Kvinnehistorisk natt

Sigrid Undset (1882 - 1949)
Forfatteren Sigrid Undset er nok mest kjent for sin strålende trilogi om Kristin Lavransdatter. Disse tre bøkene var sterkt bidragsytende til at Undset mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «for sine mektige beskrivelser av livet i Norden under middelalderen».

Undset var imidlertid mer enn bare Kristin Lavransdatter. Hun debuterte som forfatter i 1907 med Fru Marta Oulie, en roman som skapte bølger da den omhandler en gift kvinne som har vært utro mot mannen sin. Senere kom Jenny (1911), der en ung kvinnes ønske om selvstendighet og frihet møter sterk motstand fra samfunnet og mennene rundt henne.

Sigrid Undset var sterkt samfunnsengasjert, og brukte stemmen sin til å stå opp for de svake i samfunnet. Da Hamsun i 1915 argumenterte for å henge en kvinne som var anklaget for å ha drept barnet sitt, gikk Undset ut mot ham og krevde at man måtte sette seg inn i kvinnens omstendigheter og livssituasjon før man dømte henne. Hun var tidlig ute å kritisere fascismen og Hitler, og måtte også flykte fra Norge til USA da Norge ble okkupert. Sin tid i USA brukte hun til utrettelig føre jødenes og Norges sak, og hun skal ha hjulpet mange jøder med både penger og kontakter for å flykte fra nazistene.

God litteratur setter ord på virkeligheten, slik at vi forstår både den og hverandre bedre. Få norske forfattere har gjort dette slik som Sigrid gjorde. Som forfatter var Sigrid Undset opptatt av å skildre ekte mennesker og livet «slik det er». Hennes medmenneskelighet og empati kommer tydelig frem i romanene hennes, som aldri moraliserer, men heller skildrer menneskene som sterke, varme, feige, svake og fulle av motsetninger – akkurat slik menneskene er. Romanene hennes er både historiske og samtidige – men de er alle TIDLØSE, da de fanger noe universelt og evig i sine forsøk på å forstå hvordan vi er.

Johanne Reutz (1896 – 1989)

Johanne Reutz var en bergensk økonom, kvinnesaksforkjemper og fagforeningsdame. Allerede i 1932 foreslo hun sekstimersdag som en del av Arbeiderpartiets kriseplan, og protesterte siden mot LO og Arbeiderpartiets vedtak om å begrense gifte kvinners rett til lønnet arbeid.

Ida Blom (1931 - 2016)

Ida Blom var Norges første professor i kvinnehistorie og har vært helt sentral i kampen for å gi kvinner en stemme i historiefaget. I 1985 åpnet Universitetet i Bergen Europas aller første humanistiske kvinneforskningssenter. Ida Blom var styreleder, og har som sådan ikke bare preget historiefaget med sitt viktige arbeid for å løfte fram kvinner, men flere humanistiske og samfunnsfaglige forskningsfelt. Det er mye som kan sies om Ida Blom og hennes viktige bidrag, og det er vanskelig å skulle klare å oppsummere et langt og aktivt liv i en kort tekst. Vi anbefaler alle å oppsøke Ida Bloms arbeid. Spesielt engasjert var hun i kvinners kontroll over egen reproduksjon, og dette ble til slutt hennes hovedforskningsfelt. Dette er viktig forskning som forteller noe om hvordan samfunnet har blitt i dag, men som også forteller historier om livene til kvinner som tidligere ikke har hatt en stemme.

Ingrid Bjerkås (1901 - 1980)

Ingrid Bjerkås var den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Det var kontroversielt og skapte naturlig nok stor debatt. Mange var motstandere av kvinnelige prester, og de som kjempet for kvinnelige prester ønsket helst at det skulle være noen andre enn Bjerkås som ble første kvinne til å bli ordinert. Men der det manglet støtte fra kirkelige krester, der sanket hun støtte hos kvinnebevegelsen. Bjerkås ble cand.theol i 1958, men fullførte ikke praktisk-teologisk eksamen før i 1960. Året etter ble hun ordinert som landets første kvinnelige prest og gikk inn i stillingen som sogneprest i Senja samme år.

Det er også verdt å merke seg at Ingrid Bjerkås under krigen var aktiv i motstandsbevegelsen. Hun ble arrestert for sin vikrsomhet og satt fengslet fra 1943 og krigen ut. Bjerkås har senere sagt at hennes motstandsarbeid under krigen var en stor motivasjon i prosessen frem til å bli prest.