Program

Rødt Bergens valgprogram 2019 - 2023

1. Folkestyre

Dagens samfunn bygger på kapitalismens logikk, der alt skal produseres og selges etter profittmotiv. Rødt vil ha et samfunn som tar utgangspunkt i folks behov, og vil derfor ha mest mulig demokratiske prosesser nærmest mulig mennesker de berører. Sosialisme er et system der alle mennesker får ta del i beslutninger som angår deres liv, også økonomiske beslutninger, og vi mener derfor at økonomien må være demokratisk styrt.

Kommunen må avvise alle tilnærminger til New Public Management og gjeninnføre tillitsbasert organisering av offentlige tjenester.

Kommunen må gå i mot EØS-krav om anbud eller andre udemokratiske direktiver fra EU.

Rødts utgangspunkt er at budsjettene skal tilpasses folks behov. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av ­behovene i kommunen, gjennom deltakende budsjettering. Dagens ­parlamentariske styre er langt mindre demokratisk enn den ­tradisjonelle ­formannskapsmodellen, som innebærer at minst fem av kommune­styrets representanter utgjør et arbeidsutvalg og fordeles representativt. En ­utvidelse av folkestyret i kommunen forutsetter derfor å avvikle by­parlamentarismen.

Rødt arbeider for:

• Å avvikle byparlamentarismen til fordel for formannskapsmodellen.
• Å innføre deltakende budsjettering i tilknytning til de nye bydelsstyrene og relevante brukergrupper. Å opprette direktevalgte bydelsstyrer.
• At større deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer.

2. Skole, barnehage og SFO

2.1 Skole og SFO

Rødt er for lik rett til utdanning. Skolen er i dag en arena som ­reproduserer forskjeller. Derfor mener vi at vi må sette krav til at skolen i større grad ­fungerer utjevnende. Ikke alle har samme forutsetninger og ikke alle foreldre har tid, kunnskap eller mulighet å hjelpe med lekser. Rødt mener derfor at skolen i størst mulig grad bør være leksefri.

Norge er et av tre land i Europa uten gratis varmt skolemåltid, og all forskning viser at gratis skolemåltid er med på å redusere forskjellene og styrker alle barns helse og trivsel. Rødt vil innføre slike måltider.

Skolestart for 6-åringer har gjort møtet med skolen vanskeligere for ­mange elever. Voksende målstyring har ført til at leken forsvinner mer og mer fra skolen, og til økt diagnostisering, blant annet med diagnosen ADHD. ­Derfor stiller vi spørsmål ved om skolen er lagt opp på en riktig måte. Lærer og ­andre skoleansatte opplever i større og større grad at hverdagen ­deres er styrt ovenfra, blant annet med unødvendige krav om kartlegging og ­rapportering. De blir ikke kompensert tidsmessig for dette, og mange opplever at tid som kunne vært brukt til forberedelse av undervisning eller oppfølging av elever, blir sløst bort. Rødt vil at lærere får tid til å være lærere og ikke kaste bort tiden på unødvendig byråkrati.

Rødt arbeider for:

• Gratis varm mat.
• Gratis frukt.
• Å få lek tilbake som hovedvirksomhet for førsteklassingene.
• Utredning av en tildelingsmodell som gjør skolene bedre i stand til å ivareta oppgavene sine i stedet for dagens stykkprisfinansiering.
• Gratis SFO.
• Gratis leksehjelp til vi får leksefri skole.
• At alle elever skal ha like god tilgang på lærebøker, praktiske læremidler og materialer, datamaskiner, internett og god opplæring.
• At bergensskolens IT-løsninger i størst mulig grad baseres på fri ­programvare og åpne standarder.
• En sikring av skolenes rett til selv å bestemme over egen metodebruk.
• At kartlegging skal begrenses til egen bruk på hver enkelt skole.
• Minst én miljøterapeut med relevant høyskoleutdanning per skole.
• At alle grunnskoler, også barnetrinn, får en rådgiver med ansvar for det sosialpedagogiske arbeidet.
• Tildeling av assistenter skal styres av elevers individuelle behov.
• At alle som jobber i skolen skal ha relevant fagutdanning.
• Bemanningsnorm i SFO. Utarbeides i samarbeid med fagforeningene.
• Rett til å beholde SFO-plassen ved utestående foreldrebetaling ­fordi barn ikke skal straffes for å ha fattige foreldre. Å legge til rette for ­forpliktende samarbeid mellom SFO, kulturskolen og lokale idrettslag.
• Satsing på kompetanseheving innen de praktisk-estetiske fagene, og på fysisk tilrettelegging for disse fagene.
• En årlig økning på 8 % til spesialpedagogiske tjenester.
• Livssynsnøytral skole: Skolene må pålegges å ha gode, likeverdige og ikke-diskriminerende alternative opplegg til skolegudstjeneste som de sender ut informasjon om samtidig som de sender ut informasjon om skolegudstjenestene. Det må være aktiv påmelding til skolegudstjenester. Kommunen må ta ansvar for å føre kontroll med at opp­læringslovens §§ 2.3a og 2.4 blir fulgt i bergensskolen.

