Høyre har lite å tilby studenter på boligjakt
Studvest kunne ikke finne plass til dette svaret fra to Rødt-politikere, del av en debatt med Høyre om boligpolitikk. Vi publiserer det her siden vi synes det godt kan bli lest.
Tidligere denne måneden hadde vi et leserinnlegg på trykk her i Studvest, hvor vi løfter frem det skrikende behovet etter gode, billige og tilgjengelige studentboliger. Dette fikk nylig et tilsvar fra Høyre, som mente at å prioritere utbygging av studentboliger fremfor kjøpesentre og boligspekulasjon var «kunstig subsidiering».
Angående «kunstig subsidiering», så ringer det noe tomt fra et parti som under pandemien betalte utleiere for å holde boliger tomme. Representantene fra Høyre sier at private utleieboliger kan være et fint supplement til Sammen. Hadde virkeligheten vært at de kun var et supplement til en allerede godt utbygd studentboligsektor, hadde vi nok ikke debattert her. Men i likhet med under fattigdomsbekjempelse og helsesektoren, blir «supplement» brukt som en unnskyldning for mangel på handling. Problemet er at de private utleierne ikke er et supplement når studentskipnadene kun har boliger nok til å dekke rundt 13 prosent av behovet. Det er jo faktisk det motsatte av et «supplement», mer litt pynt på toppen av den kommersielle utleiekaken.
Et videre problem er at vi ser ut til å ha to svært forskjellige bilder av hvem de private utleierne er. Det er ikke den eldre bestemoren med en ekstra underetasje som hun leier ut for å spe på pensjonen som står for størsteparten av markedet. Hun er en forsvinnende liten del av markedet. Det private utleiemarkedet består hovedsakelig av noen relativt få eiendomsmagnater. Dette er aktører med alt annet enn leietagers beste som prioritet. Dette er store selskaper som presser lavlønnede ut av boligmarkedet, for å kjøpe opp leiligheter til utleie. Selskaper som Stios, Heimstaden, Nordisk Eiendom, Thon, Midgard Gruppen er de som står for størsteparten av markedet. Det er ikke mangel på eksempler på hvilken type utleiere dette er. Sider som Min drittleilighet gir et godt innblikk i hvordan det private markedet ser ut for et stort antall studenter. Selv har vi erfaringer med disse «drittleilighetene» fra utallige venner og bekjente, men også selv. Det er ikke disse selskapene man ønsker å sette sin lit til for å få løst studentboligkrisen.
Det tilbudet det store flertallet av utleieselskaper kommer med er ikke godt nok. Studenter flest har verken god nok oversikt over markedet eller råd til å velge og vrake i boliger. De fleste av oss har ikke all verdens inntekt, og må ofte ta til takke med det første (og tilsynelatende) beste vi finner. Det er ikke alltid enkelt å finne et godt sted å bo, da som vi allerede har skissert i begge innleggene våre, da det både er mangel på boliger og på seriøse aktører.
I et forsøk på å rydde opp i det private utleiemarkedet ble det foreslått et utleietilsyn i 2022, noe Leieboerforeningen har etterlyst i snart 20 år, men dette stemte Høyre ned. Er dette privat-offentlige samarbeidet de heier på? Private gjør hva de vil, og det offentlige holder seg for øynene? Det eneste andre offentlige private samarbeider vi kommer på er at det offentlig, betaler ut gjennom Lånekassen, som private utleie forsyner seg grovt av, da studentene ikke har noe annet valg.
Den ene av oss har også vært student i perioder hvor Høyre både har hatt makten nasjonalt og lokalt. Dessverre stod det ikke bedre til med situasjonen den gang heller. Det samme gamle problemene som vi har skissert stod da også. Vi er ikke noe imponert over Ap og Venstre nå, så et eventuelt forsvar får de stå for selv. Den samme tafattheten har vært der i flere tiår, og vært gjeldende mellom skiftende regjeringer og byråd. I beste tilfellet kan man håpe på økte almisser fra Lånekassen når regjeringene trenger å appellere til studenter – almisser som fort blir spist opp gjennom økte leiepriser.
Når det er sagt, så er ikke vi i Rødt helt mot offentlig-privat samarbeid. Rødt kan være private initiativ sine beste venner, men det spørs veldig hvem det kommer fra. Når høyresiden snakker om «private» er det oftere enn ikke «private kommersielle» de snakker om. De er studenter og unge for viktige til å legge livene i hendene til. De private Rødt støtter er de ideelle og selvstyrte organisasjoner, hvor drivkreftene bak arbeidet er å sørge for at folk har tak over hodet. Nettopp Sammen er et godt eksempel på en av disse. Et annet eksempel finner man i Stiftelsen Anker i Oslo, som ble etablert som et samarbeid mellom LO og NHO for å tilby gode, billige og sentrale boliger for studenter og lærlinger. Vi kan også vende blikket til autonome og selvstyrte prosjekter med sosial boligbygging som mål. Dessverre virker det ikke som det er disse type «private» initiativ høyresiden ønsker å støtte oppom. Når høyresiden snakker om private som løsning på studentboligkrisen, så er det private selskaper med egen profitt og vinning som motivator.
Avslutningsvis vil vi oppfordre et parti som søker byrådsmakt må slutte å omtale studentboligkrisen som en «dugnad». Som vi har sett under pandemien har begrepet «dugnad» blitt misbrukt som et synonym for unnlatelse og ansvarsfraskrivelse. Vi må heller begynne å se på studentboligkrisen som det den faktisk er: Et samfunnsansvar vi som politikere er ansvarlig for å løse.
Sunniva Andresdottir Vik og Henrik Madsen
Rødt Bergens 4. og 6. kandidat ved kommunevalget