktige arbeidet for ren byluft gir resultater». Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom tok opp i debatten opp at Bergen fortsatt overskrider anbefalingene fra Folkehelseinstituttet, at mange får helseproblemer, og at mange av de som bor i de mest forurensede områdene er folk med dårlig råd.

Det som var av forbedringer er dessuten (som det ble påpekt i debatten) resultat av endringer som dette byrådet vanskelig ta æren for, som tidligere byråds restriktive tiltak, eller elbiler.

Og det leder oss til neste sak: Mens byrådspartiene prøver å ta æren for fremskritt som skyldes elbiler og annet, går de selv løs med øks på det meste av miljøtiltak.

Da bystyret behandlet Gjennomgang av grønn virksomhet og Handlingsplan til Grønn strategi fikk nemlig byrådet og støttepartiene gjennom å fjerne 130 miljøtiltak. Opposisjonen (inkludert Rødt) tok imidlertid kampen i bystyret og hadde før møtet lansert 15 fellesforslag som omhandlet blant annet karbonfangst, bærekraftig byggesektor, arealnøytralitet, en veileder for solceller, grønne tak og takhager, strengere transportpolitiske virkemidler til fordel for sykkel og gange, og tiltak mot plast (alternativer til fallunderlag og tiltak mot landbruksplast).

En improvisert samferdsels- og miljøpolitikk

Utfallet av behandlingen av Handlingsplan for miljøløftet 2027-2029 ble nok en nedslående affære. Mens verden skriker etter offensive miljøtiltak, fikk byrådspartiene med knapt flertall vedtatt en plan der de prioriterte en svær innfartsparkering i Åsane fremfor så mye annet. Rødt er ikke mot innfartsparkering, men kan ikke støtte et gigantprosjekt ikke er skikkelig utredet, eller en plan som utfordrer nullvekstmålene som også setter statlige tilskudd i fare.

Det hører med at bystyret senere behandlet et representantforslag fra Lars Selmar Alsaker i Høyre som la opp til en masse innfartsparkeringer rundtom i Bergen. Siden byrådspartiene velger å la sine egne representanter fremme slike forslag heller enn å utrede dem vet vi ingenting om måloppnåelsen eller om pris, men den kan godt bli så høy at den ville umuliggjøre en drøss med andre viktige infrastrukturprosjekter.

Videre lukter det av spill for galleriet når mange av byrådspartiene og støttepartienes bystyrepolitikere har levert et representantforslag mot mikroplast som vil komme opp til bystyrebehandling tett på valget. Dette samtidig som, slik Mailiss påpekte i debatten, byrådet stryker tiltak mot plastforurensning i den nye Handlingsplanen for miljøløftet.

Mindemyren: Rødt bidrar konstruktivt

Det var flere plansaker på bystyremøtet, der det som skal gjøres med et område på Mindemyren også var en stor sak.

Senterpartiet har gjort seg bemerket med å sitt frieri til arkitekturopprørere som ønsker mer klassisk arkitektur. Men de lite arkitekturfaglig begrunnede kravene om skråtak på moderne bebyggelse i Mindemyren, vil fordyre boligene kraftig og har ført til krass kritikk mot både SP og mot Høyre som lar seg presse av dem. Høyre var svake i møte med Sp, sa utbygger Selvaag til BA, mens Venstre pekte på at Rødt er mer konstruktiv i utbyggingssaker enn SP.

Vi er glade for at den styrende koalisjonens forslag falt, og at opposisjonen inkludert Rødt var med å sikre utbygging av rimelige og gode boliger i Bergens nye bydel. I tillegg er vi glade for at bystyret var med å vedta et forslag fra Rødt om at det store boligprosjektet som ble vedtatt skal ha parsellhager: «Det skal legges til rette for felleshager med gode jord- og solforhold på felles uteoppholdsareal,» lyder vedtaket.

God omsorg og nok sykehjemsplasser

Vi nærmer oss slutten på rapporten, men vil fremheve tre helsepolitiske saker, og samt noen som tok for seg betente temaer knyttet til AirBnB og hvordan kommunen håndterer brudd på plan- og byggesaker.

En av helsesakene var Statusmelding for sykehjem der vår representant Mailiss tok opp at 20 personer har sagt opp ved Arna helseheim etter at det ble tydelig at byrådet ville privatisere det. Hun utfordret byrådet på at de så raskt tyr til privatisering hvis det er et problem et sted: «Hvilke tiltak har en prøvd og vurdert å sette inn hvis en har sett at det var høyt sykefravær på noen sykehjem og ikke på andre? (...) Hva for andre alternativer har en prøvd før en privatiserte,» spurte hun.

I en separat sak om etablering av 100 nye sykehjemsplasser i ideell regi stemte vi primært for et forslag fra SV om å etablere 200 plasser og å gjøre dem kommunale. Men motsatt SV som stemte mot de 100 ideelle plassene stemte vi likevel subsidiært for disse når SVs forslag falt. Det fordi det er et stort behov for sykehjemsplasser, og fordi ideelle også kan gjøre en god jobb.

Under saken om statusmelding for hjemmebaserte tjenester, foreslo Rødt reetablering av Frisklivssentralen, et viktig tiltak for forebyggende helse. Torstein Dahle tok ordet i saken: «Alle større norske byer unntatt Bergen har nå Frisklivssentraler. Og Frisklivssentralen i Bergen rommet viktige og veldig kostnadseffektive tilbud, med gode resultater, veldig engasjerte mennesker som har kjempet etterpå for å prøve å bøte på nedleggelsen. Dette er rett og slett en veldig tåpelig og dyr beslutning (...),» sa vår representant.

Andre saker og gjennomslag

Rødt var også engasjert i mange andre saker. Noen eksempler er:

- Veksten i korttidsleie, som handler om hvordan nabolag blir ødelagt av utstrakt bruk av AirBnB og liknende. Her hadde Rødt foreslått «å kraftig trappe opp tilsynet med ulovlig korttidsutleie og hyblifisering gjennom å opprette egne dedikerte stillinger til arbeidet.» Dette inspirert av Rødt Tromsø fikk for en egen task force som skal følge med på ulovlig korttidsutleie. Dessverre fikk vi ikke støtte til dette i bystyret.

- Kommunens tilsyn ved byggesaker. I noen relativt små, private byggesaker har det blitt gitt store tvangsbøter mot innbyggere uten at kommunen en gang har vært på befaring og har sett problemet. Vi er veldig glad for at et enstemmig bystyre vedtok et forslag fra Mailiss Solheim-Åkerblom og Rødt: «Det skal som hovedregel gjennomføres stedlig befaring før eventuelt krav om tvangsmulkt iverksettes.»

- Under en sak om Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) fremmet vi sammen med SV et forslag om at BKP skal selge seg ut av Israel som svar på deres folkemord mot palestinerne. Dette slik de gjorde da Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina i 2022. Vi konstaterer at bare partiene som fremmet forslaget, samt MDG og Venstre, stemte for dette forslaget.

- Årsrapporter fra eldrerådet, ungdomsrådet og Kommunalt råd for personer med funksjonshemming. Alle disse opplever å ikke bli hørt eller så blir de orientert om saker så seint at de ikke får uttalt seg. Rødt fremmet merknader der vi foreslo en endret praksis, og er glade for at disse ble vedtatt.

- Sak om tilgjengelighet til videoopptak av eldre bystyremøter. Av kostnadshensyn og andre hensyn vil disse nå bli flyttet til Bergen byarkiv. Rødt fikk gjennomslag for at det skal gis informasjon på kommunens nettsider om hvordan man får tilgang til disse, inkludert på Bergen bystyre tvs side.