2.2 Skolebygg

Bergen kommune bør bygge, drive og eie alle skolebygg i kommunen. I dag sløser kommunen milliarder på å sponse private med avbetalings­finansiering (OPS-prosjekter), i stedet for å styre utbyggingsprosessen selv. Rødt avviser bruk av OPS-prosjekter da dette er unødvendig dyrt for ­kommunen og bare tilfører private utbyggere og eiere offentlige midler.

I kommunens satsinger på nybygg er det bestemt at alle nye skoler skal ha plass til minst 500 elever. Rødt er sterkt kritisk til utviklingen av store enheter, og vil bevare nærskoler og begrense størrelser på nye skoler og barnehager. Rødt avviser kreative forsøk på skolesammenslåing og skolenedlegging.

Rødt arbeider for:

• At nye skoler skal være i kommunalt eie
• Å reversere nedleggingsvedtakene fra skolebruksplanen av 2016.
• At nye skoler bygges med klasserom og tilstrekkelig fellesareal, gruppe­rom og tilstrekkelig arbeidsareal for lærere.
• En evaluering av fleksible undervisningsarealer i samråd med de ansatte på de skolene med slike arealer.
• En reduksjon i bruken av glass og transparente materialer i skolebygg, for å tilrettelegge bedre for svaksynte.
• At alle nye skolebygg skal bygges for å kunne lage og servere varm skole­mat til alle elever.
• En vaktmester på hver skole, og innføre en felleskommunal pott for nye oppgraderingsbehov.
• At alle barne- og ungdomsskoler i Bergen skal være universelt utformet innen 2030.
• Å ikke å havne i en tilsvarende vedlikeholdsetterslep som for noen år siden. Da må Bergen bygge to nye skoler årlig.

2.3 Barnehage for barn, ikke profitt

Bergen har i altfor mange år vært en sinke i barnehagepolitikken. Mens Oslo har satt foten ned for økt kommersialisering, har Bergen en andel på 70 % private, hvorav stadig flere ideelle blir tatt over av kommersielle. Det er lenge siden Oslo kommune innførte krav om 50 % pedagogdekning i sine barnehager, mens Bergen har valgt å kun ha 43 % dekning.

Rødt mener at alle midlene som betales inn til barnehagene skal komme barna til gode. Vårt mål er at barnehage, som en del av utdanningsløpet, skal være et gratis tilbud, på linje med skolen. Videre vil Rødt jobbe for at kommunen bruker det lokale handlingsrommet for å sikre en god nok ­bemanning.

Rødt arbeider for:

• En kommunal bemanningsnorm på én ansatt per henholdsvis fem ­store-, tre små- og to barn under ett år. For de som begynner før de fyller ett år skal denne normen gjelde hele barnehageåret.
• At bemanningsnormen oppfylles med hele stillinger i hver enkelt barnehage.
• At bemanningsnormen skal gjelde hele dagen, og alle dager - også når det faste personalet er syke eller har fri.
• At åpningstidene i de kommunale barnehagene ikke blir utvidet.
• Minst 50 % andel barnehagelærere og minst 25 % andel fagarbeidere.
• At kommunen skal få anledning til å stille krav til de private barnehagene når det gjelder bemanning og pedagogtetthet.
• Gratis barnehage det siste året før skolestart fra og med høsten 2021.
• At det ikke skal etableres nye kommersielle barnehager i Bergen.
• At kommunen kjøper private barnehager for drift i egen regi.
• At alle nye barnehager skal bygges og drives av kommunen.
• En årlig økning på 8 % i bevilgningene til de spesialpedagogiske ­tjenestene.
• At kommunen skal følge den statlige arealnormen.
• Kommunale minibusser til bruk for barnehager som skal på tur.
• At barnehagen skal få tillit til å vurdere hva slags metoder som skal ­brukes i det pedagogiske arbeidet.
• At maten som serveres ikke skal koste noe ekstra.
• Gratis, varm mat i alle barnehager med offentlig støtte.

3. En kommune på arbeidernes side

Kampen mot sosial dumping er en forutsetning for å bevare fag­bevegelsens styrke og dagens velferdsstat. Rødt jobber for nulltoleranse for sosial dumping i alle virksomheter som er leverandører for Bergen kommune, og at kommunen bruker alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe utnytting av arbeidere også i privat sektor forøvrig. Kommunen som arbeidsgiver må gå foran som et godt eksempel.

Med den nye offentlige tjenestepensjonen blir en straffet hard for å ta ut pensjonen tidlig. Dette går særlig hardt ut over de som har de tyngste ­jobbene i kommunen. Bergen bør gå foran, og la disse være de første som får en forkortet arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Vårt mål er 30 timers normalarbeidsuke for alle.

