Bergen kommune må bekjempe forskjells-Norge

De siste ti årene har den økonomiske ulikheten i Norge økt med 14 prosent, ifølge statens eget tekniske beregningsutvalg.

Når Rødt påpeker dette, når vi snakker om forskjells-Norge, blir vi ofte møtt med at dette ikke er så farlig. At noen blir rikere, betyr jo ikke at andre blir fattigere: trickle-down economics!

Mye kan likevel tyde på det motsatte, at når noen blir rikere, så blir andre fattigere. Når dagens regjering prioriterer skattelettelser og samtidig neglisjerer eller til og med kutter i velferden, fører de en aktiv politikk for å øke klasseforskjellene.

Statistisk sentralbyrå justerte denne måneden tallene sine for 2016, og konkluderte med at reallønnsinntekten – altså inntekten til vanlige arbeidstakere i Norge – har gått ned.

Andre tall som tyder på at noen blir fattigere mens andre blir rikere, er den såkalte barnefattigdommen, eller rettere sagt: fattigdommen. For barn blir kun fattige når deres foreldre er fattige. De ferskeste tallene viser at nærmere 100 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Hvorfor snakker jeg så om forskjells-Norge når jeg skal presentere Rødts alternative budsjettforslag i Bergen kommune?

Jo, for det første fordi klasseforskjeller er like aktuelle i Bergen som noe annet sted. Det viser levekårsundersøkelsen som ble lagt frem for et år siden.

Og for det andre, så er det i kommunene vi kan gjøre noen av de viktigste grepene for å bekjempe de økende økonomiske forskjellene.

Kommunene står for noen av våre grunnleggende velferdsordninger. I kommunene er det universell og gratis utdanning, som ikke bestemmes av foreldrenes lommebok. Kommunene leverer tjenester til eldre og pleietrengende. Kommunene etablerer og driver offentlige sykehjem. I tillegg er kommunene involvert i en rekke andre ordninger som kan bidra til å utjevne forskjeller, så som barnehager, barnevern, tjenester for funksjonshemmede osv.

Derfor er velferdsstaten i krise når kommunene blir underfinansierte. Parallelt med at kommunene får stadig flere arbeidsoppgaver, fører regjeringen en politikk som i praksis gir mindre inntekter til kommunene.

I Rødts forslag til budsjett ønsker vi å vise frem noen av de behovene kommunen faktisk har, og hvordan vi kan intensivere arbeidet mot forskjeller og fattigdom. Rødt vil ikke godta regjeringens sparepolitikk, slik byrådet langt på vei gjør i dag.

Rødt vil heller ikke godta at kommersielle interesser får snylte på fellesskapsløsningene våre, enten direkte – gjennom offentlig finansiering, eller mer indirekte – ved at kommunen rett og slett overlater oppgaver til det kommersielle aktører. I en kommune, styrt av blant andre Arbeiderpartiet, hadde vi håpet at byrådet gjorde en enda større innsats for å styrke fellesskapet fremfor å la pengeinteresser få herje fritt.

Men i Bergen er 70 % av barnehagene private; private aktører forsøker å ta over oppgaver innenfor barnevern; og kulturskolen i Bergen har så lang ventetid, at det har blitt opprettet en privat kulturskole for de barna som har rike nok foreldre til å betale seg forbi den kommunale køen.

Dette er ikke godt nok. Rødt peker i vårt alternative budsjett på hvordan Bergen kommune faktisk kan dempe ulikheten og den urettferdigheten som dagens kapitalistiske økonomi innebærer.

Jeg vil raskt peke på noen områder som er særlig viktige i denne sammenhengen:

1. Å styrke barnevernet – kvantitativt OG kvalitativt.

2. Å gjøre barnehage og SFO til universelle, offentlige ordninger.

3. Å styrke de spesialpedagogiske tjenestene – disse er systematisk underfinansierte.

4. Å utvide kulturskolen for barn og unge, og å gjøre denne gratis. (Bergen ligger på 392. plass på en rangering over landets kulturskoletilbud.)

5. Å styrke tjenester for utviklingshemmede og mennesker med funksjonsnedsettelse. Rødt registrerer at byrådet har tatt noen grep på dette området i siste liten, men vi godtar ikke at disse tjeneste konstant trues med kutt i budsjettforhandlinger år etter år.

6. Å gjeninnføre 80-prosentregelen: Bergen kommune har hatt en praksis hvor vi faktisk har sikret et minimum for de med aller dårligst økonomi i byen vår. I en tid med økende økonomiske forskjeller er det nok en gang på tide å ta slike grep.

Hele budsjettforslaget kan du lese her.