Kampen mot Forskjells-Bergen må være driveren i den videre samfunnsplanleggingen

Det var ingen overraskelse at byrådets forslag lå langt fra det vi i Rødt mener er riktig vei å ta byen vår i. Det var likevel en smule overraskende hvor dårlige og urettferdige flere av deres punkter var.

Vi nøyer oss med å kommentere tre av de mest problematiske påstandene deres. For det første skriver byrådet at de mener at “økt rettighetsfesting”, f.eks. retten til Brukerstyrt personlig assistent (BPA), er et problem.

Med litt godvilje kan vi forstå at det byrådet mener, er at staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver, uten å overføre mer penger. Og det er vi i Rødt helt enig i: det er nemlig ingen poeng med fattige kommuner i en rik stat.

Men vi kan aldri akseptere at noen prøver å si at rettigheter er et problem.

Videre skriver byrådet at det er et voksende utenforskap i samfunnet. Men byrådet nevner ikke med et eneste ord at svak økonomi og fattigdom er en sentral årsak til utenforskap i både byen vår og samfunnet forøvrig. Skal vi ta utenforskap på alvor, da må vi anerkjenne at økonomiske forskjeller er en hovedfiende når vi snakker om å falle utenfor. Der byrådet lett hopper bukk over denne problemstillingen, mener vi i Rødt at kampen mot de økende, økonomiske forskjellene må være selve ryggraden i samfunnsutviklingen.

Samtidig som vi står midt i en forskjellskrise, står vi også i natur- og klimakrisene. Byrådet vil satse på klimatilpasning - som i og for seg er riktig.

Men de skriver ingenting om hvordan vi skal kutte utslipp og hindre nedbygging av mer natur. Jo mer ansvar vi tar i dag, og jo bedre tiltak vi får til, jo mindre behov er det for klimatilpasning i fremtiden. Vi kan ikke bare sitte og vente til de verste konsekvensene av disse krisene banker på døren, vi må ta ansvar for klimakutt og å bevare natur allerede i dag.

Istedenfor å stemme for alle disse usosiale og dårlige punktene fra byrådet, fremmet vi istedenfor våre egne forslag til hvilke visjoner vi mener bør ligge til grunn for den videre samfunnsplanleggingen for Bergen kommune:

1. Kamp mot Forskjells-Bergen

Forskjeller i makt, rikdom, muligheter og frihet fører til klasseskiller. I en tid der stadig flere må velge mellom mat på bordet eller varme i huset, og de på toppen for lengst har stukket fra vanlige folk lønnsmessig, er det nødvendig å snu trenden. Klasseskillene i byen gjenspeiles i både økonomiske og sosiale forskjeller, samtidig som det fører til forskjeller også når det gjelder helse, livskvalitet og forventet levealder.

Der fattigdom tidligere ble behandlet som et strukturelt økonomisk problem, og et offentlig anliggende, har det over tid blitt stadig mer individualisert og privatisert. Oppgaver som tilhører det offentlige, har i økende grad blitt lagt til frivillighet og sivilsamfunn. I Bergen skal vi slutte å snakke om fattigdom som individuelle problemer, og begynne å snakke om det som vårt felles problem. Det er ingen skam å være fattig, men det er vår felles skam at fattigdommen øker. Det er derfor vår felles oppgave å kjempe mot fattigdom.

Bergen kommunes mål skal være en mer rettferdig, solidarisk og bærekraftig by, hvor vanlige folk kan leve gode liv og selv får ta del i beslutninger som angår dem. Bergen skal være en by der alle innbyggerne er like viktige og like godt ivaretatt. I byen vår skal alle kunne leve sine liv i frihet, og møtes med respekt for sin person og sine livsvalg. I et samfunn som er bygget på kapitalen og kapitaleiernes premisser er det aldri likhet. Derfor er det viktig å ta vare på interessene til dem som har dårligst økonomi, dårligst innflytelse og dårligst beskyttelse i Bergen.

2. En by for innbyggere, ikke utbyggere

Ingen skal være bostedsløs i Bergen kommune. Bergen kommune ønsker en storstilt, sosial boligpolitikk og en helhetlig byplanlegging i kommunen. Det Bergen trenger er boliger folk flest har råd til å bo i, ikke spekulasjonsobjekter eller luksusboliger. En markedsstyrt boligsektor vil alltid jakte mest mulig profitt. Derfor trengs det politisk vilje til å ta tilbake kontrollen over en boligsektor som har løpt løpsk. For å få dette til trenger Bergen en langsiktig plan for en reell, sosial boligpolitikk som setter innbyggerne og ikke utbyggerne i sentrum.

Bergen har flest bostedløse per innbygger blant de norske byene. Derfor er det viktig å prioritere de akutte behovene for en god og trygg bolig for alle, og det gjelder særlig hjemløse og studenter. For å gjennomføre en effektiv utbygging av helt nødvendige boliger, kreves en åpen og god prosess sammen med lokalmiljøene. Bergen kommune tar avstand fra stigmatiseringen av rusavhengige og bostedsløse som ofte kommer til syne ved lokaliseringen av sosiale boliger.

