VI AKSEPTERER IKKE KONSPIRASJONSTEORIER OG HAT – SIAN UT AV BERGEN!

Sommeren 2011 leste jeg den norske, hvite, den gang selverklært kristne terroristen, med daværende navn Anders Behring Breivik, sitt «manifest» 2083 – A European Declaration of Independence.

Tallet i ittelen, 2083, refererer til 400-årsjubileet for slaget i Wien i 1683, der den tysk-polske alliansen gjorde slutt på den osmanske beleiringen av byen, og slik dannet grunnen for det habsburgske riket.

Referansen inngår i den norske terroristens konspiratoriske forestilling om at islam skal ta over Europa og Norge, godt hjulpet av kulturmarxister og andre innvandringsliberale krefter, og at det følgelig er nødvendig å stoppe islamiseringen av Norge og Europa slik europeerne angivelig gjorde den gangen i 1683.

Disse tankene – dette manifestet – er stort sett klipp og lim fra skikkelser som bloggeren «Fjordman» og den amerikanske terroristen vi kjenner som «Unabomberen».

Den gangen for syv år siden var tankegodset like fullt fremmed for meg: Fjordman var en marginal skikkelse, og Eurabia-teorien hadde ikke fått særlig innpass i den norske offentligheten.

Da jeg leste manifestet på nytt igjen en søvnløs natt i vår, var – til min forferdelse – ikke disse tankene så fremmedartede lenger. Fortellingene om hvordan innvandrede muslimer og islamsk ideologi vil ta over Europa og Norge er fortellinger jeg blir utsatt for i det daglige. De florerer i kommentarfeltene, på Facebook og Youtube, og på nettsider som Resett og Document.no. Også tradisjonelle medier og institusjoner har bidratt for å gi konspirasjonsteoriene vinger å fly med: Redaktørene for Resett og Document.no slippes til i Dagsnytt 18 – som om de var vanlige samfunnsdebattanter – og i 2013 fikk den nevnte Fjordman økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Dette er dårlig nytt for det norske demokratiet. Konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer er farlige. For, som flere har pekt på i etterkant av 22. juli, så kan hatefulle ord lede til hatefulle handlinger. I beste fall er dette tankegodset dumt og latterlig. I verste fall er det dødelig.

Når redaktørene i Resett og Document.no i fullt alvor snakker om kulturkrig mellom islam og såkalte norske verdier, så må man jo spørre seg: Hvis krig er beskrivelsen av den norske offentligheten, hvilke virkemidler vil man da tillate seg å bruke?

I dag er Stopp islamiseringen av Norge, SIAN, i byen vår. Og de er ikke det grann bedre enn konspiratorikerne jeg allerede har referert.

SIAN fremfører den samme virkelighetsbeskrivelsen og den samme «konspiranoia» fortellingen som Breivik og Fjordman. Et av deres styremedlemmer skriver på deres nettsider at «vår vestlige sivilisasjon – som kulturmarxistene i mediene og de invaderende islamister hater like mye –» er truet blant annet av «folkefiender som Jonas Gahr Støre», og slenger i samme artikkel ved en tribute til selveste Fjordman.

Den såkalte folkeopplysningen som SIAN hevder de bedriver, er en spredning av de samme vrangforestillingene som Norges dødeligste terrorist i sin tid abonnerte på.

I dag samles vi for å si at nok er nok. Vi finner oss ikke i at dette livsfarlige tankegodset skal bli behandlet på lik linje med andre ytringer i det offentlige ordskiftet. Vi vil ikke at disse menneskene skal få stå på stand midt i byen vår, på Festplassen, og spre konspirasjonsteorier og hat. Dette er ikke greit; dette er farlig.

Selv hevder grupper som SIAN at de ikke er rasister fordi de snakker om religion – og ikke om rase. Vel, til det vil jeg bare si at rasisme aldri har handlet om rase: Rasisme handler om hat.

Det gjorde det på 1800-tallet; det gjorde det på 30- og 40-tallet; og det gjør det også i dag.

Jeg vil til og med hevde at rasisme ikke en gang handler spesielt mye om frykt. Ofte snakker vi om fremmedfrykt og islamofobi når vi skal forklare fenomener som SIAN. Greit nok. Men hvis du er redd for noe, så holder du deg unna det du er redd for. Du oppsøker ikke det fremmede for å skjelle det ut på åpen gate. Du sender ikke hatmeldinger til edderkoppen du har en fobi mot.

Jo mer jeg leser og hører fra grupper og enkeltpersoner i kommentarfeltene, på SIANs hjemmesider, eller på radioen for den saks skyld, jo mer overbevist blir jeg om at det for disse menneskene ikke dreier seg om å være redd for noeeller noen eller om å lide av en fobi. For disse folkene dreier det seg om å hate.

Jeg ønsker meg en verden med mindre hat. Jeg ønsker meg en verden med mer fred og solidaritet. Og en måte å forandre verden på, en måte å få mindre hat og mer fred på, er å begynne her og nå. I Bergen. I dag. Med at vi sier nei til hatefulle konspirasjonsteorier, nei til rasisme fordekt som «kulturkrig», og ja til samhold og solidaritet.

Takk til fellesskapet som står opp mot hat og rasisme! Takk til dere!