Mailiss Solheim-Åkerblom: Makt og byutvikling

Takk for at jeg får delta i samtalen og holde innledning for dere om et spennende og viktig tema.

Jeg sitter i Utvalg for miljø- og byutvikling (UMBY). Det er ett av fire bystyreutvalg. Vi behandler alt fra store klimaplaner, til naboklager på utbygging av en bod. Noen saker blir avgjort i utvalget, og i andre saker innstiller vi til bystyret der endelig vedtak skjer. Veldig mange, om ikke alle, sakene vi har innom utvalget, handler på en eller annen måte om byutvikling.

Vi som er faste representanter i UMBY, er folkevalgte og vi er valgt til bystyret. Det er altså folket som har valgt oss, og det betyr at vi har en ombudsrolle i alt vi gjør.

Rødt har gått til valg på å sikre at byen vår er en by for innbyggerne, ikke utbyggerne. Vi mener nemlig at de siste årene har vi gitt altfor mye makt til private aktører som bygger ut etter næringsinteresser – privat profitt – heller enn å spille på lag med mennesker og natur.

KPA2018

Men det er altså ikke sånn at det er helt fritt frem for hvem som helst å bygge hva som helst. Man må noen runder gjennom planprosesser og søknader og vedtak, før man kan sette i gang prosjekter. Vi har noe som heter Kommuneplanens Arealdel (forkortet KPA), som er en overordnet plan for hvordan vi skal utvikle arealene i byen vår. Den gjeldene planen er fra 2018 og kalles derfor KPA2018. Et viktig moment fra denne planen er at vi skal ta vare på blågrønne strukturer. Det vil si natur og vann/hav.

KPA2018 er altså en overordnet plan som sier noe om hvordan ulike areal i byen skal eller ikke skal utvikles. F.eks. sier den noe om hvilke områder vi skal fortette. Det handler stort sett om mer sentrumsnære områder og ikke minst steder som har infrastruktur som buss, skoler osv.

Det er positivt at bystyret vedtok et i praksis forbud mot seksjonering/hyblifisering i KPA2018, men som byrådet skriver i Boligmeldingen (s. 44) har ikke kommunen noe innflytelse på hva som skjer i det private utleiemarkedet, om folk blir stuet sammen i bofellesskap eller leier ut gjennom Airbnb. Dermed har ikke bystyret klart å gjøre noe mer enn å bremse hyblifiseringen som fortsetter å ødelegge mange sentrale byområder. Med politisk vilje kan dette reverseres, men da må kommunen selv bruke virkemidler som premiering av eiere som slår sammen enheter, oppkjøp av leiligheter eller aktivt tilsyn med utleiemarkedet.

Reguleringsplaner

Når man ønsker å realisere et prosjekt, må man få på plass en reguleringsplan. For store prosjekter blir det en områdereguleringsplan. Denne skal i utgangspunktet lages av kommunen, men private aktører kan inviteres med. Dette ser vi eksempel på i Fyllingsdalen og planen som snart kommer på høring for områdene rundt Oasen. Den er utviklet i tett samarbeid med Citycon; en utvikler og forvalter av kjøpesentre.

For mindre områder har man detaljreguleringsplaner, og disse skal i motsetning til forrige, i utgangspunktet utarbeides av private (men kan også utarbeides av det offentlige). Et eksempel på en slik plan kan være utbygging av et lite boligfelt.

Makt i byutviklingen – utbygger og boligspekulanter

Disse ulike planene og prosessene sier fort litt om hvem som skal ha makt over byutviklingen. I utgangspunktet er det politikerne som skal legge de store, viktige føringene for hvordan byen vår skal se ut og utvikle seg. For Rødt er det som nevnt viktig at innbyggeren, ikke utbyggeren, er i fokus når vi lager disse planene. Innbyggeren kan vi se i en litt utvidet forstand, fordi klima og natur står også helt sentralt i våre vurderinger. Men dette fokuset er ikke like viktig for alle partier.

Problemet er at politikerne har overlatt mye av byutviklingen til utbyggere og boligspekulanter. Det kommunen selv forvalter og bestemmer gjennom plan- og bygningsetaten er et komplett uforståelig system for vanlige folk, noe som både fostrer politikerforakt og en stor næring av advokater og rådgivere som står til rådighet for dem som kan betale.

De gangene innbyggere og velforeninger klarer å mobilisere nok til å bli hørt eller til å påvirke den politiske utviklingen, er det ofte snakk om ressurssterke miljøer og områder som mobiliserer for å hindre bygging av sosialboliger eller å få bort rusavhengige fra sitt område. Det er altså også viktig å ha et maktkritisk blikk på folkelig mobilisering i byutviklingsspørsmål.