Rødt arbeider for:

• At Bergen kommune skal være heltidskommune.
• En gradvis innføring av 30 timers arbeidsuke med full lønns­kompensasjon, i første omgang for ansatte i helsesektoren og ­rengjøring. At kommunen heller ikke i fremtiden skal benytte seg av de mulighetene til midlertidig ansettelse som endringene i Arbeidsmiljø­loven åpner for. Å fjerne ufrivillig deltid i kommunale virksomheter. Faste, hele stillinger skal være normen.
• At størst mulig del av kommunens lovpålagte oppgaver skal foregå i egenregi.
• At private barnehager skal følge tariffavtale i gjeldende bransje og ha pensjons­avtale som er minst like god som kommunens barnehager.
• Å stille krav om at alle som yter tjenester som krever godkjenning fra ­kommunen, for eksempel private barnehager, skal ha - eller følge - tariffavtale i gjeldende bransje.
• Å innføre en tilsynsordning på lønns- og arbeidsforhold for private ­leverandører av offentlige tjenester og oppdragstakere.
• Å stille krav om at antall ledd i kontraktskjeden hos oppdragstakere ­begrenses til to ledd, og drive med tilsyn i alle ledd.
• Å stille krav om at oppdragstakeres arbeid utføres av egne, faste ansatte med fagbrev.
• At bedrifter som er med i kommunens anbudsrunder skal ha være omfattet av landsomfattende tariffavtaler, og at det stilles krav om at bedriftene tilbyr lærlingeplasser.
• Krav om minst 10 % lærlinger på kontraktene ved alle anskaffelser.
• Læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere til barne- og ungdoms­arbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Doble antall læreplasser i de andre lærefagene i kommunen.
• Å avvikle kommunes bruk av bemanningsbyråer ved å utvide de ­kommunale vikartjenestene.
• At kommunen tar initiativ til å et samarbeid med fagforeningene for å forhindre bruk av bemanningsbyrå i byggebransjen.
• At kommunen aktivt utfordrer grensene som EØS-avtalen setter i ­kampen mot sosial dumping.

4. Miljø, samferdsel og byutvikling

4.1 Miljø, samferdsel og byutvikling

Rødt ønsker en bærekraftig og solidarisk klima- og miljøpolitikk. Dette ­innebærer at forurenser skal betale, men også at de som har minst skal skånes. Rødt mener at det nødvendige transportbehovet i samfunnet bør reduseres. Både av hensyn til klimatrusselen og luftkvaliteten haster det å få størsteparten av transportarbeidet i Bergen over på bærekraftige og miljøvennlige transportmåter.

Satsing på kollektivtransport må løses over skatteseddelen, ikke gjennom inntekter fra bompenger. Dette for å unngå at finansieringen blir kraftig svekket hvis man oppnår målene om stor reduksjon i biltrafikken. På dager med helsefarlig luft i Bergen støtter Rødt alle tiltak som kan redusere helsefaren, som for eksempel datokjøring eller restriksjoner på cruiseturismen.

Rødt arbeider for:

• Gratis kollektivtransport.
• At det innføres miljøfartsgrense på 40 km/t i mest mulig av bydel ­Bergenhus og mellom Fjøsanger og Danmarksplass.
• At fremtidig bybane mot Bergen nord skal gå i tunnel gjennom Bergen sentrum, ikke over Bryggen.
• At Bybanen i størst mulig grad skal gå i egen trasé.
• At Bybanen skal bli 100% statlig finansiert.
• Et effektivt kollektivtilbud som kan betjene reiser mellom bydelene.
• At større deler av tungtransport og gods overføres til sjø og bane.
• At kollektivsystemet skal tilfredsstille alle krav til universell utforming.
• At de med dårlig råd skal kunne søke om dispensasjon fra rushtidsavgift.
• Utredning av en tunnelløsning som fjerner trafikk fra Danmarksplass.
• Gratisbussen i Bergen sentrum bør gjeninnføres, og eies og drives av kommunen.
• Omfattende utbygging av gang- og sykkelsti der fotgjengere og syklister er adskilt. Vi vil ha et sammenhengende og trygt sykkelveinett. Sykkelveier må prioriteres før bilveier i sentrumskjernen.
• At det bygges sykkeltunnel i Eidsvågstunnelen. Krav om miljø­sertifisering ved kommunale innkjøp og anbud.
• En avklaring av lokalisering av ny godsterminal som ivaretar ­hensyn til klima og miljø, fremtidig befolkningsvekst, et variert bymiljø og ­befolkningens ønsker.
• Å innføre cruisepassasjeravgift i Bergen.
• Å bygge landstrømanlegg for anløp av alle store skip i Bergen havn innen 2025.
• Rydding eller sikring av gamle avfallsdeponi.
• Subsidiering av varmepumper og andre energisparende tiltak.
• At panteordningen ved utskifting av gamle og forurensende vedovner dobles.
• At kommunen går i spissen for utprøving av energi- og klimabesparende tiltak som solfangere og jordvarme.
• Å innføre kommunal ordning for resirkulering av matavfall.
• Å opprettholde og videreutvikle landbruket i Bergen kommune, og ­stanse ødeleggelsen av matjord og jordbruksland i Bergen, samt jobbe for bedret dyrevelferd.
• Å innføre kjøttfri mandag i alle kommunale kantiner, samt ha et næringsmessig fullgodt vegetarisk eller vegansk alternativ til alle måltider.
• Å hindre nydyrking og nedbygging av myr.

4.2 Offentlige rom for alle

Gater, parker, allmenninger og offentlige bygg må utformes etter ­prinsippet om universell utforming, slik at de kan brukes av alle uavhengig av ­funksjonsevne. Friluftsliv skal være for alle. Rødt vil derfor arbeide for en restriktiv strandsone- og byfjellsforvaltning. Rødt arbeider mot forsøk på privatisering og salg av det offentlige rommet gjennom avtaler med ­reklamegiganter.

