Rapport fra april-bystyremøtet

På bystyremøte 10. april deltok våre tre faste representanter. Rødt brukte som vanlig talerstolen flittig for å bl.a. kjempe mot Forskjells-Bergen og for rettferdig miljøpolitikk. Her kan du lese om forslag vi fremmet, hva vi fikk flertall for - og også noen dramatiske minutter der Høyre prøvde å omgjøre en seier Rødt fikk tidligere i møtet.

Politisk streik og elevstreik

Onsdag 10. april var det duket for et innholdsrikt og tidvis dramatisk bystyremøte i Det Gamle Rådhus. Dagen startet med at både fagforeninger og elever møtte opp utenfor bygget til politisk streik og elevstreik. Budskapene var enkle:

  • Nei til privatisering
  • Ja til utdanning, nei til nedbemanning.

Bakgrunn for streikene er enkelt og greit byrådets politikk om at de ønsker å konkurranseutsette to av kommunens sykehjem, og at de har varslet store kutt i skolesektoren. Elevene ved Rothaugen skole som ropte slik at det hørtes helt inn i salen, har allerede mistet én lærer og kan miste hele 17(!) vikarer til høsten om byrådets politikk blir realisert.

Gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom fulgte opp elevstreiken gjennom muntlig spørsmål til byrådsleder. Ikke overraskende var svaret fra byrådsleder både skuffende og alarmerende. Byrådet er visstnok "overrasket av store overskridelser", og sier at de må finne ut hva som skaper budsjettoverskridelsene i skolen. Dette mener vi i Rødt er total ansvarsfraskrivelse og viser at byrådet ikke har noen forståelse for situasjonen. Overskridelsene skyldes jo et større behov enn det man budsjetterer for. Det er ikke noe man må "grave i" for å finne ut. Her lukker byrådsleder øynene og ørene for den harde realiteten vi andre har sett lenge: skolen er underfinansiert, og det løses bare ved å øke budsjettene - ikke å strupe dem. Det er på tide å høre på elevene som stod utenfor Gamle Rådhus og ropte: ja til utdanning, nei til nedbemanning.

Byrådet vil fortsette en cruisepolitikk som har grunnstøtt:

Gruppeleder stilte også et muntlig spørsmål til finansbyråden, som er den byråden som har ansvar for havne- og cruisepolitikk i Bergen.

Cruiseturismen er - ifølge NHO - den turismen som har størst utslipp, samtidig som den legger igjen minst penger. Forrige uke kom meldingen om at utslippene fra cruisetrafikken i Norge har tredoblet seg på ti år, og at cruiseutslippene i år for første gang kan overstige utslippene fra innenlands flyreiser. I 2015 var det 1975 cruiseanløp i norske havner, mens det i år ligger an til å bli 5049.

Da bystyret vedtok å øke antall cruiseanløp per døgn, var det mange som argumenterte med at klimagassutslippene fra cruise i Bergen var så lave at å redusere cruiseturismen bare ville gi helt marginal klimagevinst. Dette til tross for at vi vet at det aller, aller meste av utslipp skjer mellom havnene, ikke når skipet ligger til kai. Når vi nå får vite at norske cruiseutslipp kan overstige utslippene fra innenlands flyreiser, bør likevel alarmklokkene begynne å ringe.

Spørsmål til finansbyråden: Vil byråden vurdere å revidere reguleringen av cruisetrafikken i Bergen kommune med bakgrunn i de nye utslippstallene?

Det enkle svaret til byråden var den samme gamle tralten om at cruise er en viktig inntektskilde for både kommunen og lokalt næringsliv, og at byrådet ikke kommer til å gjøre noen tiltak for å regulere ned cruiseturismen. Dette er skuffende, men ikke overraskende.

Ønsker regelendring for tilbakebetaling av kommunal bostøtte

Etter muntlige spørsmål er det tid for å behandle interpellasjoner. Torstein Dahle fremmet en interpellasjon om tilbakebetalingskrav av kommunal bostøtte. Han fremmet også forslag om bl.a. “Bystyret ber byrådet vurdere en regelendring slik at støttemottakeren i en slik situasjon opprettholder bostøtten i minst 3 måneder.”

