Fordøm blokaden mot Venezuela

FNs spesialrapportør for Venezuela, juristen Alfredo de Zayas, sa i fjor at USAs sanksjoner mot Venezuela kan være forbrytelser mot menneskeheten (The Independent, 26. januar 2019).

Venezuela har opplevd en kraftig økonomisk nedtur siden 2013. Krisen hadde mye av sine røtter i nedarvede forhold og uansvarlig økonomisk politikk. Den ble så kraftig forsterket med oljeprisfallet i 2014. Venezuela får faktisk over 90 % av eksportinntektene sine fra olje.

Men en svært vanskelig situasjon har blitt mye verre som følge av USAs rolle. Den falmende supermakten har en lang tradisjon for innblanding i Latin-Amerika og støttet et mislykket kupp i Venezuela i 2002. Obama-administrasjonen innførte senere sanksjoner mot landet i 2015, angivelig for å ramme myndighetspersoner som er skyldige i menneskerettighetsbrudd. De anklaget usaklig Venezuela for å være en “uvanlig og ekstraordinær trussel” mot USA.

Rettsstaten og demokratiet er delvis satt ut av spill i Venezuela, og det har vært en svært dyster utvikling i årene under president Nicolás Maduro (2013-). Regjeringen bryter lover, og det finner sted stadige arrestasjoner og overgrep mot opposisjonelle. Regjeringen har også snikprivatisert bedrifter, og på flere områder brutt med den hovedsakelig positive sosiale utviklingen under forgjengeren Hugo Chávez (1999-2013). Men det finnes også en radikal og USA-støttet opposisjon som har angrepet de demokratiske institusjonene. Og det er slik at USA ikke straffer land som bryter menneskerettighetene i langt større omfang, f.eks. Saudi-Arabia og Israel. Sanksjonene handler derfor neppe så mye om menneskerettigheter, men at Venezuela utfordrer USAs interesser.

Det er heller ikke sant som Obama-administrasjonen påstod, at sanksjonene av 2015 bare rammet myndighetspersoner. Forsker Steve Ellner skriver at selskaper som GM og Kelloggs trakk seg ut av landet etter disse ble innført, og det ble vanskelig å få importert diabetesmedisiner.(1)

Sanksjonspolitikken ble imidlertid mye mer aggressiv under Trump. I 2017 innførte USA såkalte finansielle sanksjoner. Disse tiltakene hindret Venezuela tilgang til lån, investeringer og mulighetene for å reforhandle landets gjeld. Selv om oljeprisen tok seg opp igjen, fikk ikke Venezuela dratt nytte av dette, da sanksjonene sterkt bidro til en kollaps i oljeproduksjonen.

Landet hadde lite penger til å kjøpe mat og medisiner. Forskerne Mark Weisbrot og Jeffrey Sachs estimerte 40.000 dødsfall i 2017-2018 som følge av sanksjonene.

Dessverre ble det enda verre. I januar 2019 støttet USA opprettelsen av en parallellregjering under en alliert venezuelansk politiker, Juan Guaidó. Da Guaidós forsøk på å ta kontroll over landet ikke lyktes, innførte Trump-administrasjonen noe nær en blokade mot landet for å tvinge venezuelanerne til å akseptere en USA-vennlig leder. Trump-administrasjonen presset f.eks. India til å slutte å importere olje fra Venezuela, og Venezuela ble nektet kreditter også importert av basisvarer. USA beslagla også det venezuelanske statlige oljeselskapets mange eiendeler i USA, inkludert tusener av bensinstasjoner og flere raffinerier. Trump-administrasjonen fikk femti internasjonale banker og finansinstitusjoner til å fryse venezuelanske valutareserver (Deutsche Welle, 1. oktober 2019). Bank of England har beslaglagt Venezuelas gullreserver - et ran.

FN hindres i å drive nødhjelp i Venezuela, fordi USA blokkerer transaksjonene når de skal kjøpe medisiner til venezuelanerne, så snart det legges inn en bestilling (Deutsche Welle, 1. november 2019). Dette rammer pasienter med kreft og hiv. Strømbrudd har blitt svært vanlige, og sanksjonene har bidratt til dette (New York Times, 8. mars 2019). Strømmangelen gjør for eksempel at fabrikker må stenge og uten pumper får ikke folk rent drikkevann.

Trump-administrasjonen oversvømmer media med falske påstander om Venezuela. De kaller f.eks. landet for et «narkoregime». I følge USAs egne tall, er flere av deres egne allierte i Latin-Amerika, langt mer involverte i narkohandelen. (2) Påstandene brukes til å legitimere sanksjonene og kan i verste fall brukes til å legitimere en krig mot landet. Nylig prøvde leiesoldat-firmaet Silvercorp å kidnappe og muligens drepe president Nicolás Maduro. (3)

Koronapandemien rammer nå Latin-Amerika hardt. Norge kan potensielt være med å hindre at situasjonen i Venezuela utvikler seg til en humanitær katastrofe, noe som da ville være en konsekvens av USAs politikk som i FNs spesialutsending Alfred de Zayas kan sammenliknes med middelalderens beleiring av landsbyer. Men da må vår regjering tørre å si tydelig fra til USAs president Donald Trump og kreve at de dødelige sanksjonene blir opphevet.

Hvorfor vil ikke Erna Solberg gjøre det?

Uttalelse fra styret i Rødt Bergen, 11. juni 2020.

Kilder:

1. How Much of Venezuela´s Crisis is Really Maduro´s Fault?». Steve Ellner, Canadian Dimension, 14. April 2019.

2. “Beyond the Narcostate Narrative: What U.S. Drug Trade Monitoring Data Says About Venezuela”. Av Geoff Ramsey og David Smilde, WOLA, 11. Mars 2020.

3. “Letter and contract put Guaidó at center of failed Venezuelan raid to oust Maduro”, Miami Herald, 15. mai 2020.