Støtter helseministeren “munnkurv” i Helse Vest?

Jeg mener at der vi har kommet nå, har sentrale politikere et ansvar for å involvere seg i det som er i ferd med å gi katastrofale ringvirkninger for rusomsorgen i Helse Vest.

I Bergensavisen 08. september 2018 kan vi lese om et varsel som ble sendt inn kort tid før Kari Lossius og Eva Løvaas ble suspendert. Dette sendte Else-Marie Løberg, leder for avdeling rusmedisin i Helse Bergen, inn til Helse Vest. Altså, etter en åpen debatt om rusomsorgen i BA over sommeren, har leder for avdeling rusmedisin Helse Bergen levert et varsel med tittel “ Bekymring rundt prioritering og praksis i Bergensklinikken”. På spørsmål fra BA om hva mer som står i varselet, skriver administrerende direktør ved Haukeland Sykehus, at dette er konfidensielt. Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt det er åpent for faglige debatter i Helse Bergen og hvordan Helse Vest stiller seg til dette varselet? For ansatte i Helse Bergen må det etter dette oppleves svært skummelt å ha meninger om faget sitt i offentligheten, hvis man kan motta bekymringsmeldinger og disiplinære tiltak som følge av å ha engasjert seg det offentlige ordskiftet, på vegne av fagfeltet sitt. Det er en skadelig ukultur, som vi ikke er tjent med. Etter at Løberg selv skriver en kronikk i BA for å forklare bakgrunnen for hennes varsel, er det for utenforstående vanskelig å se hva som gir dette varselet legitimitet.

På den andre siden er det sendt en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte og fagfolk ved Bergensklinikkene, til styret i stiftelsen. Til dags dato har det ikke kommet frem noen formelle svar eller tilbakemeldinger på disse. Helse Vest kjøper tjenester av en stiftelse hvor viktige avgjørelser tas i et lukket styre. Demokratisk sett er dette et problem, når en så sentral del av rusomsorgen, er avskjermet fra transparens. Man skulle tro at et balansert utgangspunkt, med bakgrunn av faglige prinsipper var ivaretatt gjennom at ulike fakulteter sitter representert i stiftelsens styre. Fra utsiden er det vanskelig å se hvordan et slikt styre i en så anerkjent stiftelse, enstemmig kan støtte opp om direktør Ole Hopes vurdering om å suspendere fagdirektør Kari Lossius og klinikkleder Eva Løvaas, med de konsekvenser dette har for stiftelsens faglige arbeidsmiljø. Er det faglig etisk å suspendere ledere som følge av åpen debatt om faglige uenigheter i det offentlige ordskiftet?  Stiller Bergen Næringsråd, Medisinsk Fakultet, Psykologisk Fakultet og Høyskolen seg bak sine styrerepresentanter i denne vurderingen? Hvilke faglige vurderinger har styrets medlemmer lagt til grunn for disse suspensjonene? Psykologforeningens advokater kaller grunnlaget for suspensjonene for oppsiktsvekkende, og har varslet sak i arbeidsretten. Ole Hope har mottatt mye hard kritikk for sin fremtreden og sine mediestrategier, berettiget sådan for den som har fulgt med. Det faktum at styreformann går ut og kaller denne kritikken for “hets”, tyder på at vedkommende formann kanskje setter sine 250 000 kr. i styrehonorar høyere enn det faglige miljøet i stiftelsen han styrer.

I denne saken er det snakk om et fagmiljø bestående av over 300 mennesker som gjør en uvurderlig innsats for oppfølgingen av kanskje de mest sårbare menneskene i Bergen og omegn. Det er etter mitt syn en av våre viktigste samfunnsmessige oppgaver å sørge for at det offentlige ivaretar mennesker som står i fare for å ødelegge eller miste liv og helse. Et grunnprinsipp som synes å være totalt fremmed for direktør Ole Hope ved Bergensklinikkene. Direktørens primære prinsipp, later til å være den såkalte bunnlinjen: Pengene og det som kan telles. Ikke fagmiljøet og menneskene som trenger gode fagmiljøer. Det at han har ansatt konsulenter som skal ta seg av det administrative ved å slanke utgiftene, er i seg selv et paradoks. Det er tydelig at utgifter til dyre konsulenter, som skal drive HR og administrere ombygging og oppussing, går på bekostning av faglig forsvarlighet.

