Kandidatintervju: Mona Khateeb

Alder:

44

Du kommer fra Åsane?

Ja, jeg bor på Årstad nå, men jeg er fra Flaktveit og har bodd i Åsane mesteparten av mitt liv. Jeg er veldig glad i Åsane, og stolt over å komme derfra!

Da jeg var ung var det mye i negative skriverier i media om Flaktveit, det var mange utfordringer der knyttet til ungdom og fritid. Vi hadde for eksempel ikke egen ungdomsskole eller idrettslag. Flere foreldre var derfor med å stifte noe som het «Flaktveit vi bryr oss». En organisasjon som arbeidet for ungdomsskole, for idrettslag og fritidstilbud. Etter hvert fikk Flaktveit ungdomsskole og eget idrettslag. Det viser at det er mulig å endre ting, og hva vi kan få til når vi bryr oss og jobber sammen.

Det er veldig annerledes på Flaktveit nå enn den gangen jeg vokste opp. I dag finnes det ungdomsskole og idrettslag. Selv om jeg selv alltid synes at det var et fint sted å vokse opp. Jeg kjente meg ikke igjen i medias beskrivelser den gangen.

Du hadde en historie om skolegangen?

Siden vi ikke hadde ungdomsskole, skulle jeg bli sendt på skole i Eidsvåg, som ligger langt borte. For oss var det en veldig stor kontrast.

På Flaktveit fantes det en eneste enebolig, den gamle gården der, ellers var det rekkehus og blokker. I Eidsvåg bodde nesten alle i enebolig, i arkitekttegnede hjem med kunst og arvemøbler. Det var tydelige sosiale og økonomiske forskjeller mellom oss.

Men da vi skulle bli sendt til Eidsvåg, la foreldrene der ned protest. De ville ikke at barna skulle gå i samme klasse som oss. Derfor ble det opprettet egne Flaktveit-klasser i Eidsvåg. Jeg skjønte umiddelbart at dette var galt.

Hva driver du med til daglig?

Jeg er integreringskonsulent i Bergen kommune, der jeg jobber med bosetting av flyktninger i kommunen. Byrådet har forøvrig sagt at bosetting av flyktninger inngår i de tre store B’ene som de hadde særlig fokus på nå: Bybane, budsjett og bosetting.

Hvis du kommer i bystyret, hvordan vil du bidra til bedre integrasjon?

Jeg har jobbet veldig lenge med flyktninger, jeg er selv halvt norsk og halvt palestinsk. Jeg har også mange venner og bekjente som selv har kommet her som flyktninger eller migranter.

Jeg ser at det er vanskelig med integrering, og at det å komme seg ut i arbeidslivet er vanskelig. Det er også vanskelig å få venner og nettverk.

Det finnes tiltak for å få folk ut i arbeid, men mange av disse leder til lavtlønnede jobber. Nå er det for eksempel behov for f.eks. helsefagarbeidere og renholdsarbeidere og få nordmenn velger disse yrkene, men det er der det legges innsats når det gjelder kvalifisering for flyktninger. Det er bra at flyktningene får mulighet til å jobbe, men de havner ofte i yrker som er lavtlønnsyrker, og yrker det er vanskelig å få fast ansettelse. Dermed blir tilknytningen til arbeidslivet svak. Jeg er redd at dette er med på å skape en ny underklasse.

Mulighetene for å lære norsk er dessuten ikke gode nok. Mange flyktninger har vært her over tid, men lever fortsatt på siden av samfunnet, fordi de ikke kan språket.

Hva er du aller best til?

Jeg tror jeg er god til å lytte til folk. Jeg er sosialarbeider, så det er en del av min profesjon. Politikere må bli flinkere til å snakke med folk og høre på folk. Torstein Dahle sitt tips når det gjelder utredning av politiske saker er å snakke med de folkene som blir berørt. Ofte brukes såkalte eksperter til utredninger, men det er viktig å snakke både med de som jobber innenfor et felt og de som blir berørt av selve beslutningen om en ønsker et helhetlig bilde. Det kan vi alle bli flinkere til, selv i Rødt.

Har du tidligere erfaring med lokalpolitikk?

Nei. Men jeg har vært aktiv i Palestinakomiteen og vært tillitsvalgt i mange år.

Hvorfor stiller du til valg for Rødt?

Fordi Rødt har best politikk for å møte utfordringene som vi står overfor som samfunn. Solidaritet og rettferdighet er de viktigste sakene for meg, der er Rødt best.

Hva er dine hjertesaker?

Vi må ha et samfunn der alle blir møtt med respekt og rettferdighet, uansett hvem de er. Sosial og økonomisk urettferdighet er nok de viktigste sakene for meg.

Har du noen tiltak mot forskjeller?

Det må gis høyere lønninger og ytelser som folk kan leve av. Jeg kjenner folk som jobber 100 % som renholdere i Bergen kommune, og som likevel ikke har nok penger til å få det til å gå rundt i hverdagen. Dette kan kommunen gjøre noe med.