Mer makt til folket - høringer

En mulighet for folk flest å bli hørt, er gjennom høringer. Større planer, som områdereguleringsplanen for Fyllingsdalen, skal ut på offentlig høring. Her kan innbyggere og organisasjoner si sin mening, og alle innspill blir tatt med til neste runde med behandling. Men vi har jo ingen sikkerhet i at etaten eller politikerne faktisk hører på og er enig i disse innspillene. Det er heller ikke veldig gode rutiner for å synliggjøre høringsrundene eller vise hvordan man kan påvirke. Derfor ønsker f.eks. organisasjoner som Naturvernforbundet flere åpne høringer – altså runder der man kan komme med mer åpne innspill og tidligere i prosessene. Det tror jeg er en god idé.

Noen grupper har mer mulighet til å påvirke enn andre. Vi er faktisk tidvis gode i Bergen på medvirkning for minoriteter og visse målgrupper. Vi har f.eks. kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, et eldreråd og et ungdomsråd. Alle disse kommer med innspill i relevante saker til bystyret og bystyreutvalgene. Det er utrolig nyttig.

Og så kommer vi selvsagt ikke utenom rike eiendomsutviklere. Disse jobber daglig med byutvikling og eiendomsspørsmål. Dette er gjerne personer med mastergrad innenfor arkitektur, ledelse, samfunnsvitenskap, økonomi o.l. Med andre ord; mennesker med høyere utdannelse. Disse får naturligvis stor makt, ofte for stor, i utviklingen av byen vår. Da står vi igjen med en maktfordeling mellom politikere, private selskaper med gjerne høyt utdannede ansatte, og delvis minoritetsgrupper. Det gir ikke en spesielt god speiling av byen vår. Den er langt mer mangfoldig. Vi mangler rett og slett gode måter å inkludere et bredt spekter av byens befolkning i byutviklingen. Noe av problemet ligger i manglende, utadrettet informasjon om at man kan og hvordan man kan påvirke. Men mye skyldes også de private eier- og utbyggerinteressene som setter privat profitt først.

Om man ønsker å representere en større del av kommunens innbyggere, tror jeg det er nødvendig å ha flere åpne høringer som tidligere nevnt, men også at kommunen blir en mer aktiv aktør. Som tomteeier og ved aktiv regulering – også utenfor sentrum.

Litt om Dokken og hva vi ikke må gjenta fra Damsgårdssundet

Dokken-prosjektet er svært spennende og har stort potensiale. Ulike former for medvirkning og påvirkning er prøvd ut. Sist med en Minecraft-konkurranse for barn og unge. Det er en positiv nytenkning, men jeg er likevel redd for at prosjektet skal gå i feil retning.

Rødt ønsket å organisere Dokken utviklingsselskap som et kommunalt foretak, eller gjennom andre former for egenregi. Dette ville gitt mye mer kontroll og mulighet for sosial boligbygging, enn det et AS gjør. Selv om det er et kommunalt AS har vi utfordringer med kravet om økonomisk avkastning. For ikke å snakke om at all erfaring tilsier at Bergen kommune selger seg ut eller ned i kommunale selskaper, slik vi har sett med Bergen tomteselskap AS og Bergen Kino AS. Dette gir mer makt til ønske om privat profitt, mye mindre til byens innbyggere.

Det er allerede urealistisk for mange å eie bolig i eller nært sentrum. Denne trenden må vi unngå at fortsetter på Dokken. Vi trenger ikke en ny bydel med luksusboliger – eller enda verre; en bydel med luksusboliger og et par blokker med sosialboliger.

For øvrig vil jeg peke på de relativt nybygde parkeringshusene i sjøkanten og resten av Marineholmen som eksempel på hvordan pengene rår, og hva vi ikke må tillate på Dokken. Og Småpudden og Solheimsviken skulle være med å løfte Løvstakksiden – noe som ikke lyktes. Rekken av blokker langs Damsgårdssundet ligger med ryggen til det området som skulle løftes og tar alt av havutsikt for mange, mange hus. Og levekårsproblemene på baksiden fortsetter å øke. Det har overhodet ikke virket inn på demografien på skolen der, for med bro over til Møhlenpris ønsker mange å holde på en tett tilknytning til Møhlenpris som et urbant og levende strøk, heller enn et området med levekårsproblemer. Slik vil vi ikke ha det på Dokken!

Avslutningsvis

Nå har jeg snakket mye om ulike planer og hvordan man kan påvirke disse, og pekt på noen utfordringer og mulige løsninger på disse feltene. På ti minutter klarer jeg ikke komme innom alt jeg kanskje gjerne skulle sagt, så avslutningsvis vil jeg bare nevne noen andre, viktige tema vi må være obs på når det gjelder byutvikling:

• Ta vare på allmennhetens tilgjengelige, offentlige rom. Dette inkluderer universell utforming og helst et forbud om fiendtlig arkitektur
• Mindre (eller forby) reklame i offentlig rom. Kjøpepress er noe man ikke burde utsette folk for på offentlig sted
• Fokus på bilfrie gater, torg o.l. lignende i sentrum/sentrumsnært
• Vern av strandsonen
• Flere grønne lunger
• Sykkelvei, gangvei, sykkelparkering o.l.