Rødt arbeider for:

• Å sikre universell utforming i all fremtidig byutvikling.
• Flere tilgjengelige båtplasser for allmennheten.
• Flere sykkelparkeringsplasser i sentrum.
• Tilskudd til å gjøre om parkeringsplasser til sykkelparkering.
• At kommunen gjennomfører en utredning, og lager en plan for hvordan flest mulig gater i Bergenhus bydel kan bli bilfrie.
• At toaletter og busskur ikke blir reklamefinansiert.
• Stopp i utbygging av nye kjøpesentre.
• At alle reguleringsplaner skal avsette areal til parsellhager og koloni­hager.
• At utbygging av skoler, barnehager og annen offentlig infrastruktur skal skje samtidig med utbygging av nye boligfelt.
• Et forbud mot fiendtlig arkitektur, slik som såkalte «uteliggerpigger».
• Kommunen må overta ansvaret for gravplassforvaltning, og det må ­sikres tilgang til livssynsnøytrale lokaler for seremonier og markeringer.

5. Boligpolitikk

Etter at boligsektoren ble markedsstyrt har ingen av partiene på Stortinget gjort noe for å regulere markedet. I dag har vi derfor et boligmarked som verken er i stand til eller har som mål å gi gode og rimelige boliger til alle. Rødt ønsker derfor en storstilt, sosial og kommunal boligbygging i Bergen, slik at kommunale utleieboliger blir et allment velferdstilbud.

Rødt arbeider for:

• Å utvide kriteriene for tildeling av kommunale boliger.
• En storstilt, kommunal utbygging av leieboliger. Vi vil ha en dobling av antallet kommunale utleieboliger, til totalt 7000 boliger, i løpet av de neste 10 årene.
• At kommunen ikke skal tjene penger på utleie, men leie ut til en ­rimelig politisk styrt pris. Et forbud mot å gjøre én boenhet om til flere bo­enheter (hyblifisering). Det skal etableres økonomiske støtteordninger for huseiere som vil slå sammen små boenheter.
• At kommunen benytter seg av forkjøpsretten i nye borettslag, for å ­etablere nye kommunale utleieboliger.
• At kommunen benytter seg av forkjøpsretten ved salg av utleieenheter i sentrum, for å etablere nye kommunale utleieboliger.
• At det jobbes for å få en jevn fordeling av kommunale utleieboliger i bydelene.
• At det åpnes for at kommunale leietakere kan få kjøpe sine boliger når de får tilstrekkelig og stabil inntekt.
• At Bergen kommune setter krav om at 20 % av alle boliger i nye regulerings­planer med mer enn ti boliger skal selges til selvkostpris som lavprisboliger med restriksjoner knyttet til videresalg.
• At kommunen gjenoppretter Bergen tomteselskap som et kommunalt selskap for å fremme sosial boligbygging.
• En dekningsgrad på 30 % studentboliger innen 2025.
• At det legges særlig til rette for flere studentboliger i sentrum og i sentrums­nære strøk.
• At kommunen gir utbyggere gode betingelser mot å stille krav om prisregulering på leiligheter og om en viss andel utleieboliger.
• At det etableres et kommunalt tilbud om midlertidig bolig, til erstatning for dagens private tilbud.
• Å fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten for sekundærboliger og for kommersielle utleiere.
• At det skal være lov å ta et bolighus i bruk dersom det har stått tomt i mer enn seks måneder.
• Å begrense privat utleie som i virkeligheten er næringsvirksomhet, ved å vurdere å innføre strengere regler for utleie etter modell fra Berlin og New York.

6. Helse og sosial

Helse henger sammen med klasse. I Bergen kan vi se på levekårs­undersøkelsen fra 2016 at helseforskjeller følger geografiske og ­økonomiske skiller. Rødt jobber for en kommune der både forebyggende tiltak og ordinære helsetjenester skal være tilgjengelig for kommunens innbyggere på lik linje, uansett sosioøkonomisk stilling, alder, kjønn og bydel.

6.1 Helse og oppvekstsvilkår

Veien til god fysisk og psykisk helse starter med anstendige levekår i oppveksten. Tidlig innsats mot helseutfordringer og tapt barndom fordrer et utstrakt samarbeid mellom helsestasjoner, barnehage og skole.

Rødt arbeider for:

• En systematisk kursing av kommunalt ansatte som kommer i kontakt med barn og unge på tema som vold, overgrep og omsorgssvikt.
• Områdesatsing på barn og unges tilgang til helsefremmende fritids­aktiviteter, sunne nærmiljø og gode lavterskel helsetjenester (f. eks. helsestasjon for ungdom i bydelene).
• Etablering av flere rusmiddelfrie møteplasser og fritidsaktiviteter på ungdommens egne premisser i bydelene.
• At kommunen sikrer gode, varige driftsvilkår for åpne barnehager i ­Bergen.
• Å pålegge institusjonene omfattet av aktivitetskortet for barn og unge å finne ordninger som gjør at de ikke utleverer og dermed stigmatiserer brukerne.

6.2. Sosialtjenesten sin rolle i omfordelingen

NAV kommune har en unik mulighet til å sette i gang prosjekter som ­utjevner ulikhetene mellom de som er i lønnet arbeid og de som står utenfor arbeidslivet. Underleverandører innen sosiale tjenester skal være ideelle eller offentlige, ikke kommersielle velferdsprofitører.

