Forskjells-krisen tar liv

30. mai la Folkehelseinstituttet fram dødsårsakstallene for 2023. 693 mennesker tok livet sitt i fjor. Det er det høyeste tallet siden 1988. 693 tapte liv, minst like mange familier sitter igjen med sorg og store spørsmål.

I NRKs Ekko hentet de inn spesialister for å undersøke hvorfor flere tar livet sitt. Ekspertene peker på større økonomiske problemer hos stadig flere som en viktig årsak. Mens store økonomiske problemer tidligere i all hovedsak har vært knyttet til mottakere av ytelser, er nå 18% av helt vanlige familier der begge er i jobb i store økonomiske vanskeligheter. Spesielt menn som havner i økonomiske problemer har en vesentlig høyere risiko for å ta livet av seg i tillegg til at menn har en generelt mye høyere risiko for selvmord enn kvinner.

Mange av dem som ringer inn til krisetelefoner snakker om store økonomiske problemer som en viktig årsak til at de ikke orker mer. Aggressive inkassobyråer, ågerrenter på kredittkort og forbrukslån, renteøkning og galopperende priser er viktige grunner til at folk ikke ser noen annen utvei enn å avslutte livet.

Det er på tide å sette foten ned. Selvmordstallene er uutholdelig smertefulle. Vi er nødt til å gjøre det lettere for folk å få økonomien sin til å gå opp. Her er noen gode tips til politikere både lokalt og nasjonalt som synes 693 tapte menneskeliv er altfor mange:

• Innfør makspris på strøm
  Økende og uforutsigbare strømpriser har gjort at veldig mange har en økonomi som går i minus altfor ofte. Det er ikke bare den høye prisen, men også uforutsigbarheten som gjør livet vanskelig for mange
• Sett ned rentene
  Det voldsomme rentehoppet de siste årene, kombinert med dramatisk økning i priser, har gjort at veldig mange sliter med å få økonomien sin til å gå opp. 
• Stopp dagligvaremonopolene
  Dagligvarebransjen er preget av noen få store aktører. Disse tar ut milliarder i profitt, samtidig som folk sliter med å sette mat på bordet. Monopolene må oppløses og vi må få reell konkurranse i bransjen.
• Øk ytelsene
  Sørg for at satsene for livsopphold og sosialhjelp er minst like høye som SIFOs veiledende satser for livsopphold.
• Stopp inkassobransjen
  Inkassobransjen er stadig mer aggressiv og pågående, og en gjeld på noen tusen øker fort til å bli helt uhåndterlig hvis du ikke er i stand til å betale og har utviklet “vinduskonvoluttskrekk”.
• Innfør rentetak på forbrukslån
  I dag kan enkelte aktører ha effektiv rente på over 50% på forbrukslån som folk tar opp i desperasjon og/eller sykdom. Det er grov utnytting av folk som må stoppes.
• Bolig til å leve med
  Mens bolig for boligeiere er blitt et “spareobjekt” er det i større og større grad et sort hull for alle som ikke kommer inn på “boligmarkedet”. Vi trenger regulering av profitt og prisvekst også her. 

Per Arne Flatberg
Medlem i Rødt Bergen Sentrum