Forsvar abortloven!

Vi samles i dag for å si ifra om at kvinners reproduktive rettigheter ikke skal være et forhandlingskort mellom regjeringen Solberg og KrF. Vi aksepterer ikke at konservative krefter i disse to partiene skal bestemme over kvinners kropp – mot flertallet av kvinners viten og vilje.

Og dette er ikke første gang vi samles for å markere en slik motstand. I 2014 demonstrerte tusenvis av norske kvinner mot regjeringens forslag om å innskrenke retten til selvbestemt abort, gjennom å innføre den såkalte reservasjonsretten for leger. Vi klarte å stoppe dem den gangen, og det håper jeg at vi klarer igjen.

For vi lever i en farlig tid der høyrepopulister så vel som høyreekstreme krefter i land som USA, Brasil og Polen – for å nevne noen – har tatt makten og bruker denne makten til å sette kvinners liv, helse og rettigheter på spill.

Hva kan vi gjøre for å motvirke denne tendensen?

Jo, vi er nødt til å protestere og demonstrere mot hvert eneste forsøk på å innskrenke våre rettigheter.

For hadde Erna Solberg virkelig brydd seg om at vi skal få flere barn, så har jeg en liste med bedre forslag til hvordan hun kan legge til rette for dette: hun kan øke barnetrygden, gi oss gratis barnehage og SFO, og hun kan innføre en mer sosial boligpolitikk. Men, for Solberg handler ikke dette om å gi kvinner trygge økonomiske rammer, det handler om å beholde statsmakten. Regjeringen Solberg er maktsyk, og den er i all vesentlighet en trussel mot flertallet av norske kvinner.

Forrige uke var det 150 år siden den norske kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født. Hun er kjent for å ha gått i bresjen for å forsvare og arbeide for å bedre kvinners seksuelle helse og reproduktive rettigheter her i landet. Derfor vil jeg avslutte appellen min med å sitere fra hennes foredrag om «Moderskapets frigjørelse» som hun holdt i 1915. Man skulle tro at det ikke er nødvendig å gjenta hennes over 100 år gamle argumenter, men det er altså dessverre det.

Hun skriver:

»Er da vi kvinner en stum og ubevisst naturgrunn uten sjel og personlighet, ut av hvilken man øser liv på en automatisk måte, underlagt betingelser som vi ikke selv kan råde over, som vi ikke bør ha noen mening om eller innflytelse på? Og er barnets vel oss en likegyldig og uvedkommende ting?»

Spørsmålene er like prekære som de er retoriske den dag i dag. Kampen fortsetter!