Rødt arbeider for:

• At NAV kommune skal innføre prøvetiltak med IPS- metodikk (arbeid som helsefremmende tiltak) for flere målgrupper.
• At veiledere med brukererfaring ansettes på NAV kommune for å bistå folk i å få rett hjelp, til rett tid.
• Ingen arbeidsplikt for sosialhjelp.
• Å skjerpe krav til ansettelse etter endt VTA (Varig tilrettelagt arbeid).
• Å heve sosialhjelpssatsene opp til de satsene Statens institutt for forbruksforskning anser som nødvendige for å sikre et rimelig livsopphold.
• Å gjeninnføre den såkalte 80-prosentregelen for trygdede.

6.3. Helsepolitisk, ikke moralistisk rusomsorg

Rødt ønsker en ruspolitikk som ikke kriminaliserer og fordømmer rusavhengige, men som flytter fokus over på helsepolitiske tiltak. Rødt støtter kravene om at Bergen kommune må investere betydelig mer i forebyggende arbeid, samt gode lavterskeltiltak for habilitering og differensierte tilbud innen rehabilitering etter behandling.

Rødt arbeider for:

• At åpningstidene i MO-sentrene tilpasses brukergruppene.
• Opprettelse av lavterskel MO-senter i sentrum.
• Differensiert kommunalt ettervern som kompenserer for manglende statlig tilbud til grupper som alkoholavhengige, kvinner eller innvandrere.
• Egne kommunale krisesentertilbud for mennesker i aktiv rus, med krav om kompetanse innen begge fagområder.
• Å gjenopprette og styrke ambulerende brukerstyrte team (ABT) som en del av rehabiliteringstilbudet innenfor rusomsorgen.

6.4 Skjenkepolitikk

Alkoholmisbruk er det største rusproblemet i Bergen. Rødt vil derfor arbeide for en restriktiv skjenke- og alkoholpolitikk i bystyret ved å:

Rødt arbeider for:

• Å gå imot eventuelle utvidelser av skjenketidene.
• At Bergen kommune stiller krav om tariffvilkår ved nye skjenketillatelser.

6.5 Hjemmebaserte tjenester

Noen mennesker er avhengige av tilpassede helsetjenester, enten som ­tjenester i hjemmet eller som tilpassede botjenester. Denne gruppen er ekstra utsatt for ulikheter i tjenestetilbudet og konsekvensene av ­effektivisering av tjenester.

Rødt arbeider for:

• Offentlige alternativer til private leverandører av brukerstyrte assistenter.
• At de som mottar hjelp i hjemmet skal sikres et begrenset antall faste hjelpere.
• At det kommunale ettervernstilbudet til fødende dimensjoneres opp i takt med Helse Vest sin nedbygging av liggetid. Dette tilbudet skal også omfatte foreldre som mister barn i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

7. En verdig alderdom

Ofte snakkes det om «de gamle og syke». Men de aller fleste gamle er ikke først og fremst kjennetegnet av at de er syke. De er mennesker med mye erfaring og livsvisdom og mye å gi, men sykdom og slitasje kan gjøre livsutfoldelsen vanskeligere. Det er viktig å inkludere eldre bedre, slik at også de som er pensjonister føler tilhørighet til resten av samfunnet selv om de ikke lenger er i arbeid.

Vi arbeider for at kommunen skal føre en politikk som sikrer at Bergens pensjonister kan ha et rikt liv, uten ensomhet, og med mulighet og oppmuntring til å utfolde sine evner og erfaringer. Når helseproblemene melder seg, skal alle føle trygghet for god oppfølging.

Rødt arbeider for:

• At hjemmehjelpene gis anledning til også å prate litt med de eldre, før de må videre til neste besøk.
• Å slå sammen hjemmehjelp og hjemmesykepleie til en felles kommunal tjeneste.
• En sammenhengende omsorgstrapp etter hvert som helsen krever større innsats, fra hjemmesykepleie til aldershjem/omsorgsboliger med helseoppfølging og sosialt fellesskap, og med sykehjem som det øverste trinnet.
• At alle som ut fra en helsefaglig vurdering trenger det skal få tilbud om sykehjemsplass.
• Sykehjem for rusmiddelavhengige som fremdeles lever med rus. Det er nødvendig for å sikre eldre rusmiddelavhengige en verdig og medisinsk forsvarlig alderdom.
• At hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sykehjem skal være kommunalt drevet.
• At de som mottar hjelp i hjemmet skal sikres et begrenset antall faste hjelpere.
• At Bergen kommune skal stille krav om honnørpriser for eldre ved tilskudd til kulturformål.
• Å opprette eldreråd i alle bydeler.

8. Økonomisk politikk

Kommunene skal løse svært mange viktige oppgaver og behov. Behovene kommunene skal dekke er i hovedsak bestemt av Stortinget, samtidig som det samme Stortinget bevilger for lite ressurser for å kunne utføre disse oppgavene på en forsvarlig måte. Resultatet av dette er en kronisk under­finansiering av kommunesektoren.

Rødt mener kommunens økonomiske rammer må tilpasses behovene og de oppgavene kommunen skal løse – ikke som i dag, der de økonomiske ­rammene dikterer hvilke behov som kan løses. Et behovsbudsjett vil vise hvor mange barnehageplasser, spesialundervisningstimer og sykehjems­plasser det virkelig er behov for, og hvor stor avstanden mellom behovene og de økonomiske ressursene i virkeligheten er.

