Det folkevalgte bystyret må ta makten tilbake
Vår folkekjære politiker Torstein Dahle hadde forrige onsdag sitt siste møte i Bergen bystyre, hvor han har hatt fast plass siden 1987. Her tar han et oppgjør med byrådsmodellen og det han kaller et sykt system.
Onsdag hadde jeg mitt siste bystyremøte. Etter 36 år i bystyret, 32 av dem som fast representant, vet jeg at i bystyret finnes det mange mennesker med et oppriktig engasjement for medmennesker og samfunn – på tvers av partigrensene. Men det politiske systemet som de må operere innenfor, er grunnleggende sykt.
Rødt og forløperen RV har vært motstander av byrådssystemet fra første stund, dvs. i snart 20 år. Det er et system som fremmer en slags politisk korrupsjon: Partiene selger sine prinsipper og standpunkter mot betaling i form av byrådsposisjoner. Ordet «korrupsjon» sikter til systemet, ikke til menneskene i systemet.
Når det forhandles om hvilke partier som skal danne byråd, sitter noen få mennesker bak lukkede dører og avgjør bystyrets standpunkter i viktige saker for de neste fire årene. Gjennom hestehandel på bakrommet avgjøres saker som bystyret etter loven skal avgjøre selv.
Det er ikke bare de som er i opposisjonspartiene som er tapere. Siden noen av de viktigste sakene er avgjort på forhånd, får byrådspartienes representanter rollen som stemmekveg. Det er nettopp det som er hensikten med byrådsforhandlingene. De skal munne ut i en avtale der en rekke viktige saker blir avgjort. «Vi har fått gjennomslag for ditt», sier det ene partiet. «Vi har fått gjennomslag for datt», sier det andre partiet. Men de sakene de har «fått gjennomslag» i, er saker som etter vanlige demokratiske prinsipper skal avgjøres av bystyret. Der sitter 67 folkevalgte. Det er de som er valgt for å behandle og beslutte om disse sakene. Nå får de fasiten presentert gjennom byrådets politiske plattform.
Byrådets sju medlemmer har det aller meste av den makten som de 67 folkevalgte skulle hatt. Byrådene behøver ikke å være folkevalgte en gang. Byrådsleder 2014-2015 Martin Smith-Sivertsen var ikke valgt til bystyret. Flere framtredende byråder opp gjennom historien har vært ikke-folkevalgte. Jeg sier ikke at de var udyktige, men de var ikke valgt av folket.
Det er faktisk heller ikke bystyret som velger byrådet, slik det var før. For at ordførervervet ikke bare skal bli møteledelse og klipping av snorer, er det nå ordføreren som utpeker byrådslederen og gir ham i oppdrag å sette sammen et byråd. Bystyret er degradert til bare å kunne kaste et byråd, ikke til å velge det.
De siste ukene har vi sett det igjen: I kampen om all denne konsentrerte makten selges prinsipper og standpunkter. Det står så mye på spill at folk og partier spenner bein på hverandre og dolker hverandre i ryggen.
Saken om bybanen skal gå over Bryggen eller i tunnel er et av de mest dramatiske eksemplene på hvordan byrådsmakten ødelegger den demokratiske behandlingen av en sak. Bystyret har «behandlet» saken i to runder 17. juni 2014 og 20. april 2016. Hver gang har saken vært avgjort på forhånd gjennom hestehandel om byrådsmakt. Bystyret har aldri hatt en reell, fri diskusjon på basis av best mulig utredning av fakta.
APs behandling av saken og dens fakta hadde førte til at AP i 2014 og fram til og med valget i 2015 var mot bybane over Bryggen. Det var et velbegrunnet standpunkt, forankret i partiet. Men når man har hestehandlet seg til å arbeide for det motsatte standpunktet i fire år, og fortsatt er bundet av den avtalen, kan man selvsagt ikke gå til valgkamp i 2019 på det man egentlig mener, og samtidig arbeide i byråd for noe helt annet.
Hestehandelstandpunktet har begynt å leve sitt eget liv, fristilt fra saklige argumenter som til og med valget i 2015 førte partiet fram til motsatt konklusjon. Også høyrepartiene posisjonerer seg da selvsagt i forhold til det, så de har nå ved valget sanket stemmer på å være mot bybane over Bryggen.
Vi er nå havnet i den helt absurde situasjon at det å være mot bybane over Bryggen liksom plasserer deg på høyresiden politisk. Med det som argument dytter og drar Harald Victor Hove og mediene tunnelpartiene SP, MDG og Rødt mot høyre. Rødt er selvsagt ikke med på det, men spesielt i SP har sterke krefter brukt det for å skape et trykk retning høyre internt i partiet.
Når beslutninger som vil prege byutviklingen og koster milliarder av kroner, blir til på denne måten, sier det seg selv at det stadig blir omkamper og manglende aksept for vedtak som er gjort.
Det er mange andre eksempler på hvordan kampen om byrådet og all den makten som følger med, river i stykker den saklige debatten der folkevalgte får ta standpunkter basert på deres egen og partiets egentlige oppfatning.
«Hva er vitsen med å stemme? Det er jo bare humbug», sier mange. Politikerforakten sprer seg. Og det er faktisk all grunn til å forakte et spill som river sakene ut av det folkevalgte bystyret og avgjør dem over hodet på velgerne, over hodet på de folkevalgte.
Forholdene bare roper etter en konklusjon: Byrådssystemet har spilt fallitt. Det folkevalgte bystyret må ta makten tilbake!
Torstein Dahle
Tidl. bystyrerepresentant Rødt