En god byutvikling med en boligpolitikk som spiller på lag med innbyggerne, ikke utbyggerne, må gjelde hele byen. Bergen ønsker boligbygging i alle bydelene, der vi samtidig sikrer sosial infrastruktur, gode aktivitets- og fritidstilbud, offentlige helsetjenester og grønn mobilitet.

Bergen er en studentby. Skal Bergen være verdens beste by å være student i, må vi satse på en storstilt utbygging av nye studentboliger.

3. En mer demokratisk og inkluderende by

Bergen skal være en god by å bo i for alle, uavhengig av kjønn, alder, hudfarge, funksjonsnivå, seksuell legning og religion. Det betyr at all samfunnsplanlegging og -utvikling må sikre mangfold og inkludering og gode medvirkningsprosesser.

Bergen skal bli en mer demokratisk by, med mer folkestyre, mer innsyn og mer deltakelse. Derfor skal Bergen kommune jobbe for at de som påvirkes av politikken som vedtas, selv er med å påvirke og utforme politikken. Når Bergen har byparlamentarisme som styringsform uten bydelsutvalg, gjør dette byen til landets mest topptunge, der beslutningstakerne er svært langt unna folk flest som påvirkes av de politiske avgjørelsene.

En utvidelse av folkestyret i kommunen forutsetter å avvikle byparlamentarismen, fordi dagens parlamentariske styre er langt mindre demokratisk enn den tradisjonelle formannskapsmodellen. I en stor by som Bergen er det også nødvendig å desentralisere beslutningsprosessene, med både bydelsstyrer og deltakende budsjettering. Mer demokrati og folkestyre betyr også kamp mot overnasjonal styring. Bergen kommune kan og bør si nei til udemokratiske direktiver og anbud fra EU.

Demokrati handler også om god representasjon, å verne om ytringsfriheten og sikre at alle kan delta i det offentlige ordskifte uten redsel for trakassering, hatprat eller trusler. Bergen kommune skal derfor jobbe for god representasjon for kvinner og minoriteter i bestemmende organer. I en tid med polarisering og desinformasjonskampanjer skal kommunen legge til rette for et debattklima der alle kan bruke sin ytringsfrihet og påvirke.

Kunsten er ofte ytringsfrihetens førstelinje. Uten kunsten blir ytringsrommet smalere. Et fritt og levende kulturliv er derfor avgjørende for at Bergen skal være en mangfoldig, inkluderende og åpen by.

Språk er både makt og en potensiell barriere for deltakelse i samfunnet. Et inkluderende språk, tilrettelegging for begge målformer og utfoldelse på eget morsmål er derfor viktig. Bergen skal fortsatt satse på og synliggjøre nynorskens plass i samfunnet.

4. Levende bydeler og tjenester der folk bor

En god by defineres av levende og mangfoldige bydeler, med gode bomiljøer og tilgang til tjenester nær der folk bor. I Bergen kommune skal helse- og omsorgstjenester være gratis og tilgjengelige for alle. Sentraliseringen av tjenester i byområder skal reverseres og tilbakeføres til den enkelte bydel. Dette er avgjørende for å sikre levende bydeler og lokalsamfunn, og samtidig redusere avhengigheten av bilen. Skal vi bygge bydeler for hele livsløpet, må kultur, idrett og et bredt aktivitetstilbud også sikres i alle bydeler.

I Bergen kommune skal fellesskapets penger gå til vår felles velferd, ikke til velferdsprofitørers private profitt. Bergen kommune ønsker derfor ikke å sette sykehjem ut på anbud, og tjenesteproduksjonen skal primært skje i offentlig regi, med eventuelle supplement fra ideelle aktører.

5. En by for barn og unge

Bergen skal være en god by å bo i for alle. Skolene og barnehagene våre skal bidra til en god start på livet, sikre et trygt fellesskap og gi mestringsfølelse. Både barnehage og skole skal være for barn og unge, ikke for privat profitt. Derfor skal Bergen kommune jobbe for at offentlige og eventuelt ideelle aktører dekker behovet for skoler og barnehager.

Alle har lik rett til utdanning. Samtidig vet vi at skolen i dag er en arena som reproduserer forskjeller. Derfor må Bergen kommune øke fokuset på at skolen i større grad bidrar til utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet. En forutsetning for at skoler og barnehager gir en god start på livet og læringen, er at det er nok ansatte og nok kompetanse på jobb.

Barnevernet har ansvar for å beskytte og ivareta de mest sårbare barna. I dag er det for mange barn og familier som ikke får hjelpen de har behov for. Familier med utfordringer må få mer hjelp, og de mest utsatte barna og ungdommene må få det tilbudet de trenger.