Rødt arbeider for:

• At kommunenes økonomi styrkes, og at kommunen får beholde en ­større del av skatteinntektene.
• At kommunens budsjett skal baseres på innbyggernes behov.
• Å starte forsøk med deltakende budsjettering.
• At Bergen kommune – om nødvendig - budsjetterer med underskudd. Dersom de økonomiske rammene fra staten er for små for å dekke ­behovene kommunen etter lov eller Stortingsvedtak er forpliktet til å dekke, må kommunen vedta et budsjett med underskudd for å synliggjøre avstanden mellom befolkningens behov og kommunesektorens rammer.
• At Bergen kommune opprettholder eiendomsskatten, men at systemet endres slik at boliger av normal standard og størrelse betaler lite ­eller ingen eiendomsskatt, og store og verdifulle eiendommer betaler ­tilsvarende mer.
• At Bergen kommune får en mer progressiv eiendomsskatt. Rødt ­ønsker å gjøre eiendomsskatten mer sosial, ved å øke skatten for de som har store eiendommer, herunder å øke skatten på sekundær­boliger. ­Samtidig vil vi arbeide for å øke bunnfradraget, samt å innføre en ­søknadsordning for innbyggere med lav inntekt etter modell fra Moss kommune.
• Unntak fra eiendomsskatt for de som driver med brukthandel (­næringskode 47.79) eller reparasjoner (næringskode 33).
• Ingen privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
• Kutt i direktør- og politikerlønningene i kommunen, og at lønnsveksten for disse står i samsvar med arbeidslivet forøvrig.
• Rødt vil stille krav om at offentlige innkjøp ikke skal gjøres fra selskaper som misbruker skatteparadis. Vi vil gjøre Bergen til en skatteparadisfri sone.

9. Kultur

Kultur gir sosialt felleskap, og kunst er en viktig faktor i samfunnsdebattene. Bergen har mye profesjonell kultur, men det mangler penger til pedagoger, øvingsrom og muligheter for å lære og utøve som amatør.

Rødt mener kjennskap til, og deltagelse i ulike kulturelle aktiviteter styrker demokratiet og folks muligheter til å endre samfunnet. Vi mener det er viktig at kulturen får utfolde seg på sine egne premisser. Kulturlivet i kommunen skal ikke dikteres av kommunale eller statlige planer og strategier, men først og fremst skapes av kulturlivet selv. Like viktig som å sikre de store ­institusjonene grunnfinansiering, er det å ha romslige og rimelige stipendordninger til frittstående kunstnere og kulturarbeidere. Det skal også være rimelige, tilgjengelige kulturtilbud i alle bydeler, både for barn, ungdom, voksne og eldre - enten man ønsker å utøve selv, eller være tilskuer.

9.1 Biblioteker

Rødt arbeider for:

• Å øke antall filialer ved å gjenopprette Laksevåg bibliotek, og ved å ­etablere filialer i bydeler uten bibliotek og gjenopprette bokbusstilbudet.
• At skolebibliotekene skal underlegges Bergen offentlige bibliotek og få styrket sine budsjetter vesentlig.
• At de lokale filialene skal ha rom til arrangementer, og få midler til kafédrift og aktiviteter.
• At filialene skal få midler til å satse på datakurs og språkopplæring.
• At både hovedbilblioteket og filialene skal opprette «tingotek» med bredt utlån av andre ting enn bare bøker, film og musikk – slik som sportsutstyr.

9.2 Kulturskolen og kultur for barn og ungdom

Rødt arbeider for:

• Å øke kulturskolens budsjett slik at tilbudet kan økes, ventetiden ­reduseres til maks ett år, og at tilbudet blir gratis. I første omgang vil vi foreslå at egenandel settes til 1000 kroner i året.
• At kulturskolen får tilstrekkelige budsjettmidler til å låne ut instrumenter og annet nødvendig utstyr gratis.
• Å sikre flere heltidsstillinger/større stillinger innenfor kulturskolen og andre arenaer for barn og kultur.
• Et sterkere samarbeid mellom kulturskolen, SFO og skolene.
• Kommunalt tilskudd til andre kulturaktiviteter for barn (eks. Vestlandske teater sin teaterskole), slik at årspris blir lik som kulturskolen.
• At ungdom selv skal få styre en større del av sin fritid gjennom selvstyrte ungdomshus i alle bydeler. Det skal opprettes fritidsklubber i alle by­deler, og de som fortsatt er i drift skal bevares.
• Gode lokaler for ungdomsorganisasjoner og ungdomsparti med ­mulighet for møter og sosiale arrangementer i Bergen sentrum.

