Høyre forstår ikke hvordan det er å være fattig
Antall fattige øker i Bergen. Det er ikke så rart, når de som styrer byen ikke forstår hvordan det er å måtte velge mellom mat på bordet eller varme i huset.
Høyre-byrådet forstår rett og slett ikke hvordan det er å være fattig. Da er det kanskje ikke så rart at de både utsetter og omdøper handlingsplanen mot fattigdom. I en tid der prisen på renter, mat og strøm har skutt i været, og stadig flere sliter med å få endene til å møtes, skulle man tro at byrådet ønsket å satse på fattigdomsbekjempelse. Realiteten er det stikk motsatte.
Planen som tidligere het “Handlingsplan mot fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon”, skal nå hete “Plan for økt inkludering og arbeid”. Rødt er selvsagt helt enig i at samfunnet skal bidra til at alle som kan jobbe faktisk får seg en jobb. Men denne ensrettede angripelsen av fattigdomsproblemet hopper bukk over hvordan virkeligheten er for mange. Det er dessverre slik i dag at mange som er i jobb, likevel sliter økonomisk og har behov for matkasser, sosialhjelp og annen støtte for å få endene til å møtes. Akkurat slik som Jack som nylig stod frem i BT med sin hverdag. Da hjelper det lite at vi har et byråd som utelukkende vil bekjempe fattigdom med å få folk ut i arbeid.
Det blir også for dumt når Spurkeland i nevnte sak, kontrer kritikken av byrådets manglende tiltak mot fattigdom, med å vise til at de har digitalisert aktivitetskortet. Dette er et kort som skal sikre at barn og unge som vokser opp i familier som ellers ikke hadde hatt råd til å la barna dra på de samme aktivitetene som klassekammeratene, ikke faller utenfor. Men det hjelper lite å digitalisere kortet, når byrådet samtidig velger å kutte antall kort og dermed hvor mange barn som sikres deltakelse og inkludering.
Jeg tror også mange opplever det som lite tillitsvekkende når en byråd med millionlønn skyver "en stram kommuneøkonomi" foran seg når hun får kritikk for å utsette tiltak mot fattigdom. Dagens byråd freder notorisk sin egen millionlønn, bevilger seg selv egne goder (slik som nye dører), og sender samtidig regningen til innbyggere som faktisk trenger velferdsstatens sikkerhetsnett som mest.
Det er ingen skam å være fattig, men det er vår felles skam at fattigdommen i byen vår øker. Slik trenger det ikke å være - løsningene finnes. Det eneste som mangler er politisk vilje og handlekraft.
Mailiss Solheim-Åkerblom
Gruppeleder Rødt Bergen
Foto: Ihne Pedersen