Det samme gjelder de kommunale boligene, det finnes folk som betaler kr. 20.000 i husleie til kommunen. Dette kan kommunen gjøre noe med. Vi trenger en mer sosial boligpolitikk.

Hva er sosialisme for deg?

Det handler om solidaritet, en rettferdig fordeling av goder. At arbeid verdsettes likt. Enten en har en jobb som renholder eller innen finans, bør en ha en lønn som en kan leve av.

Hva mener du er det viktigste Rødt har fått gjennomslag for i denne bystyreperioden?

Prøveprosjekt med økt bemanning i barnehagene, prøveprosjekt med seks timers arbeidsdag.

Hvis vi hadde hatt én stemme til i bystyret, så ville vi også ha fått gjennomslag for forslaget vårt om å arbeide for en vennskapsby i Palestina. Det kunne kanskje ha satt i gang noe og vært et signal. Det er derfor viktig at vi får inn flere representanter denne gang.

Hvordan kan vi sikre at ansatte i Bergen kommune tør å varsle og si fra om forhold på jobb?

Det virker som om det å varsle har en veldig høy pris i dag. Jeg tror at mange vegrer seg for å varsle om viktige ting. Det er viktig å ha ordninger som gjør at det er mulig å varsle uten at en risikerer å bli stående alene. Det at folk ikke vegrer seg for å varsle er viktig, for de som jobber i kommunen er ofte de som kjenner til de kritikkverdige forholdene.

Hva vil Rødt gjøre for å løfte og styrke kulturlivet i Bergen?

Det er viktig med et kulturtilbud for alle, som ikke er avhengig av personlig økonomi. Kultur er kjempeviktig, det har mange funksjoner utover bare fornøyelse. Det kan være en måte å sette ting på dagsordenen, utveksle tanker og ideer. Alle bør ha mulighet til å oppleve kultur.

Kva er ditt favorittsted i Bergen?

Jeg er veldig glad i byen min! Jeg er veldig glad i Løvstakken.

Kva er din viktigste sak for å få ned ulikskapen i Bergen

Vel, boligpolitikken er svært viktig.

Jeg tror at tiltak som aktivitetskort og lignende ofte er mest med på å skjule fattigdommen og ulikhetene. Selv om det finnes slike støtteordninger og det er bra, endrer det ikke familienes økonomiske situasjon og foreldrene til barna er fortsatt fattige. Slike tiltak endrer ikke på de sosiale og økonomiske forskjellene, men kan være med å tilsløre disse.

Hva mener du er det viktigste tiltaket for at alle i Bergen skal ha gode helsetjenester?

Det er viktig med helsestasjoner i alle bydeler, det er bra at byrådet går tilbake på sentraliseringen noen steder. Fastlegeordningen må styrkes, det er helt krise at vi bor i en by der en ikke får fastlege. Vi jobber med bosetting av flyktninger, nå bosetter vi mange fordi det pågår en krig i Ukraina. Jeg føler meg ganske dum når jeg skal bosette folk, og er nødt til å si: «Du har rett på en fastlege her i Norge, men her i Bergen har vi har ikke ledige fastleger nå».

Har du noe annet på hjertet?

Jeg var på et dialogmøte forrige mandag i regi av STL. Bergen vil gjerne presenteres som en mangfoldsby. Ord som mangfold blir ofte brukt som honnørord uten at innholdet er avklart, for hva betyr det egentlig å være en mangfoldsby?

Hvis vi mener at byen er for alle, så må vi vise det også politisk. En stor del av innbyggerne i Bergen sokner for eksempel til Bergen Moske. Det er en viktig møteplass for mange av byens innbyggere. De har også vært en viktig støttespiller for kommunen under pandemien, for å nå ut med informasjon og forebyggende arbeid. De bidrar også i arbeid mot radikalisering, mot utenforskap og foreldreveiledning. Bergen Moské har per i dag for lite plass og lokalene er dårlig egnet med tanke på inneklima og standard. De har i flere år jobbet med å få tillatelse til å endre lokalene eller bygge ny moske. De har penger selv, men det har vært utfordrende å finne et sted eller tomt godkjent for bruk. Jeg tenker at kommunen her kunne vært mer på tilbudssiden og bistått dem i arbeidet med lokaler. Det samme gjelder en rekke mindre tro- og livssynssamfunn i Bergen, de mangler lokaler og møteplasser. Kommunen kunne i stedet for å gi penger til å bygge en kirke i Sædalen, heller prioritert å bygge eller leie livssynsnøytrale lokaler, som flere kunne bruke uavhengig av tro- og livssyn. Bergen presenterer seg som en mangfoldsby, men hvis vi mener at byen er for alle, så må vi vise det og det bør gjenspeiles i politikk og bybildet.

Det er også forunderlig for meg at kommunen har gått med på å selge boligene i Lotheveien som var planlagt som familieboliger, når vi trenger flere kommunale boliger. På den ene siden har vi nå et prosjekt der kommunen går ut for å anskaffe boliger privat til kommunalt utleie til flyktninger, samtidig som en vedtar å selge de boligene vi allerede har. Det er bare veldig vanskelig å forstå, og det må være dårlig økonomisk styring.