Appell for Palestina 20. januar

Det pågår et folkemord. Et folkemord verdens ledere bare sitter og ser på. Verden kan gjøre mer. Norge kan gjøre mer. Norge MÅ gjøre mer.

Det blir sagt at dette er vanskelig konflikt. Dette er ikke en vanskelig konflikt. Dette er ikke en konflikt med to likeverdige parter. Dette handler om en okkupant og en okkupert part over mange år. Og siden oktober har dette utartet til seg intet annet enn et folkemord.

25 000 mennesker er drept. Over 10 000 barn. Det er 1 % av alle barn i Gaza. Størsteparten av befolkningen er på flukt. Det finnes ingen trygge steder lengre. Og for hver dag som går, blir stadig flere skadet, traumatisert og drept.

For noen er dette kanskje bare tall. Men et menneske er aldri bare et tall. Dette er mennesker som meg og deg, med familie, venner, drømmer og ønsker for fremtiden. Det er journalister og leger og mødre og fedre og barn - som alle hadde et navn og rett til liv, frihet og sikkerhet - akkurat slik menneskerettighetenes artikkel 3 slår fast. Men dette har Israel frarøvet alle de drepte og hele den palestinske befolkningen. Og verden sitter bare og ser på at dette skjer.

For hver gang bombene faller, blir verden mørkere og mørkere. Vi øynet kanskje et håp i alt dette mørke, da Sør-Afrika klaget Israel inn for FN-domstolen for folkemord, men fremdeles tar mange av verdens ledere avstand fra anklagen og den norske regjeringen er tause.

Både Norge og store deler av den vestlige verden tok umiddelbart grep etter Russlands folkerettsstridige og brutale angrepskrig mot Ukraina. Istedet for å innføre og jobbe for lignende tiltak for å stanse det pågående folkemordet, belønnes nå de israelske krigsforbryterne med våpen fra våpenselskapet NAMMO - som er eid av den norske staten.

Vi øynet kanskje en mulighet for å få til endringer da Stortinget begynte sin behandling av et forslag om straffetiltak mot alle israelske ledere og individer som er involvert i de pågående forbrytelsene - men så langt har ingen av forslagene flertall. Det er helt surrealistisk. Men det er ikke for sent å snu. Stortinget skal stemme over denne saken 1. februar.

Så vår jobb de neste to ukene må være å legge press på alle partiene på Stortinget for å få dem til å forstå: dette er ikke en vanskelig konflikt. Dette er et folkemord. Hvilken virkelighet er det vi egentlig lever i, når norske våpen blir brukt til å drepe barn? Det er dette politikerne nå må forstå. For hver dag vi lukker øynene for grusomhetene som utspiller seg, går enda flere liv tapt.

Men heldigvis er vi mange som løfter stemmene for å protestere. Som står sammen for å vise solidaritet. Og hvis ikke regjeringen og de andre partiene som vil avvise forslag om straffetiltak mot Israel ikke har fått det med seg, så sier jeg det igjen: undersøkelser viser at det er langt flere i dette landet som er positiv til boikott av Israel enn dem som er i mot. Så hva venter dere på?

Takk for at dere er her, dag etter dag, for å stå sammen. Vi skal stå sammen helt til bombene stopper å falle. Vi gir oss ikke før vi ser et Fritt Palestina!

Foto: Fauzia Hussain-Wiik, LO i Bergen og Omland