9.3 Tilgjengelig kultur for alle

Rødt arbeider for:

• At alle bydeler skal ha fullverdige kulturhus i tilknytning til bydelssentre med fullverdige scene- og øvingsfasiliteter.
• At KODE skal anses som et statlig museum.
• At DNS skal forbli en statlig institusjon.
• Opprusting og utvidelse av Elvetun.
• Å gjenreise Ekserserhuset.
• At studenter går under kategorien ungdom med rabatter deretter.
• Å øke overføringene til kor, korps og orkester.
• At det skal eksistere graffitivegger i alle bydeler.
• Å gi kommunal støtte til lokale, ideelle kulturentrepenører som satser på lokale kunstnere.
• Å tilrettelegge kulturarrangement for alle aldersgrupper, kjønn, ­legninger, funksjonsnivå og økonomisk situasjon. Jobbe for flere alkoholfrie ­arrangementer for alle.
• Å sikre økonomisk støtte og forutsigbarhet for organisasjoner som jobber med både likestilling og kultur, og at denne støtten speiler ­organisasjonenes faktiske behov, herunder AKKS som eksempel – og reversere bestemmelsen om at det ikke kan søkes aktivitetstilskudd i tillegg til driftsstøtte.

10. Idrett

Idrett gir sosialt felleskap, mestringsfølelse og bedre helse. Det skal være en møteplass for alle, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Men det er likevel altfor dyrt å drive med organisert idrett. Uorganisert aktivitet har dårlige forutsetninger og de store idrettene overskygger ofte de mindre kjente grenene.

Rødt ser på et tilgjengelig idrettstilbud for alle som en viktig rettighet. Vi støtter idrettsbevegelsens innsats for å gi folk en meningsfull fritid og bedre helse. Det er fortsatt store behov for idrettsanlegg i Bergen, og disse aktivitetstilbudene skal være tilgjengelige i alle bydeler, og alle skal ha lik mulighet til å delta - uavhengig av kjønn, økonomi, bosted, alder og funksjonsnivå. Idretten i Bergen må først og fremst styres av idrettsbevegelsen selv. Investeringer og drift må finansieres ut fra de behov som idretten har og slik det prioriteres av Idrettsrådet.

Rødt arbeider for:

• Å opprettholde og utvide de økonomiske støtteordningene til idretten i Bergen.
• At det årlig skal settes av 250 millioner kroner i investeringsmidler til ordinære idrettsanlegg. Nasjonale anlegg må budsjetteres særskilt.
• At det ikke bygges en byarena.
• At kommunen fremdeles skal bygge, eie, drifte og vedlikeholde anleggene med fellesskapets midler, mens idrettslagene skal fylle dem med innhold.
• At kommunen må sikre arealer til idrettsanlegg slik at alle kan utøve idrett i sitt nærmiljø.
• At idrettslag som drifter idrettsanlegg skal få kompensasjon tilsvarende det kommunal drift ville kostet.
• At idrettslag som må leie anlegg må få full kompensasjon for leieutgifter fra kommunen.
• Å tilrettelegge slik at andre idretter enn bare de mest populære ­idrettene er tilgjengelig i alle bydeler, slik som flere ishaller.
• Å etablere en ny ishall tilpasset idrettens behov, fortrinnsvis på Slettebakken eller Kokstad.
• Honnørrabatt på ADO og andre bassenger.
• Kommunal støtte til svømmeopplæring utenfor skolen, slik at det blir et gratis tilbud for alle barn mellom 7 og 16 år.
• Forpliktende samarbeid mellom skoler, SFO og idrettslag.
• FYSAKHUS på Laksevåg, og utvide tilbudet til alle bydeler.
• At vinter-OL og lignende arrangementer ikke avholdes i Bergen.

11. Frigjøring og solidaritet

11.1 Feminisme

Kvinnekamp er klassekamp. I Norge tjener kvinner fortsatt bare 87 % av menns inntekt. Flere kvinner enn menn jobber ufrivillig deltid, og mange kvinner utsettes for voldtekt eller seksuell trakassering, men få av disse blir anmeldt og enda færre fører til domfellelse. Bare 28 % av landets ordførere er kvinner, og kvinnelige representanter i kommunestyrene er på 39 %.

For å ha et reelt demokrati og sosialistisk samfunn, er det helt ­avgjørende at kvinner får økonomisk og arbeidsmessig likestilling, og at kvinner ­oppnår lik representasjon i bestemmende organ. Det er et økende behov for et ­samfunn som tar trakassering og voldtekt på alvor, og som skaper sunne holdninger relatert til kjønn - der bruk og salg av kvinnekropp ikke ­aksepteres.

Rødt arbeider for:

• I samarbeid med fagforeningene, en utredning av hva kommunen kan gjøre for å sikre like lønns- og arbeidsvilkår mellom kvinner og menn.
• Å gjenopprette likestillingsutvalget i Bergen kommune og utvide utvalgets virkeområde til å ha en ombudsfunksjon, samt å gjenopprette Likestillingsprisen under utvalgets arbeidsområder.
• At strippeklubber og andre steder som tjener penger på salg av kvinnekroppen ikke gis skjenkebevilling.
• Et samarbeid med politiet for å håndheve sexkjøploven, samt å styrke etterforskningen rettet mot hallikvirksomhet.
• At politi og rettsvesen tar trakassering- og voldtektssaker på alvor og handler raskt.
• En ny kommunal handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel.
• Å øke bemanningen i Utekontakten, og slik styrke deres arbeid for bl.a. de prostituerte.
• At kommunen klager inn kjønnsdiskriminerende reklame til Forbruker­ombudet.
• At seksualundervisningen i grunnskolen legger særlig vekt på seksuell grensesetting, trakassering og voldtekt.
• Gjennomføring av Sett grenser-kurs på alle ungdoms- og fritidsklubber.
• At helsestasjonene i Bergen skal ha som målsetting at fedre deltar like mye som mødre ved foreldreoppfølging. Dette kan gjøres ved ­målrettede kurs, tidlig invitasjon og inkludering av fedre, og ansettelse av flere menn på helsestasjonen.
• Å styrke krisesenteret for kvinner, herunder et eget tilbud for kvinner i aktiv rus og psykiatri.
• At minst 50 % av bystyrekomiteene skal ha kvinnelig leder, de resterende kvinnelig nestleder.