Kjersti Toppe, som sitter i helsekomiteen for SP på stortinget, stilte spørsmål om saken til Helseministeren, og han bekrefter det vi alle har visst hele tiden. De “varme sengene”, er praksis i alle helseforetakene. Å suspendere en fagdirektør som Kari Lossius med argumenter om svindel, når hun og de andre ansatte egentlig gjør en formidabel jobb som fortjener honnør, er så nedrig og uprofesjonelt at jeg såvidt finner ord for det hele. På spørsmål fra SV om hva helseminister Bent Høie vil gjøre for å bevare det anerkjente fagmiljøet ved Bergensklinikkene, svarer helseministeren ved å toe sine hender: “Situasjonen som nå har oppstått vil være et internt anliggende for styret ved Stiftelsen Bergensklinikkene.” Det gjør meg trist. Når man ser utviklingen i denne saken, er det tydelig at noe må skje raskt for å hindre at hele Bergensklinikkenes gode rykte ødelegges fullstendig. Så hvilken premisser legger vi som politikere til grunn for rusomsorg som er støttet med offentlige midler? Hvilken type offentlig sektor skal vi ha, og hvilke styringsprinsipper skal ligge til grunn?

Rødt ønsker en offentlig sektor som først og fremst ivaretar pasientenes ve og vel. Vi anerkjenner at dette best ivaretas gjennom en frontlinje av profesjonelle fagmiljøer og ansatte som føler fellesskap med pasientene. Ansatte som har tillit til ledelse og som opplever at arbeidsplassen er et sted man kan ytre faglige uenigheter uten frykt for represalier. Bergensklinikkene var et kjent for å være et sånnt sted ifølge Jens Ramfjord, psykolog ved Bergensklinikkene. I løpet av få uker, kan mye tyde på at dette er i ferd med å rakne fullstendig.  Ramfjord  sier i BT 7. september 2018: “- Enten går Ole Hope, eller så vil mange fagpersoner gå i stedet.” Den som har litt arbeidserfaring, vet at det finnes ekstremt gode arbeidsmiljø og det finnes arbeidsmiljøer som gjør deg syk. Dårlige ledere gir 50% større risiko for sykemeldinger.

Det er i hele samfunnets, Helse Vest og dermed regjeringen ved Helseminister Bent Høies interesse, at suspensjonene av Kari Lossius og Eva Løvaas trekkes tilbake som følge av ugyldig grunnlag. Det ville også være på sin plass om styret i stiftelsen, vurderte Ole Hopes avgang som direktør. For min del er det betenkelig at de ansattes representanter i styret ikke tar varsel fra ansatte i betraktning. De er ikke representert via AMU-ene og de tillitsvalgte ble ikke ble tatt med i prosessene rundt “omstillingen”, før Ole Hope braket løs i media med grove anklager mot egne underledere etter at de takket nei til tilbud om sluttpakker. Både psykologforeningen og FO er rystet over disse suspensjonene, og ringvirkningene av Ole Hope sin lederstil sender uheldige signaler ut i hele den offentlige sektor for omsorg. Helsevesenet er velferdsstatens bankende hjerte. Hvis nevnte typer styringsprinsipper, disiplinære tiltak, tellekanter og fryktkultur får slå rot, vil det fungere som en ondartet kreftsvulst i et av samfunnets mest vitale organer.

Helse og omsorg er utgiftsposter. Det er ikke et sted vi som samfunn skal tjene penger, det er et sted vi alle som samfunn, skal kunne komme som vi er og få hjelp når vi trenger det. Rødt ønsker et offentlig helsevesen, som i langt større grad prioriteres i de nasjonale budsjettene, og som ikke styres av foretaksmodellen eller New Public Management. Vi tror at effektivitet kommer via ledere som gir fagmiljøer autonomi og tillit, og som inkluderer fremfor å suspendere. Men dessverre ser vi at den ideologien som i sin tid brakte disse styringsprinsippene inn i offentlig sektor, lenge også har styrt de nasjonale budsjettene etter de samme prinsippene. Derfor satser man på ledere som ser tall, selv i institusjoner, som strengt tatt skal se mennesket først.

På vegne av humanistiske prinsipper og faglig etikk er dette en tid for heltemodig handling fra fagfolk med makt til endring, og med det vil jeg i aller største grad anbefale de nevnte fakultetene og høgskolen om å vurdere å bytte ut sine representanter i styret i Bergensklinikkene, med noen som setter faglig gangsyn foran blind lydighet.

Vi trenger et bankende og sunt hjerte, som kan holde samfunnets vitale organer i drift, da må vi støtte alle gode krefter som vil forebygge at ondartede svulster får slå rot. Derfor stiller Rødt følgende spørsmål om dette til byråden i dag: Vil byråden ta kontakt med disse institusjonene for å uttrykke sin bekymring og be dem vurdere om de kan ha noen påvirkningsmulighet i saken?

Jeanette Syversen

Leder Rødt Bergen