Dessverre fikk ikke dette flertall, men de fleste representantene i bystyret forstår at dette er en reell problemstilling. Derfor fremmet byrådspartiene med samarbeidspartier et eget forslag om “å komme tilbake til problemstillingen når byrådet legger frem en sak om gjennomgang av ordningen med kommunal bostøtte”. Rødt lover å fortsette å følge saken tett og jobbe for at vi får til endringer når det blir lagt frem en ny sak.

Vern av matjord

MDG fremmet en interpellasjon om å verne matjord. Dette er en sak Rødt har jobbet mye med, og forrige periode fikk vi flertall for å øke fokuset på jordvern. Vi støttet derfor helhjertet forslagene fra MDG, og Solheim-Åkerblom tok ordet for å understreke at “nå er ikke tiden for å bygge ned matjord, nå er tiden for å styrke vernet”. Det er nemlig bare 3% av Norges landareal som kan brukes til å dyrke mat, og landbruket er allerede under stort press fra både klimaendringer og økende krig og konflikt i verden.

BT dekket kort saken og debatten, der Solheim-Åkerblom er sitert:– Verden er preget av krig og konflikter. Det er mange ting som truer vår matsikkerhet. Det å sørge for at vi har dyrkbar jord er viktig for lokal matberedskap, sa Mailiss Solheim-Åkerblom i Rødt.

Mating av fugler og rotteproblemer

De siste årene har Bergen hatt et rotteproblem i sentrum. Derfor behandlet bystyret i fjor en sak om “Forskrift om forbud mot mating av vilt i Bergen”. I denne saken anbefalte Bymiljøetaten at det foreslåtte matingsforbudet for fugler skulle ha et unntak ved Lille Lungegårdsvann. Vi i Rødt mente da at det gav liten mening å ha unntak, all den tid rotter ikke leser skilt eller forholder seg til lovverk. Finner rottene mat, spiser de den, så enkelt er det. Vi foreslo derfor under den opprinnelige behandlingen av saken å ta ut unntaket for matingsforbud, og fikk med oss et enstemmig bystyre på dette.

I etterkant av behandlingen av saken, har engasjerte innbyggere og organisasjoner tatt kontakt og vist til uheldige konsekvenser av dette totalforbudet. Dette engasjementet resulterte i et innbyggerforslag om å oppheve matingsforbudet, og forslaget ble nå behandlet på bystyremøtet. Vi i Rødt føler et ekstra ansvar for å endre forskriften, siden det var vi som foreslo et totalforbud da vi ville fjerne unntaket, og vi nå ser at det har blitt uheldige konsekvenser. Vi gikk derfor sammen med SV og MDG og fremmet forslag om at forskriften må revideres, og at Bymiljøetatens anbefaling om å ha et unntak for matingsforbudet tas inn. Dette fikk dessverre ikke flertall, men heldigvis fremmet Pensjonistpartiet (PP) og Industri- og Næringspartiet (INP) et eget forslag, og deres forslag fikk flertall fordi en samlet opposisjon støttet dem.

Følgende ble vedtatt: “Bystyret etablerer faste begrensede foringsplasser for fugler i bymiljøet, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner som BirdLife.”

Under den opprinnelige behandlingen om forskriften, fikk Rødt også flertall for at det må på plass flere bosspann i byen vår. For det er tross alt tilgangen på mat som gjør at rottene trives i sentrum. Dette ville vi minne om på dette bystyremøtet og gi klar beskjed til byrådet om at de må følge opp. Det var derfor gledelig at et samlet bystyret stemte for denne merknaden:

“Bystyret ber byrådet følge opp merknad 2 fra sak 234/23: “En av årsakene til at rottene trives i bysentrum, er tilgangen på mat. For å minske problemet må det derfor settes ut flere bosspann i offentlig rom i sentrum, parker og lignende.””

