Vis solidaritet med arbeidskvinnfolk som kjemper for likelønn!

Denne appellen holdt Jeanette Syversen på Likelønnsaksjonen i Bergen 24. oktober 2018.

Foto: Torill J. Frøise

Iblant annet Trondheim, Oslo, Mandal og Bergen er hundrevis av kvinner samlet i likelønnaksjon i dag. Denne aksjonen er inspirert av en tilsvarende aksjon på Island i oktober 2015. Da gikk tusenvis av islandske kvinner fra jobben sin, på det tidspunktet de hadde tjent like mye som en mann tjener en full arbeidsdag. Her i Norge ville det vært klokken 14.58. Beregnet med 37,5 timers uke.  På kvinnedagen 8.mars 2016 vedtok Island en ny lov som gjorde det forbudt for selskaper å betale mindre lønn til kvinner enn til menn.

I Norges grunnlov vedtatt av Eidsvollsmennene står det ikke noe om at det skal være forbudt å betale kvinner lavere lønn enn menn. Kanskje det hadde gjort det hvis kvinnfolk som Katti Anker Møller hadde sittet der. Mye hadde vært annerledes hvis kvinner hadde fått bestemme, men vi kan ikke gråte over spilt melk og det er på tide at vi bestemmer oss for å kreve lik lønn for likt arbeid her og nå!

I 2016 var heltidsansatte kvinners gjennomsnittlige månedslønn 87,5 prosent av menns månedslønn. Dette til tross for at kvinner i Norge har langt høyere utdanningsnivå enn menn.

Kvinnelige ledere tjener fortsatt bare 77 % av det menn tjener i samme posisjon. FagOrganisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen, mener det er vanskelig å ikke kalle dette annet enn kjønnsdiskriminering. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden. Mannlige ledere identifiserer seg med andre mannlige ledere, og ser ikke kvinnelige ledere som jevnbyrdige.

Barnehage og prosessindustri er de to bransjene som utpeker seg i positiv retning. I barnehage kanskje mest fordi det er en kvinnedominert sektor hvor også størsteparten av lederne er kvinner selv. Mens i prosessindustrien har det med organisasjonsgrad og partssamarbeid å gjøre. Likelønn er altså et hyppigere tema hvor arbeidslivet er godt regulert, og kvinner er sterkt representert.

Men dessverre er ikke dette tilfelle i de sektorene som er kvinnedominerte, som f.eks kommunal sektor. Generelt sett ser vi at kvinner taper på arbeidsmarkedet.  De kvinnedominerte yrkene har lavere status og lønnes veldig mye lavere enn "typiske mannsyrker" med like lang utdanning. Kvinner har ikke bare lavere lønn, men også hardere arbeidsforhold, jobber oftere deltid og er helt klart taperne etter at pensjonsreformen nå blir et faktum. Dagens næringsliv skrev i går at “Nordmenn kan vente seg under halvparten av lønn i pensjon” ifølge en ny rapport. Dette er veldig dårlige nyheter for de kvinnene som ikke har en 100-lapp til overs for å spare til privat pensjon.

Rødt foreslo nylig  at stortinget skulle vedta en egen likelønnspott utenfor rammen i tariffoppgjøret for å heve kvinners lønn og for å utjevne lønnsulikhetene. Rødt jobber også for lovfestet rett til heltid, og seks timers normalarbeidsdag. Ikke minst trenger vi et regjeringsskifte, med en tydelig og styrket venstreside, som støtter kampen for en solidarisk pensjonsreform, som ikke tillater en klassedelt alderdom.

Likelønnsaksjonen er en enormt viktig markering, fordi det handler om at arbeidskvinnfolk kommer sammen om helt konkrete krav som kan bidra til å utjevne en urett som gjør mange av oss ufrie, og avhengige av mannens inntekt og velvilje. Rødt sitt forslag om likelønnspott fikk desverre bare støtte fra SV denne gang, men vi gir oss ikke av den grunn. Kanskje klarer vi å samle nok kvinner i en massiv streikeaksjon, slik våre søstre klarte på Island, hvis vi jobber bestemt for målet, og samarbeider på tvers av fagforeninger og partier med røtter i fagbevegelsen. Jeg håper at FO og Fagforbundet kjenner seg inspirert til å kjøre på for en reell likelønns aksjon som oppfordrer kvinnfolk til å legge ned arbeidet i protest til at forslaget om likelønnspott ikke fikk flertall på stortinget!

Sammen skal vi reise debatten og hver og en av oss må insistere på at tiden er overmoden for at LO og andre hovedorganisasjoner, gjør seg klare til vise sympatiaksjoner hvis en likelønns aksjon ikke lar seg gjennomføre  i f.eks offentlig sektor pga av fare for liv og helse. Da håper jeg at arbeidsfolkene i blant annet prosessindustrien kjenner sin besøkelsestid og viser solidaritet med arbeidskvinnfolk som kjemper for likelønn!