En by for innbyggerne, ikke utbyggerne
Hvorfor kan ikke bystyret samle seg om å legge trafikken på Danmarks plass under lokk? Nå er det på tide å tenke stort.
Debatt om byutvikling graver seg raskt ned i detaljer. Det er krangling om byggehøyder. Stygg arkitektur. A- og B-områder i kommuneplanen. Byggesaksgebyrer. Alt dette er viktig. Men det er ikke nok.
Vi må våge å løfte blikket og tenke stort. Her er tre prinsipper vi i Rødt mener et bredt flertall i bystyret må samle seg om de neste fire årene.
1. Bymiljø foran bilkaos
For to år siden sa Rødt det åpenbare: Legg monstertrafikken over Danmarks plass under lokk. Den enorme trafikken har skapt problemer med luftkvalitet, folkehelse og nabolagstrivsel i 40 år. I sin tid bygget vi et enormt spagettikryss med tilhørende tunnel, med forutsetning om en bilbasert utbygging. Vi har kommet på bedre tanker siden 80-tallet. Nå er det på tide å ta hensyn til bymiljøet.
I vår kom rapporten som viser at det er mulig å bli kvitt trafikken på Danmarks plass. Da er det bystyrets ansvar å få det til. Om noen år forsvinner bilkaoset i Ytre Sandviken og i Eidsvåg. Det samme må vi gjøre for Danmarks plass.
2. Bygge rimelige boliger
Det spiller liten rolle om det bygges 500 eller 1000 nye boliger i året. Vi kan ikke bygge oss til lavere boligpriser i Bergen. Både kommunen og staten sitter på tomter. Disse må vi ikke selge til høystbydende, men heller bruke til fellesskapets beste. Vi må bygge rimelige boliger, på siden av det vanlige markedet.
Oppgaven er gigantisk. Heldigvis er det mulig. Vi har nemlig gjort det før, i mange tiår etter annen verdenskrig. Da kan vi få det til igjen.
Vi kan starte på Dokken. I stedet for en luksusbydel ved kaikanten, kan vi bygge rimelige boliger for vanlige folk. Det har Rødt foreslått, og det skal vi jobbe videre med de neste fire årene.
3. Ikke gi makten til utbyggerne
Private utbyggere ønsker ikke å bygge en god by. De ønsker heller ikke å bygge en dårlig by. De ønsker først og fremst å tjene penger. Det er en ærlig sak. Men det som er i utbyggernes interesse, er ofte ikke i fellesskapets interesse. Fagfolkene i plan- og bygningsetaten står ikke i veien. De forsvarer derimot interessene til innbyggerne.
Høyre vil kvitte seg med Byarkitekten, gjøre Bergen til en såkalt ja-kommune og en by som «spiller på lag» med utbyggere, ifølge programmet. Bergen trenger det motsatte. Innbyggerne må få mer å si, ikke mindre. Kommunen må ta et større ansvar for helhetlige planer enn i dag. Ved å lytte til naboer, beboere og fagfolk, blir byen som bygges bedre.
Og så må vi adressere elefanten i rommet. Vi må slutte å la Olav Thon holde byen som gissel. Nå vil byens kjøpesenterbaron bygge en byarena på byens indrefilet. Thon har vært svært lite samarbeidsvillig, og lagt beslag på byen ved å tviholde på bygarasjen. Nå vil han spise opp enda mer av byen vår. Hans byarena er ikke en arena som bygges på idretten eller kulturens premisser, men en arena som et kroneksempel på lite skånsom bebyggelse og som privatiserer byrommet vårt ytterligere.
Rødt vil gjerne rive bygarasjen, men vi vil heller ha grøntområder som er tilgjengelige for alle, og skånsom bebyggelse på dette området.
Så må bergenserne, de folkevalgte og de som faktisk skal bruke en byarena, idretten og kulturen, få legge føringene for en byarena, ikke byen kjøpesenterbaron.
Slik kan vi få en by for innbyggerne, ikke utbyggerne. Der vi tar vare på klima og natur, og bygger en by å trives i, ikke bare leve i.
Mailiss Solheim-Åkerblom, 1. kandidat Rødt Bergen
Marte Teigen, 3. kandidat Rødt Bergen
Innlegget har tidligere vært publisert i Bergensavisen.