Kveldsåpne barnehager

På bystyremøte behandlet vi en sak om kveldsåpne barnehager. Byrådet ønsket å utrede et pilotprosjekt med kveldsåpne barnehager. I Rødt er vi skeptisk til at barn skal ha lengre dager i barnehagen, samt bekymret for hvordan kveldsåpne barnehager kan påvirke bemanningssituasjonen. Dagens barnehager har allerede for lav bemanning og rekrutteringen til yrket er dalende. Høyresiden argumenterer ofte for kveldsåpne barnehager, oppmykning av reglement rundt arbeidstid og søndagsåpne butikker. Vi ser et tydelig press i retning av et døgnåpent samfunn. Dette er å gå baklengs inn i fremtiden. Barn skal ikke måtte tilpasse seg press fra kommersielle interesser som ønsker mer fleksibel arbeidskraft. Samfunnet skal tilpasse seg barnets beste, ikke omvendt.

Likevel ønsker vi ikke å avfeie problemstillingen foreldre som jobber kveld, natt og helg står i. Noen av oss må ha ubeleilig arbeidstid, for eksempel dersom man jobber innenfor samfunnskritiske funksjoner. Vi tok derfor initiativ til en annen innretning i saken. Vi foreslo i stedet utrede et kommunalt tilsyns- og avlastningstilbud. Forutsetningene var at barnefaglige råd skal veie tungt i utredningen, samt at man skal utrede om et slikt tilbud kan påvirke bemanningssituasjonen i dagens barnehager negativt. SV, AP og MDG ble med på våre forslag, men de fikk dessverre ikke flertall. Likevel førte press fra opposisjonen til at byrådspartiene la frem et mildere forslag til vedtak om å skaffe bedre kunnskapsgrunnlag for kveldsåpne barnehager.

Gjennomslag for avviksmeldinger i barnehagene

Odd Arild Viste (tidligere bystyrerepresentant for Rødt) fremmet før valget et forslag vedrørende praktiseringen av bemanningsnormen i barnehagene. Forslaget fra Odd Arild var at bemanningen i de kommunale barnehagene hver enkelt dag skal være slik at den er på nivå med kravet i bemanningsnormen. I dag regnes bemanningen på barnehagenivå, ikke for hver enkelt dag. I tillegg foreslo Odd Arild at barnehagene som ikke klarer å ha en bemanning på dette nivået, skal dette rapporteres som et avvik. Forslaget fikk flertall!

Flertallet for forslaget ble sikret gjennom at en samlet opposisjon fikk selskap av INP i avstemningen. Senere i møtet tok denne seieren imidlertid en dramatisk vending, da INP ba om å ta saken opp til ny avstemning - fordi de hadde fått beskjed om at de var bundet av avtalen med byrådspartiene. Heldigvis satte ordfører foten ned, og det ble ikke ny votering. Du kan lese mer om dette i pressemeldingen opposisjonen sendte i etterkant av møtet.

Lengre leiekontrakter for kommunale boliger

Bystyret behandlet denne dagen også et representantforslag fra Magne Hagesæter om å innføre lengre leiekontrakter for kommunale boliger. Den korte leietiden på tre år fører til utrygghet for leietakerne, ustabile bomiljøer og at mange barn ikke får fullført skolegangen på sin nærskole. Høsten 2023 reviderte Oslo kommune sine retningslinjer for tildeling av kommunale boliger og innførte lengre leiekontrakter på opptil syv års varighet for barnefamilier. Bergen kommune må følge etter og sikre at barn i kommunale boliger får en mer stabil oppvekst.

Rødt foreslo derfor følgende, som dessverre ikke fikk flertall:

Bergen bystyre vedtar følgende endring av retningslinjene for tildeling av kommunale boliger:

• For barnefamilier med barn mellom 0-14 gir førstegangs leie syv års leietid i kontrakten, og fem års leietid ved første fornyelse av kontrakten.

• For søkere uten barn gir førstegangs leie fem års leietid i kontrakten og tre år ved fornyelse av kontrakten.

Likevel ble det vedtatt at retningslinjene for tildeling av kommunale boliger skal revideres. Rødt vil jobbe knallhardt for at denne revideringen vil gi bedre retningslinjer for alle som trenger å leie kommunale boliger, og ikke blir enda en smålig måte for byrådspartiene å spare penger.


Kort oppsummert var april-bystyremøtet et innholdsrikt møte. Rødt fikk ett par gjennomslag, samtidig som vi presset frem vedtak i flere saker som vi ikke er fornøyd med, men som kan være noen steg i riktig retning.