I en tid med økende utenforskap og psykisk uhelse blant barn og unge, er det avgjørende å satse på forebyggende tiltak og god og tilgjengelig behandling. Vi må ha gode, trygge møteplasser slik som ungdomsklubber, og vi må sikre et bredt og inkluderende tilbud av idrett og andre aktiviteter i alle bydeler. Det er viktig at kommunen bygger opp om det verdifulle arbeidet som gjøres av frivillige, spesielt innenfor barne- og ungdomskultur og idrett. Kommunen må sikre lokaler og idrettsanlegg som lar denne aktiviteten blomstre, og sørge for økonomisk støtte til langsiktig drift av gode tilbud til barn og unge.

6. Rettferdig miljøpolitikk

Evig vekst på en klode med begrensede ressurser er ikke mulig. Skal vi klare å hindre de verste konsekvensene av klima- og naturkrisene verden står i, må vi snarest mulig ta et oppgjør med kapitalismens veksttvang. Dette må gjenspeiles i hele kommunens virksomhet og samfunnsplanlegging.

For å nå nødvendige klimamål og hindre videre bit-for-bit-nedbygging av naturen, må Bergen bli et nullutslippssamfunn og arbeide etter et prinsipp om arealpositivitet.

Ikke alle sitter i samme båt når det kommer til miljøavtrykk. De rike, både globalt og innad i Norge, har langt høyere klimagassutslipp og miljøpåvirkning enn folk med vanlig og dårlig råd. Derfor må miljøpolitikken være rettferdig, slik at de fattige slipper å betale for de rikes utslippsfest.

En fremtidsrettet, grønn storby satser på sykkel, gange og kollektivtransport, tar et oppgjør med cruiseturismen som er en klimaversting, kutter klimagassutslipp på en rettferdig måte, satser på energieffektivisering og tar vare på natur.

7. En kommune på arbeidernes side

Bergen kommune er en stor arbeidsplass. Arbeidslivspolitikken i kommunen betyr mye for mange av byens innbyggere, og har stor signaleffekt. En god arbeidslivspolitikk må bygges på erfaringene til arbeiderne og deres organisasjoner.

Kampen mot sosial dumping er en forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke, arbeidstakeres rettigheter og dagens velferdsstat. Bergen kommune skal ha nulltoleranse for sosial dumping i alle virksomheter som er leverandører for Bergen kommune, og skal bruke alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe utnytting av arbeidere, også i privat sektor for øvrig.

Kommunen må, som arbeidsgiver, gå foran som et godt eksempel. Med den nye offentlige tjenestepensjonen blir en hardt straffet for å ta ut pensjonen tidlig. Dette går særlig ut over de som har de tyngste jobbene i kommunen. Bergen bør gå foran, og la disse være de første som får en 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Bergen kommune skal ha 6-timers normalarbeidsdag for alle som mål.

Arbeidsinkluderingstiltak som arbeidstrening på kommunale arbeidsplasser må ha tydeligere formål. Der formålet er arbeid, må det være tydelig hvilke jobbmuligheter som finnes og hvordan man kan søke på dem. Alle som har hatt arbeidstrening i kommunen, og som oppfyller aktuelle kvalifiseringskrav, bør få tilbud om å søke jobb i en relevant vikarpool der det finnes.

8. Bergen – Universitets- og forskningsbyen

Bergen særpreges av en usedvanlig stor konsentrasjon av universitets-, forsknings- og studiemiljøer. Kommunen må utvikle en planmessig tilnærming til disse miljøene, med sikte på å styrke deres rolle i samfunnsutviklingen av Bergen som ledende norsk og internasjonal kompetanseleverandør. Disse miljøene inkluderer i dag bl.a.:

Universitetet i Bergen (4200 ansatte, 21000 studenter), Norges Handelshøyskole (500 ansatte, 3700 studenter), Høgskulen på Vestlandet (i Bergen 1200 årsverk, 10400 studenter), Haukeland Universitetssjukehus (14000 ansatte), Havforskningsinstituttet (1060 ansatte), NORCE (om lag 500 ansatte i Bergen), Nansensenteret (70 ansatte), Bjerknessenteret (medarbeiderne er ansatt ved forannevnte institusjoner) med mer.

9. Internasjonal solidaritet

Bergen har en lang historie som handelsby, med omfattende internasjonale forbindelser. I århundrer har byen hatt en svært internasjonal befolkning. Det er også på denne bakgrunn en sammenheng mellom det som skjer i verden og det som foregår i Bergen. Derfor hører de store spørsmålene i verdenssammenheng også hjemme i Bergen.

Bergen skal være en frihavn for alle som rømmer fra undertrykkelse og krig. Bergen skal ta internasjonalt ansvar gjennom solidaritet og en solidarisk flyktningpolitikk. Bergen har råd, rom og plikt til å ta imot mennesker på flukt og til å sørge for at de av oss som har flerkulturell bakgrunn får delta i samfunnet på like fot.

Bergen er en menneskerettighetsby og skal ta ansvar og vise solidaritet mot uretten som finnes i verden. Vi har plikt til å reagere når vi ser krigsforbrytelser og folkemord.