Ikke rik nok? Glem kjærligheten!

I høringen «Tilknytningskrav for familieinnvandring» publisert 3.april, forslår Høyre og Frp å tvinge ikke-vestlige mennesker til å DNA-teste seg for å bli gjenforent med sin familie.

Forslaget føyer seg inn rekken av strenge og urettferdige metoder regjeringen har innført for å stoppe innvandringen. I fjor ble inntektskravet for å få innvilget familiegjenforening økt fra 252 000 til 305 000 kr. Hvis noen mot formodning forelsker seg i et menneske utenfor Europa, gifter seg med vedkommende, eller allerede er gift og har kommet alene til Norge som flyktning, skal det ikke være enkelt å gjenforenes med sin kjære. Eller med sine barn for den saks skyld. Er du ikke rik nok, kan du glemme kjærligheten.

Denne gangen drives forslagene frem av mistenkeliggjøring: Er det egentlig dine barn? Dine slektninger?

Vikarierende innvandringsminister Per Sandberg (Frp) har sine tvil. Han mener at det i dag foregår en utbredt «asyljuks» som nå skal avsløres ved hjelp av DNA-tester. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil neppe foreslå det samme for norske borgere. For hvem kan vel egentlig være sikker på sine biologiske forbindelser? I et samfunn med nye familiestrukturer og ulike levemåter burde biologi heller ikke spille noen avgjørende rolle.

Høyre og Frp deler mennesker inn i første- og annenrangs borgere: de som elsker innenfor og de som elsker på tvers av Europas grenser. Denne politikken ligner institusjonalisert rasisme, der den norske staten praktiserer et regelverk som forskjellsbehandler mennesker.

Paradoksalt nok er politikken på kollisjonskurs med partienes uttalte verdier. «Familien har en særstilling som samfunnets viktigste byggestein», kan vi lese i Høyres prinsipprogram. Eller Frps handlingsprogram: «For Frp er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid»

Det er forestillingen om den blendahvite familien regjeringen vil ta vare på. Det er denne som skal unntas offentlige reguleringer. Familier med medlemmer som har innvandret skal derimot reguleres, testes og begrenses.

Politikken speiles også i retorikken. Regjeringen og UDI snakker ikke lenger om familiegjenforening, men familieinnvandring. Det er ikke mennesker som er glade i hverandre og vil gjenforenes, men «innvandringsløgn» og «misbruk av norske goder» (Sandberg i Dagbladet 3.4.17). Mediene går langt på vei med på regjeringens premisser. En NTB-melding med tittelen «Forslag om at DNA-tester skal stanse juks med familieinnvandring» ble gjengitt i BT, Dagsavisen og Klassekampen, for å nevne noen.

Regjeringens innvandringspolitikk gjør familieliv til et gode forbeholdt europeere. Innvandrere blir omtalt som juksemakere. Det hele pakkes inn i en språkdrakt som skal få oss til å tro at det handler om å stoppe utspekulert innvandring fremfor faktiske mennesker med følelser og lengsler.

Sofie Marhaug, gruppeleder i bystyret for Rødt