11.2 Skeivt mangfold

Bergen skal være en god by å leve i for alle, uansett kjønn, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering. På mange måter er Bergen en foregangskommune, vi har handlingsplaner mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), det har vært gjennomført en omfattende undersøkelse om LHBT blant dem som arbeider i Bergen kommune, og byen vår er den eneste i Norge som er utpekt til Rainbow city.

Til tross for framgangen i kampen for rettigheter finnes det fortsatt fordommer mot personer som bryter med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Mange flyktninger kommer fra land der synet på kjønns- og seksualitetsmangfold er annerledes enn i Norge. I flere av landene er homoseksuell aktivitet fortsatt straffbart. Dette kan føre til at de velger å begrense sin kjønnsidentitet i frykt for å bli avslørt og utstøtt, og dette er potensielt et stort helseproblem for alle LHBT-personer. Skole og arbeidsliv er viktige arenaer for å spre informasjon og fagkunnskap, slik at alle kan leve trygt og åpent, uavhengig av kjønn og seksualitet.

Rødt arbeider for:

• Å sikre driftsmidler til Regnbuedagene slik at de kan opprettholdes som en viktig politisk, kulturell og sosial møteplass for LHBT-personer
• At plan for kjønns- og seksualitetsmangfold blir fulgt opp og er synlig.
• Sikring av en fremdeles statlig finansiering av Skeivt arkiv ved ­Universitetet i Bergen
• At Bergen skal frontes som en åpen og inkluderende by, ikke minst ­gjennom sin status som Rainbow City.
• At det opprettes en egen helsestasjon for LHBT-personer i Bergen sentrum.
• Å tilrettelegge for at skeive flyktninger skal være trygge på både mottak og i samfunnet ellers.
• At en betydelig del av seksualundervisningen tar for seg LHBT.
• At kommunen tar initiativ til en holdningsskapende kampanje for LHBT-­rettigheter på både skoler og arbeidsplasser.

11.3 Innvandring og inkludering

Innbyggere med minoritetsbakgrunn er oftere fattige, har dårligere og ­trangere boligere, de er mer utsatt for å havne i arbeidsledighet og ­usikre arbeidsforhold. Rødt arbeider for en rausere og mer inkluderende ­kommune, med bedre ­integrering og styrket rett til bolig og arbeid. ­Rasisme i arbeidslivet er fortsatt et problem for mange, og kunnskap om faglige ­rettigheter er svakere blant innvandrere enn befolkningen ellers.

Den viktigste nøkkelen til integrering er arbeid, og den viktigste språk­opplæringen skjer i arbeid. Rødt vil derfor jobbe for å legge til rette for at innvandrere kommer inn i arbeidslivet, og for at arbeidslivet i større grad blir tilrettelagt for språkopplæring.

Rødt arbeider for:

• At kommunen kompenserer flyktninger for inntektstapet de fikk under den borgelige regjeringen.
• At Bergen kommune i større grad tar i bruk muligheten for et 3-årig introduksjonsprogram, for deltakere som har mangelfull grunnutdanning fra hjemlandet.
• At Bergen kommune ser introduksjonsprogrammet i sammenheng med kvalifiseringsprogrammet, og gjør utdanning mulig også for deltakere i kvalifiseringsprogrammet som har flyktningbakgrunn.
• Rødt arbeider for at tilbudet på Nygård skole videreutvikles med ­utgangspunkt i den faglige kompetansen og erfaringen som dagens ­organisering representerer. Rødt vil arbeide mot å dele opp eller ­redusere tilbudet på Nygård skole.
• Støtte og videreføre forsøksprosjekter som morsmålshjelpere og Jobbsjansen.
• Styrking av språklæring i arbeidslivet, gjennom tilrettelagte arbeids­plasser og opplæringsbedrifter, og ambulerende norsklærere.
• Å få på plass en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering, i tråd med Norsk Folkehjelp Soldaritetsungdoms antirasismeutfordring.

11.4 Internasjonal solidaritet

Bergen har en lang historie som by med omfattende internasjonale ­forbindelser. I århundrer har byen hatt en svært internasjonal befolkning. Det er også på denne bakgrunn en sammenheng mellom det som skjer i verden og det som foregår i Bergen.

Rødt mener at de store spørsmålene i verdenssammenheng også hører hjemme i Bergen bystyre. Rødt vil derfor i kommende bystyreperiode kreve at spørsmål av internasjonal karakter kommer opp i bystyret.

Rødt arbeider for:

• Kommunal boikott av varer fra Israel og fra det okkuperte Vest-Sahara.
• At Bergen kommune inngår en vennskapsbyavtale med en palestinsk by.
• At kommunen oppretter stipend for internasjonale kunstnere eller ­forfattere fra land der ytringsfriheten hindrer deres arbeid.